Klokken ble halv tolv og plutselig stod de ute på gårdsplassen og tok til seg husets og gårdens karma om jeg kan kalle det det.
Jeg gikk ut,damene summet seg imellom og det var ingen koselig atmosfære i det hele tatt. Etter hvert begynte praten å komme, 2 v damene været en gutt/mann. Hun ene en gutt,og hun andre samme gutten men i voksen alder (mann).
Denne gutten i ung alder var det mannen min så nede. Han har ikke turt fortelle meg det i frykt for at jeg skulle bli skikkelig redd (noe jeg også hadde blitt om han hadde sagt han så han som en gutt og ikke som en sky/dott som jeg så,jeg så tydeligvis en dame og ikke samme gutt som min mann.)
De følte mye tristhet her, nesten på gråten hun ene. Denne gutten var ikke som andre gutter. Han var tilbakestående av en eller annen grad og ble knapt sluppet inn i huset, han var ute hos grisene og han arbeidet mye i boden med ved og slikt.(hun ene været griselukt her men her er det ikke griser i nærheten engang).
De gangene han har fått vært inne har han løpt og gjemt seg på det som en gang var et kott oppe. Samme kottet som fikk meg til å freake helt ut første gang jeg var her. Han har blitt mishandlet, slått.. han har aldri visst hav en god familie er så han har vekt sin interesse i oss. Tittet av ren nysgjerrighet for å se,ikke for å titte og være ond. Det er dette jeg har følt på rommet.
Gripende historie / renselse som knapt kan beskrives med ord. Vet ikke hvor jeg skal begynne og hvor jeg skal slutte.
Uansett.. 2 av damene fikk da inn denne gutten i 2 forskjellige tids-epoker. Som ung gutt (mishandlet og slått) og som voksen mann (tilbakestående og veldig redd mennesker). Han surret rundt oss ute her, han var visstnok veldig nysgjerrig. Hun som fikk han inn som ung guttunge tok dette veldig tungt.. Det ble også nevnt at han antakelig hadde blitt mer aktiv nå i det siste for han var blitt så nysgjerrig på oss som familie, han fikk se hvordan en familie egentlig skulle være noe han aldri selv fikk oppleve (her begynte tårene mine å trille).
Damene gikk rundt ute en god del, lokaliserte plassen hvor det gamle grisehuset en gang har stått og boden/uthuset han ble satt til å jobbe i er her enda. Det var tung luft,skikelig grå trist høst og der stod vi og snakket om hva vi fikk inn / følte osv.. De ble enige om at hun ene skulle rense den yngre delen av han mens hun andre som fikk inn den voksne utgaven skulle rense han. Vi tente et lys,satt på bakken utenfor arbeidsboden hans og ba en bønn. Plutselig sier hun ene "Nå er han borte..." Vi stod under den store Bjørken og i samme sekund begynte lauene å falle sakte nedover, jeg følte en fryd og glede i brystet,luften ble lett og god og fuglene begynte å kvitre.Kan ikke beskriver..lykksalighet blir vel det nærmeste. Noen sekunder varte dette så var det over. Helt ubeskrivelig.
Historien til gutten er en tragedie. At mennesker som ikke var som andre ble stuet bort og mishandlet før er jo noe alle vet. Dette har vært en helt sinnsyk opplevelse men det stopper ikke her !
Vi går inn for å sjekke inne om det er noe igjen. Gjennom hele renselsen ute har det dukket opp en dame med knute på toppen av hodet, det ble funnet ut at hun har vært her i det siste for å se til den yngre utgaven av gutten. Muligens en bestemor/tante e.l, definert ikke moren hvertfall. Det var denne damen jeg observerte oppe som en skyaktig skikkelse. Ikke noe ondt i henne..hun var tydeligvis av de få som brydde seg om gutten. Årstall som har dukket opp er rundt 1915.
Oppe i 2 etg kom Nafta duften og slo knockout på damene, ble renset der også. En tidligere nafta drikker som henger litt igjen på et bestemt punkt..nå borte. tente lys og bad bønn her også.
Mange detaljer jeg ikke har tatt med,må la det synke inn litt for besøket har akkurat reist.
Men en ting er sikkert... det er en fred over huset jeg aldri har kjent maken til. Hele atmosfæren er anderledes, ingen sorg følelse / trsthet lenger tross det grå været ute.
Hun som så denne gutten som ung smilte for første gang etter renselsen og sa "nå er det mulig å føle seg glad igjen".
De hadde merket gutten / mannenmed en gang de gikk inn å gårdsplassen.
Nå blir det spennende å se i kvel om datteren min sovner godt
Kan nesten si at dette har vært den mest lærerike og spennende dagen i mitt liv.
