ER litt stresset og har heller ikke hengt så nøye med i denne tråden her. Vil bare si at akkurat dette ovenforstående innlegget bør leses om igjen. Meget godt skrevet!! Og jeg kan selv si meg enig i at frykt er det værste som finnes! Så lenge man ikke frykter, så er man trygg. Frykt er etter min mening noe av det mest destruktive vi har her i verden. Det fører til irrasjonelle tanker og handlinger. Og det gjelder mellom-menneskelig sett, såvel som åndelig sett. Utrolig mye av vår hverdag og våre tanker og handlinger består av ubevisst frykt. Og den holder oss ofte "nede".Gaute skrev:Der kom det første skremsels-innlegget i tråden. Jeg visste det ville komme før eller senere...Xirque Zdataan skrev:... det finnes ånder der ute som ikke amatrter bør prøve seg på. Ikke alle ånder er ånder av døde mennesker, noen ting er betraktelig verre enn som så. man kan være uheldig å møte på en demon av høy rang hva gjør man da om man ikke vet å takle det? Det er direkte farlig og man kan lett ende opp som pasient på en av de psykiatriske storavdelingene våre pga at ingen vet hva som har skjedd.
det er en grunn til at advarsler blir gitt.
Som jeg skrev lenger oppe her....ALLE medium har vært amatører. Det er ikke opp til deg å bestemme hvilke ånder som er mest "passende" for hver enkelt. Du kan ikke anbefale eller formane noe som helst, fordi - dette er helt opp til "tilfeldighetene" (som ikke er tilfeldig).
Vi er hele tiden på rett sted, til rett tid. Det finnes ingen tilfeldigheter. Vi blir "dratt" mot de stedene det er meningen vi skal være på. Overnatter vi på et hotell, og våkner opp til en ånd, så kan vi jo ikke bestemme på forhånd hvor lav i vibrasjon denne energien skal være.
En av de første åndene jeg møtte på, oppholdte seg på et sted som hadde vært galgebakke på 1000-tallet hvor flere hundre mennesker hadde blitt hengt. Et landskjent medium hadde vært der, men ble så skremt av det han så at han bare dro derifra. Etter at de åndene som ville hjem dro gjennom portalen, var der fortsatt en igjen som ikke ville dra. En høy stygg mann med frakk og røde øyner. Han ble med oss hjem (Vi var 3 stk), og beveget seg fra den ene av oss til den andre. Vi kjente ham som en hodepine på høyre bakhode. MEN, han likte seg best på venninna mi - fordi hun var den som irriterte seg mest over ham. Og hun var den som ble mest skremt av beskrivelsene hun hadde fått av ånden. Vi andre kjente ham kun i noen sekunder om gangen, før han flyttet på seg - fordi vi visste at han ikke kunne gjøre oss noe som helst, slik det er med alle ånder. Venninna mi fikk problemer med å sove om natta, fordi denne ånden prøvde å "bore" seg inn i ryggen hennes. Det var som å ha en drill i ryggen, sa hun.
Det var ett eksempel på at ånder er TOTALT harmløse, dersom man bare kvitter seg med frykten. Jeg kjenner ei som jobber på heltid med dette, og har vært mye i media. Hun har også frykt i seg, en hel del også. Stadig vekk møter hun på demoner og "svartkapper", og ender opp med blåmerker overalt. På den tiden jeg hadde mest kontakt med henne, ble jeg også dratt inn i ånde-dramaet hennes - og møtte på disse "demonene". Jeg kom inn i en periode hvor jeg møtte på det laveste av det lave på astral-planet, deriblandt ånden fra galgebakken, og også flere andre steder i landet. Jeg hadde jo begynt å tro på alt det skumle dette mediumet med livslang erfaring hadde fortalt meg. Men, dette ga seg helt plutselig. Og det kom av den enkle grunn at jeg kvittet meg HELT med all frykt for disse "negative" åndene.
Den siste lav-vibrasjonelle ånden jeg hadde kontakt med, klenget seg på meg og ekssamboern min etter en husrens vi hadde vært på. Vi ble skikkelig hissige og negative, og hadde hodepine - pga den lave frekvensen den påvirket oss med. Til slutt bestemte vi oss for å bare sende ånden masse healing og kjærlighet, og da slapp den taket og forsvant for godt, sammen med siste rest av frykt som vi hadde.
Siden den gangen har jeg ikke møtt på plagsomme lave ånder. Fordi jeg er blitt mer bevisst på at det kun er frykt som gjør at folk tiltrekkes av slike. Alle som møter på demoner og plagsomme ånder trenger dette for å få en sjanse til å kvitte seg med frykten. Og slik er det med alt. Har du fobi mot ormer og slanger, så møter du gjerne på både 2 og 3 når du går tur i skogen. Men drar du til dyreparken og får holde i en slange, så forsvinner frykten - og da kan du gå turer i fred og ro.
Hvor mange av de yngste eller mest lettskremte klarer å gå i fred og ro inne i et gammelt hus med lyset avslått etter å ha lest all den skremselspropagandaen som blir spredd som pesten her inne? Er det ingen som forstår at denne type frykt er TOTALT unyttig?? Irrasjonell! At den kun bidrar til at folk tiltrekker seg det de frykter, og til at de pisser i buksa og løper ut døra hver gang deres kjære avdøde bestemor kommer innom fordi hun kanskje har noe viktig å formidle.
Vi har fått servert nok skremselspropaganda i alle spøkelsesfilmer. Vi trenger ikke mer nå. Frykt har ingen godt av. Det er ikke åndene som er farlige, kun frykt er det. Frykt kan få folk innlagt på psykiatrisk, ikke åndene i seg selv.
Er det to leveregler jeg har her i livet så er det: 1 Frykt aldri noe eller noen.
2: Forsøker noe eller noen å ta fra deg din frie vilje på en eller annen måte (dette gjelder også "påprakkede meninger/holdninger), så er det IKKE av det gode.
takk for innlegget ditt også 
