Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Forklar dette..

[line001]

Jeg tror at barn er mer åpne for slike ting,fordi at de fremdeles "husker" den andre siden.De har ikke blitt fortalt at det de ser er tull, derfor stoler de på det i stedet for å legge det bort.
Da jeg var liten, spurte jeg mamman min om hun husket at vi lekte sammen da hun var liten.Da jeg ble eldre gjennom gikk vi en regresjon sammen, hvor det viste seg at den venninnen hun hadde da hun var liten var min sjel, de mistet kontakten da de ble eldre, og venninnen, meg, döde i en bil ulykke.
Jeg syns denne historien er ganske fasinerende....

Dette har jeg og nemlig hørt Og jeg kan jo gi som et godt eks til de som har små barn her inne på paranrmal. Kan du huske hvor du bodde før? Hva gjorde du da? osv.. noen ganger kan de overaske deg så voldsomt at du kanskje detter ut av stolen

Jeg har altid hatt en spesile drøm eller opplevelse som jeg kommer altid til å huske. Jeg har forklart moren min denne episoden flere ganger også i eldre alder. Hun blå nekter på at dette var sant.. men det jeg synes er så rart er at jeg husker episoden som det er i dag og det er i hvertfall sikkert at jeg drømte drømmen da jeg var veldig liten.

[Tjohei]

Tror at både voksne og barn kan få denne vissheten. Det var en tragisk historie, det der. Håper det gikk/går bra med deg og familien din etter dette. Min far fikk kreft og var veldig sjuk, samtidig som dette gikk jeg høygravid og han skulle bli morfar for første gang, han var i hundre. Etterhvert spredte sykdommen seg i kroppen hans, og det var ikke mer å gjøre. Men han nektet å gi opp, han sa aldri noe til meg om det, men jeg så det. Han kjempet i mot hele tiden, han var så oppsatt på hvordan det skulle gå med meg og med barnet. De på sykehuset var ærlig med meg og sa at det skulle ikke gå an å overleve så lenge som han hadde gjort. Han kjempet i mot hver dag. til slutt var det som om jeg fikk en visshet, jeg gikk og satte meg med senga hans og fortalte ham at det skulle gå bra med meg og med babyen. Vi skal klare oss. Etter denne samtalen roet han seg ned og ble helt rolig, jeg så roen i øynene hans. Han fikk ikke oppleve å bli morfar, han døde 3 uker før hun ble født. jeg tror at folk uansett alder får en visshet, eller en styrke til å bare godtagå gjennom det som kommer. Dette er det mest forferdelige som noen gang har skjedd meg, og det var en forferdelig sorg. Nå er det 4 år siden, og vi klarer oss utrolig godt. Tror nok at pappa følger med oss ja, og det er en utrolig god følelse å ha med seg i hverdagen!

[Mandi]

Trist historie, men samtidig go. Han hadde tydlig ro og var på sin måte klar til det som skulle skje. Er det lenge siden dette skjedde?

[Globeline]

Det var en trist historie. Men mitt i det triste syns jeg det var en veldig sterk historie. Og om jeg var deg ville jeg forholdt meg til akkurat det han sa. For det mente han, han visste nok. Jeg tror at mange vet når de skal dø, andre ikke. Han visste det og han har gitt deg en mulighet til å vite at det var slik det skulle være og at han er der han skal være. Og at han har det bra. Han var ikke redd, enda han visste