Da jeg var 12 år gammel så prøvde jeg å søke etter vann ved å bruke en y-formet kvist. Min voksne onkel lærte meg hvordan. For ikke å bli påvirket av mine egne gjetninger gikk jeg over åkerlappen med øynene lukket.Så har vi pinnejegerne som stort sett finner vann når de leter alene. Lenge nok.
Da skjedde noe forunderlig; idet jeg gikk over et lite område ( ca. 1 meter bredt) av jordet vrengte pinnen seg nedover, for deretter å vrenge seg rett oppover i ytterkantene av samme område.
Nå kan man jo tro at det var jeg selv som vridde på denne pinnen, men det som skjedde var at pinnen slo så kraftig ut at den vridde seg inne i barken. Det var ingen sjangs for at jeg kunne holde igjen. Nå må jeg tilføye at dette var om våren, og grenen var full av sevje.
Og jeg hadde ingen agenda med hensikt å overbevise innbarka skeptikere i et parapsykologisk forum heller. Min onkel var allerede en overbevist troende (nei, ikke en kristen).
Ok, vi begynte aldri å grave for å sjekke om jeg hadde funnet en vannåre. Men kreftene som jeg hadde fått frem funket ihvertfall bra.
Poenget mitt er at du kanskje bør ta stilling til hver enkelt sak..... sak for sak. Men du må kanskje teste 99 saker for å finne den som virkelig har noe for seg. Og kanskje man må ha et åpent sinn som et lite barn for paranormale fenomener. :mozilla_wink:
