Fakta, teori & skepsis ⇒ Kunnskap om det paranormale ender?

[SvartMagi]

Er det bare jeg som føler at jo mer jeg studerer paranormale fenomener, jo mer skeptisk blir man? Jeg snakker ikke kun om skeptiskhet til svindlerne som vi alle vet finnes, men absolutt alt. Når man ikke vet noe om det overnaturlige og paranormale fenomener så virker det så lett å tro på, siden det er så overbevisende. Men er det det?

For min del har jeg mistet troen på omtrent alt som er av klarsynte.

Mennesker med evne for telekinese har aldri under noen omstendigheter klart å bevise sine evner til tross for ethvert internett-forum har brukere som påstår at de har disse evnene.

Ut av kroppen opplever er med all sannsynlighet lucide drømmer. Nær døden opplever faller i samme kategori. Enkelte opplever ikke dette heller selv om de er kliniske døde og våkner opp igjen. Isåfall må vi ta høyde for at de ikke har en sjel. All min erfaring og all seriøs forskning sier det samme: Det er kun hjernen som virker inn.

Så har vi pinnejegerne som stort sett finner vann når de leter alene. Lenge nok.

Ouijabrett som ikke funker siden all testing av det brettet med bind for øynene viser at det ikke kommer 1 vettugt ord ut av det.

Spøkelsesbilder som stort sett er støv eller ingenting. Ofte ingenting. Stort sett er dette en kjempekontrast når vi hører bildettageren forklare selv. Det sier veldig mye om tro.

Så har vi medier som faktisk ikke får frem mer info enn man det "klienten" gir fra seg. Teller man treff og bom snakker man faktisk om statistikk og selektiv hukommelse.

Så konklusjon. Jeg blir mer og mer ateist for hver dag som går. Økt kunnskap gir rett og slett mindre tro på at det finnes en annen verden. For det er jo sannheten vi leter etter. Og jeg kan ikke være så blind at jeg fornekter mine erfaringer. For det er det som er å være åpen.

Så er det ikke helt sånn at jeg ikke tror på noe. Jeg har noen teorier og erfaringer som er meget viktig for meg, men de faller helt utenom det som diskuteres på dette forumet, men det forundrer meg stort at troen på det paranormale og overnaturlige stort sett handler om de emnene jeg ramset opp i begynnelsen. Det er jo de verste emnene. Det er en debunked blindvei.

So please, fortell meg veien videre.....

[David Skywalker]

Ut av kroppen opplever er med all sannsynlighet lucide drømmer. Nær døden opplever faller i samme kategori. Enkelte opplever ikke dette heller selv om de er kliniske døde og våkner opp igjen. Isåfall må vi ta høyde for at de ikke har en sjel. All min erfaring og all seriøs forskning sier det samme: Det er kun hjernen som virker inn.

Slik forskning kan ikke være seriøst - se på dette blant annet:

http://www.near-death.com/evidence.html

Bevisstheten lever selv om man er klinisk død(hjernen fungerer ikke da.....).

Og å skille mellom ut-av-kroppen og lucide drømmer er også en annen ting. Men de går også om hverandre - i hverandre. Det har også noe med hverandre å gjøre - og sier det av egen erfaring.

Du har bare tatt opp små brøkdeler av alt som er paranormalt. Hva med å utvide horisonten? Erfaring og tro går hånd i hånd som jeg ser det ang det åndelige - paranormale. Det handler om å bli mer interaktiv med det åndelige. Jevnlig meditasjon kan være en ting. Det handler også mye om tålmodighet og selvdisiplin og ikke forvente seg for mye. Så vil man åpne seg mer og mer for det åndelige - paranormale. For meg er sjamanisme en naturlig vei for meg ang å være åndelig interaktiv. Urgamle metoder og verktøy for å åpne opp for healing,ekstase og kraft - det åpner opp dører til kunnskap og visdom fra våre forfedre blant annet. Trommer og plantehjelpere er blant verktøyene.

Å være interaktiv med det åndelige handler om å stole på seg selv og sine erfaringer. Og at det er møysommelige prosesser i bildet. Ting tar tid. Healing og renselse av sine sår fra fortiden er en veldig viktig ting å jobbe med om man skal bli mer interaktiv med det åndelige - paranormale.

[SvartMagi]

Ut av kroppen opplever er med all sannsynlighet lucide drømmer. Nær døden opplever faller i samme kategori. Enkelte opplever ikke dette heller selv om de er kliniske døde og våkner opp igjen. Isåfall må vi ta høyde for at de ikke har en sjel. All min erfaring og all seriøs forskning sier det samme: Det er kun hjernen som virker inn.

Slik forskning kan ikke være seriøst - se på dette blant annet:

http://www.near-death.com/evidence.html

Bevisstheten lever selv om man er klinisk død(hjernen fungerer ikke da.....).

Og å skille mellom ut-av-kroppen og lucide drømmer er også en annen ting. Men de går også om hverandre - i hverandre. Det har også noe med hverandre å gjøre - og sier det av egen erfaring.

Du har bare tatt opp små brøkdeler av alt som er paranormalt. Hva med å utvide horisonten? Erfaring og tro går hånd i hånd som jeg ser det ang det åndelige - paranormale. Det handler om å bli mer interaktiv med det åndelige. Jevnlig meditasjon kan være en ting. Det handler også mye om tålmodighet og selvdisiplin og ikke forvente seg for mye. Så vil man åpne seg mer og mer for det åndelige - paranormale. For meg er sjamanisme en naturlig vei for meg ang å være åndelig interaktiv. Urgamle metoder og verktøy for å åpne opp for healing,ekstase og kraft - det åpner opp dører til kunnskap og visdom fra våre forfedre blant annet. Trommer og plantehjelpere er blant verktøyene.

Å være interaktiv med det åndelige handler om å stole på seg selv og sine erfaringer. Og at det er møysommelige prosesser i bildet. Ting tar tid. Healing og renselse av sine sår fra fortiden er en veldig viktig ting å jobbe med om man skal bli mer interaktiv med det åndelige - paranormale.

Små brøkdeler?
Nevn noe annet paranormalt som ikke inngår i noe av det jeg nevnte over?
Jeg har utvidet horisonten i mange år og jeg stoler på meg selv og min egen erfaing og konklusjonen er tydeligvis ikke lik din, men skal man ikke tro på seg selv?

Jeg mediterer hver dag jeg og det har absolutt sin nytte, men åndelig...? Tvilsomt.
Husk at når man havner i en tro-syklus så forsvinner objektiviteten ergo troverdigheten.
Jeg forholder meg nøytral. Jeg tolker ikke hendelser i kontest av noe åndelig, for jeg har ikke sett det åndelige. Hvis man allerede forventer en åndelig opplevelse, basert på tillært tro, så blir det uvitenskapelig. For vi kan vel være enig i at selv åndelighet er vitenskap. Alt er fysisk og alt er vitenskap.

[madjava]

Føler nok ikkje at eg vert meir skjeptisk, da eg sikkert er skjeptisk så det holder. Men det at eg ikkje finner bevis for det "mange" opplever, har hittil bare ført med seg at eg nytter alle sjanser til å få oppleve noko paranormalt osv.

Tanken om at mennesker opplever noko paranormalt fordi det er hjernen som skaper desse inntrykka, kan være like god forklaring som noko anna.

Ein ting er jaffal sikkert, vi mennesker er så flinke til å manipulere oss sjølve at vi kan med enkle grep forvandle alt det negative til noko positivt. Problemet er vel heller å greie å gjere dette på ein balansert måte som ikkje ender opp i eit fanatisk syn på virkeligheten.

Økt kunnskap viser at det forsatt er mykje som ikkje er godt nok dokumentert eller forska på. Problemet er å få midler til noko av denne forskninga, gjerne fordi eit allment og innarbeidd syn tilseie at det er unødvendig sløsing med midler.

Generellt sett vil nok ikkje så mange la seg rive med i ein slik diskusjon, fordi åpenhet ikkje handler om å komme nærmare sannheten, men heller handler om å få tru det ein sjølv føler er den erfaringsmesige sannhet, som dermed ingen kan rokke ved, sia dette er sjølvopplevd.

Åpenhet burde vel være å kunne sjå fleire mulige svar/alternativ/løysingar på ein paranormal hendelse, i staden for å låse seg til noko ein ikkje kan bevise?

[TrappedSoul]

Måtte nesten le litt når jeg las dette siden jeg er veldig uenig med omtrent alt du sa SvartMagi. Men jeg gidder faktisk ikke fortelle deg hvorfor heller, men tror du har gjort lite "forskning" på ut av kroppen opplevelser hvis du tror at det er lucid dreaming.

[SvartMagi]

Måtte nesten le litt når jeg las dette siden jeg er veldig uenig med omtrent alt du sa SvartMagi. Men jeg gidder faktisk ikke fortelle deg hvorfor heller, men tror du har gjort lite "forskning" på ut av kroppen opplevelser hvis du tror at det er lucid dreaming.

Uff. Hva vet du om min erfaring. Jeg har mange år på baken med dette her. Lucid dreaming og ut av kroppen opplevelse er det samme. Sannsynligvis. Kanskje det ikke er det, men opplevelsen er prikk lik. 100%. DVS, egentlig finnes det ikke ut av kroppen opplevelse, bare drømmer i forskjellige bevissthetsgrader.

Men hvis du er så sikker i din sak kan du bare ta deg en tur ut av kroppen og observere noe som skjer et annet sted på akkurat samme tid og vips så har du bevist det. Du kan tilogmed bli rik av det. Foreløpig har ingen gjort det. Men kjære deg, fortell meg da. Hva slags skjult kunnskap du sitter inne med som er så hemmelig at du ikke kan dele det med andre.

[TrappedSoul]

Men hvis du er så sikker i din sak kan du bare ta deg en tur ut av kroppen og observere noe som skjer et annet sted på akkurat samme tid og vips så har du bevist det.

Jeg øver på det ja, men kan ikke bare ta å gjøre det, må jo lære (mestre) det først.

Blir bare provosert av at du sier at:

egentlig finnes det ikke ut av kroppen opplevelse, bare drømmer i forskjellige bevissthetsgrader

Når det finnes MANGE folk som har vært ute av kroppen sin og sett ting som virkelig har skjedd, ting som dem senere har undersøkt og stemte slik at dem vet at det ikke bare var fantasi. Ikke bare det heller, men også folk som har møtt hverandre mens dem astralreiste osv.

Er helt enig med deg, det finnes manglende beviser og bevisene som finnes er veldig utilgjengelig, men det beviser ikke at det ikke er ekte.

Uff. Hva vet du om min erfaring. Jeg har mange år på baken med dette her.

Vet ikke mye om den, men jeg har erfaring selv også, kjenner folk med erfaring, og har hele livet mitt hatt interesse for slike tema og finner ut alt jeg kan om slikt. Og min mening er da ikke helt lik din, men nei, jeg skal ikke si at min er mer verdt enn din.

[kaja43]

Det er flott at sånne diskusjoner som dette kommer opp. Mange trenger litt mer
skepsis. Alt for mye slukes rått bare forde en eller annen kjent person har sagt
eller skrevet det.

Min teori om dette med å gå fra å tro på alt til å bli veldig skeptisk er at dette
er en sunn og god åndelig utvikling. Når vi begynner å åpne for den andre siden
så synes vi dette er spennende og vil oppleve alt, og helst se med det blotte øyet,
få kontakt med ånder ol. Gjøre ting som kan "bevises". Der blir vi om vi kun jobber
utover, forde åndelig utvikling handler om å jobbe lenge og målrettet innover. Det
er der svarene ligger. Etter en stund forstår vi at dette er kun en bitte liten del, at
det meste er synsing og ting skapt i egen fantasi. Da blir det tomt og lite givende.
Vi vet det er en mening med det vi gjør, men at det er noe annet enn dette jaget
etter opplevelser, å vise andre at en kan noe eller hjelpe andre med sine "evner" forde
en vil det selv. Når du kommer dit, det er da du virkelig kan begynne å jobbe mot det
åndelige. Det er da sjelen er iferd med å komme igjennom og vise deg veien. Veien til å bare være, uten å ønske at du skal oppleve eller bevise, uten å ønske å hjelpe for å få
en egen tilfredstillelse. Når du kommer dit er bevis irrelavant forde du bare er i det. Du har ingen ønsker om og overbevise noen om noe, du ønsker kun at de skal kunne komme dit at de kan oppleve denne indre roen og tryggheten som du vet er der for alle.
Og da åpner alt seg for deg. Du får alt dette som folk kaller "evner" men som for deg ikke
er noe annet enn en del av deg selv. Ingenting å rope ut, om akkurat som at du kan se det som er rundt deg med øyenene og det er en selvfølge vil det å kunne se med de andre sansene være like naturlig.

[Xirque Z'dataan]

Måtte nesten le litt når jeg las dette siden jeg er veldig uenig med omtrent alt du sa SvartMagi. Men jeg gidder faktisk ikke fortelle deg hvorfor heller, men tror du har gjort lite "forskning" på ut av kroppen opplevelser hvis du tror at det er lucid dreaming.

Uff. Hva vet du om min erfaring. Jeg har mange år på baken med dette her. Lucid dreaming og ut av kroppen opplevelse er det samme. Sannsynligvis. Kanskje det ikke er det, men opplevelsen er prikk lik. 100%. DVS, egentlig finnes det ikke ut av kroppen opplevelse, bare drømmer i forskjellige bevissthetsgrader.

Men hvis du er så sikker i din sak kan du bare ta deg en tur ut av kroppen og observere noe som skjer et annet sted på akkurat samme tid og vips så har du bevist det. Du kan tilogmed bli rik av det. Foreløpig har ingen gjort det. Men kjære deg, fortell meg da. Hva slags skjult kunnskap du sitter inne med som er så hemmelig at du ikke kan dele det med andre.

kjenner folk som "døde" på opperasjonsbenken, fikk med seg allt som skjedde i opperasjonsalen, og kunne fortelle legen hva sa mens di hadde "mistet henne".
Er dette en drøm, Når kirurgen ble hvit da hun konfronterte det med han?

[BA.]

Ut av kroppen opplever er med all sannsynlighet lucide drømmer. Nær døden opplever faller i samme kategori. Enkelte opplever ikke dette heller selv om de er kliniske døde og våkner opp igjen. Isåfall må vi ta høyde for at de ikke har en sjel. All min erfaring og all seriøs forskning sier det samme: Det er kun hjernen som virker inn.

Slik forskning kan ikke være seriøst - se på dette blant annet:

http://www.near-death.com/evidence.html

Bevisstheten lever selv om man er klinisk død(hjernen fungerer ikke da.....).

Denne linkens «bevis» besvarte jeg i denne tråden.

Og å skille mellom ut-av-kroppen og lucide drømmer er også en annen ting. Men de går også om hverandre - i hverandre. Det har også noe med hverandre å gjøre - og sier det av egen erfaring.

Du har bare tatt opp små brøkdeler av alt som er paranormalt. Hva med å utvide horisonten? Erfaring og tro går hånd i hånd som jeg ser det ang det åndelige - paranormale. Det handler om å bli mer interaktiv med det åndelige. Jevnlig meditasjon kan være en ting. Det handler også mye om tålmodighet og selvdisiplin og ikke forvente seg for mye. Så vil man åpne seg mer og mer for det åndelige - paranormale. For meg er sjamanisme en naturlig vei for meg ang å være åndelig interaktiv. Urgamle metoder og verktøy for å åpne opp for healing,ekstase og kraft - det åpner opp dører til kunnskap og visdom fra våre forfedre blant annet. Trommer og plantehjelpere er blant verktøyene.

Å være interaktiv med det åndelige handler om å stole på seg selv og sine erfaringer. Og at det er møysommelige prosesser i bildet. Ting tar tid. Healing og renselse av sine sår fra fortiden er en veldig viktig ting å jobbe med om man skal bli mer interaktiv med det åndelige - paranormale.

For å finne ut om noe er paranormalt, må man først lete etter naturlige årsaker. Hvis man kan finne naturlige årsaker så er det unødvendig å lete etter paranormale årsaker. Det er slik fordi vi ikke vet om de paranormale årsakene finnes. Mest sannsynlig gjør de ikke det, fordi vi har ikke funnet noe fenomen som ikke kan forklares med naturlige årsaker. Det finnes noen påstander som ikke er godt forklart enda, men det kommer nok etterhvert.

Hvis du stoler på dine egne erfaringer, og sier at dette må være paranormalt, sier du samtidig at du ikke tror andre har mer kunnskap om dette feltet enn deg. Enhver påstand om at noe ikke kan forklares vitner om for liten tiltro til andres kunnskap. Det er nemlig stor forskjell på uforklarlig og uforklart.

[Xirque Z'dataan]

allt i allt er det masse kvantefysikk i dette :mozilla_wink:

[ludoburgero]

Er det bare jeg som føler at jo mer jeg studerer paranormale fenomener, jo mer skeptisk blir man? Jeg snakker ikke kun om skeptiskhet til svindlerne som vi alle vet finnes, men absolutt alt. Når man ikke vet noe om det overnaturlige og paranormale fenomener så virker det så lett å tro på, siden det er så overbevisende. Men er det det?

For min del har jeg mistet troen på omtrent alt som er av klarsynte.

Mennesker med evne for telekinese har aldri under noen omstendigheter klart å bevise sine evner til tross for ethvert internett-forum har brukere som påstår at de har disse evnene.

Ut av kroppen opplever er med all sannsynlighet lucide drømmer. Nær døden opplever faller i samme kategori. Enkelte opplever ikke dette heller selv om de er kliniske døde og våkner opp igjen. Isåfall må vi ta høyde for at de ikke har en sjel. All min erfaring og all seriøs forskning sier det samme: Det er kun hjernen som virker inn.

Så har vi pinnejegerne som stort sett finner vann når de leter alene. Lenge nok.

Ouijabrett som ikke funker siden all testing av det brettet med bind for øynene viser at det ikke kommer 1 vettugt ord ut av det.

Spøkelsesbilder som stort sett er støv eller ingenting. Ofte ingenting. Stort sett er dette en kjempekontrast når vi hører bildettageren forklare selv. Det sier veldig mye om tro.

Så har vi medier som faktisk ikke får frem mer info enn man det "klienten" gir fra seg. Teller man treff og bom snakker man faktisk om statistikk og selektiv hukommelse.

Så konklusjon. Jeg blir mer og mer ateist for hver dag som går. Økt kunnskap gir rett og slett mindre tro på at det finnes en annen verden. For det er jo sannheten vi leter etter. Og jeg kan ikke være så blind at jeg fornekter mine erfaringer. For det er det som er å være åpen.

Så er det ikke helt sånn at jeg ikke tror på noe. Jeg har noen teorier og erfaringer som er meget viktig for meg, men de faller helt utenom det som diskuteres på dette forumet, men det forundrer meg stort at troen på det paranormale og overnaturlige stort sett handler om de emnene jeg ramset opp i begynnelsen. Det er jo de verste emnene. Det er en debunked blindvei.

So please, fortell meg veien videre.....

Flott innlegg!
Har ikke så mye mer å tilføye enn at jeg kan kjenne meg igjen, men jeg har sterk tro på at det kan være en blanding av både det psykiske, fysiske og noe åndelig (med et lite tilskudd av placebo) i mange tilfeller som virker som overnaturlige.
Jeg tror ikke kunnskapen på noe vis stagnerer, men at vi vurderer etter erfaringer, og at vi setter begrensninger og lukker våre kanaler for inntrykk når vi først må sette fingeren på alt. Det er noe av det jeg er mest opptatt av i livet, nettopp det med å ikke ta ting for gitt eller sette definisjoner og konkludere med svar i hytt og pinevær.

Hva med å se ting som de virkelig er, uten å gå i dybden?
Vi har uansett kommet veldig langt når det gjelder det meste, men når det kommer til naturen rundt oss, det vi ser og det vi hører så burde det jo ikke være nødvendig å komme med logiske forklaringer på allverdens. Det kan vi heller spare til medisinens verden - mikrobiologi, ernæring, etc. Det er her vi har bruk for å gå i dybden, når det kommer til det å redde liv. Ut-av-kroppen opplevelser og spøkelser er vel strengt tatt noe vi burde la være som det er og heller nyte disse vakre fenomenene. Selv om det ligger i menneskets natur å søke etter et svar, så er det feil når vi begynner å fortolke og gjøre svaret om etter normer og regler og definisjoner som vi igjen bygger på... som igjen derpå er lagd av mennesker. Ironisk nok.

[Konto avsluttet]

Slett

[Treo]

Er det bare jeg som føler at jo mer jeg studerer paranormale fenomener, jo mer skeptisk blir man? Jeg snakker ikke kun om skeptiskhet til svindlerne som vi alle vet finnes, men absolutt alt. Når man ikke vet noe om det overnaturlige og paranormale fenomener så virker det så lett å tro på, siden det er så overbevisende. Men er det det?

For min del har jeg mistet troen på omtrent alt som er av klarsynte.

Mennesker med evne for telekinese har aldri under noen omstendigheter klart å bevise sine evner til tross for ethvert internett-forum har brukere som påstår at de har disse evnene.

Ut av kroppen opplever er med all sannsynlighet lucide drømmer. Nær døden opplever faller i samme kategori. Enkelte opplever ikke dette heller selv om de er kliniske døde og våkner opp igjen. Isåfall må vi ta høyde for at de ikke har en sjel. All min erfaring og all seriøs forskning sier det samme: Det er kun hjernen som virker inn.

Så har vi pinnejegerne som stort sett finner vann når de leter alene. Lenge nok.

Ouijabrett som ikke funker siden all testing av det brettet med bind for øynene viser at det ikke kommer 1 vettugt ord ut av det.

Spøkelsesbilder som stort sett er støv eller ingenting. Ofte ingenting. Stort sett er dette en kjempekontrast når vi hører bildettageren forklare selv. Det sier veldig mye om tro.

Så har vi medier som faktisk ikke får frem mer info enn man det "klienten" gir fra seg. Teller man treff og bom snakker man faktisk om statistikk og selektiv hukommelse.

Så konklusjon. Jeg blir mer og mer ateist for hver dag som går. Økt kunnskap gir rett og slett mindre tro på at det finnes en annen verden. For det er jo sannheten vi leter etter. Og jeg kan ikke være så blind at jeg fornekter mine erfaringer. For det er det som er å være åpen.

Så er det ikke helt sånn at jeg ikke tror på noe. Jeg har noen teorier og erfaringer som er meget viktig for meg, men de faller helt utenom det som diskuteres på dette forumet, men det forundrer meg stort at troen på det paranormale og overnaturlige stort sett handler om de emnene jeg ramset opp i begynnelsen. Det er jo de verste emnene. Det er en debunked blindvei.

So please, fortell meg veien videre.....

Jeg forstår godt at det er lett å miste troen på noe som det virker som bare svindlere driver med. Men egentlig er det ikke helt logisk å gjøre det. Det var en som sa til meg en gang at "the problem with TV psychics is that they're on TV." Jeg har vanskelig for å tro at de virkelig dyktige klarsynte velger å stille opp på TV på samme måte som f.eks Sylvia Brown. Jeg kjenner ikke til så mange "klarsynte" som er gamle nok til å ha utdanning, men de jeg kjenner til som er det er som regel høyt utdannet, gjerne innenfor realfag, og de fleste lever sannsynligvis et dobbeltliv, hvor det ene livet er som "klarsynt"/psychic, og det andre livet er som profesjonell i arbeidslivet, hvor folk kanskje ville rynket på nesen dersom de fant ut at de drev med sånt "vås".

Jeg lever selv et sånt dobbeltliv. Bortsett fra noen få utvalgte er det ingen som vet at jeg driver med psi. For de fleste jeg kjenner framstår jeg som en mer eller mindre "normal" person, med "normale" interesser. Alle bøkene jeg har om psi ligger skjult i et skap.
Siden du nevner telekinese, så har jeg lagt ut noen slike filmer her på forumet. Jeg la de også ut på youtube for litt over en uke siden, hvor de har fått nærmere 1000 views tilsammen. Filmene ble spilt inn under så kontrollerte forhold som det var mulig for meg å oppnå i et lufttett rom på 10 kvadrat. Så langt har ingen forsøkt å forklare hvordan jeg kan ha faket det. Jeg vet at jeg ikke har faket det, så for meg er det bevist.

Når det gjelder om hvorvidt telekinese er bevist, er det delte meninger om det. Siden du mener du har undersøkt så mye, har du sikkert undersøkt Nina Kulagina, som selvfølgelig "skeptikerene" mener var en illusjonist. Bortsett fra henne er det nok ikke mye som bevis som når ut til folk flest. Jeg har fått høre resultater fra en internasjonal parapsykologi-studie som ble gjort i 2005 gjennom en jeg kjenner som oppsøkte en professor på et universitet. Der ble visstnok telekinese demonstrert under kontrollerte forhold. Såvidt jeg vet ble ikke dette publisert noe sted, selv om det var lite å si på resultatene. Antagelig finnes det flere grunner til å holde telekinese skjult for offentligheten. Det beste argumentet jeg har hørt hittil er at man ikke skal undervurdere "dumme mennesker i store mengder". Hvis det plutselig hadde blitt bevist hinsides enhver tvil at folk kan påvirke ting fysisk over store avstander eller lese folks tanker, ja da tør jeg ikke tenke på hva som ville skjedd.

Når det gjelder ut-av-kroppen-opplevelser, vil jeg anbefale å lese boken Journeys Out of the Body av Robert Monroe før du gjør deg opp en endelig mening, med mindre du har lest den før.

Ellers når det gjelder folk som blir testet offentlig, så tror jeg nok det er en viss prestasjonsangst inne i bildet, som sannsynligvis gjør ekstra stort utslag på resultatet i sånne sammenhenger når det gjelder "paranormale" evner. I tillegg til det er det en ting man i parapsykologien har funnet ut når det gjelder å demonstrere evner, og det er at forventning om suksess spiller en veldig stor rolle. Så hvis man får beskjed om at "dette kan du umulig klare, for det har ingen gjort før" eller "jasså, så du tror du har evner, det tror ikke jeg", så spiller nok det inn.

[David Skywalker]

En annen ting jeg ikke helt forstår er at hvorfor skal vi mennesker på død og liv lete etter SVAR på om det paranormale eller åndelige eksisterer utenfor oss selv når det er naturlig å lete etter svar inni oss selv? Det handler om bevissthet her - og jeg skal forklare noe rundt dette med bevissthet ang rasjonell hverdagsbevissthet vs mer transcendentale/transpersonlig bevissthet:

Endrede bevissthetstilstander:
Mennesket har minst fire bevissthetstilstander. Den ene er en hverdagslig, våken bevissthet preget av fornuft og rasjonalitet. Den andre er søvn. Den tredje er en meget klar, oppmerksom og våken bevissthet som oppnås gjennom blant annet buddhistisk meditasjon. Den fjerde er en endret eller alternativ bevissthet som omfatter trancer, visjoner, drømmer og ekstaser..

Endrete bevissthetstilstander kan oppstå ved hjelp av blant annet faste, fysisk utmattelse, sansedeprivasjon eller mangel på søvn. Drømmer og dagdrømmer er eksempler på lette trancer. Når man blir oppslukt av en god bok eller film, så går man også inn i trancer, såkalte hverdagstrancer. Endrede bevissthetstilstander er derfor en naturlig del av psyken. I løpet av en dag er slike lette trancer sannsynligvis mer vanlig enn rasjonell våken bevissthet. Det er altså ikke noe skummelt eller magisk ved endrede bevissthetstilstander. Alle opplever dem.

Hjernen er slik konstruert at i visse situasjoner kan vi ikke unngå endrede bevissthetstilstander. Forskere har vist at langvarig faste eller bønn skaper endringer i kjemikaliebalansen i hjernen. Dette er en fysisk respons og skjer automatisk. Vi kan derfor med stor trygghet si at Jesus, for eksempel, gikk inn i en endret bevissthetstilstand da han fastet i førti dager ute i ørkenen.

Endrede bevissthetstilstander har vært en del av menneskenes religioner siden tidenes morgen, både naturreligionene og de fem store verdensreligionene. Men i Vesten har gresk-romersk innflytelse og vitenskapens fremmarsj gjort at rasjonell bevissthet har blitt sett på som den eneste måten å oppnå sannhet og viten. Frem til i dag har den vestlige kulturen derfor vært kognisentrisk, dvs. vært sentrert rundt kun en form for kognisjon (bevissthet). Endrede bevissthetstilstander har blitt oversett og forkastet. Men de siste tiårene har psykologer og hjerneforskere fått øynene opp for endrede sinnstilstander. De ser for eksempel at visualiseringsmetodene til animistiske healere kan brukes til å lindre smerter hos pasienter.

Det flotte med endrede bevissthetstilstander er at de, i stor grad, er tilgjengelig for "vanlige" mennesker. Mystikkens rene og klare bevissthet derimot krever langvarig meditasjon eller stille bønn for å realiseres, noe som er vanskelig for de fleste. Endrede bevissthetstilstander kan imidlertid være en bro mellom rasjonell bevissthet og mystikkens rene sinnstilstand. De kan gjøre det lettere å bevege seg fra en ofte travel og stresset hverdag til stille meditasjon.

Veier til endret bevissthet er via
Hypnose
Trommereiser
Drømmer
Holotropisk pusting
Psykoaktive planter
Dans
Sang
Nær-døden opplevelser

blant annet.

Generell vestlig vitenskapelig forståelse forholder seg bare via rasjonell bevissthet og da stenger det for de mer "mystiske" og mer transpersonlige bevissthetskanalene vi innehar. De som ensidig forholder seg til rasjonell tankegang vil jo lettere avfeie disse transpersonlige kanalene vi kan få tilgang til via flere metoder og verktøy. Nå kan noen også bli medfødt synske eller bevare evner fra barndommen av. Men problemet med vår kultur her i Vesten er at på skoler så er det enormt mye ensidig rasjonell tankegang på læreplanet og svært lite interaksjon med det åndelige - transpersonlige. Og lære om å åpne seg for slike sider. En må finne ut slike ting på egen hånd. En skeptiker vil tro sterkt på rasjonelle tankegangen som også gjennomsyrer generell vestlig vitenskap. Og avfeie alt som kommer utenfor som svada og de prøver å "bevise" at sånn og sånn er det ikke og sånn og sånn er det.

Som jeg ser det - vi finner ikke svarene UTENFOR oss selv - men INNI oss selv. Og det handler om å åpne dører og porter til dette og stimulere til å gjøre dette. Og selvfølgelig har trosbilde også en viktig agenda her.......alle tror på noe - også skeptikere. Vi alle mennesker har forskjellig "syn" på virkeligheten - hva det innebærer,hva som skal inkluderes og hva en erfarer eller tror på. En velger selv - jeg har mine erfaringer,trossystem/livssyn og meninger rundt dette - så får andre ha sine erfaringer,trossystem/livssyn og meninger rundt dette. :mozilla_cool:

For meg er det viktig å integrere den transpersonlige bevisstheten inn i hverdagsbevisstheten. Og om en gjør det omvendt så fornekter en det transpersonlige. En stenger dører til den. Det er mange dører som er lukket for mange mennesker her i Vesten ang bevisstheten fordi de er oppdratt og lært at sånn er sånn og sånn er sånn....men når noen av dem finner ut ting på egen hånd så erfarer de at sånn er det egentlig ikke......nei, en finner svar inni seg selv - og ikke utenfor via måleapparater eller et laboratorium. Åndelighet har med bevissthet å gjøre. Det har med å åpne opp hellige dører til ekstase,healing og kraft - urkraften - som inneholder en del kunnskap og visdom: Vitenskap basert på holistisk tankegang og med transpersonlig bevissthet som grunnmur og ikke ensidig hverdagsbevissthet uten former for transpersonlig bevissthet inni bildet om en forstår hva jeg mener.