Men jeg tenkte at jeg oxo skulle dele med dere en sann historie fra min barndom:
Jeg er oppvokst i et hus som har vært i min familie lenge, og da jeg ble født så bodde min oldemor i første egt og vi i andre egt. Min oldemor var en streng og sur dame og hadde ikke noe til overs for noen mennesker, spes barn. Hun hater broren min for han var visst så høylytt, men mamma har fortalt at det var bare ho som ikke likte barn. Vel, hun hatet unger, foruten meg! Jeg har ikke mange minner av henne, for jeg var bare fem da hun døde, men jeg husker at hun hadde laaaangt hår som hun hadde i en tull i nakken. Og jeg kan huske at jeg fikk lov til å spille på pianoet hennes (som hun oxo testamenserte til meg)
Mamma har fortalt at alle i familien var forbauset over at hun godtok meg og at jeg i det hele tatt fikk lov til å komme inn i hennes leilighet. For ingen kom inn der og ikke det var noe helt spesielt. Vil oxo nevne at jeg var vel egentlig ei skikkelig rampeunge, og broren min var den snille....
Det året oldemor døde så hadde hun hatt to hjerneslag i huset vårt og det tredje tok drepen på henne. Om hun døde i huset eller senere på sykehuset er jeg usikker på.
Dagen før oldemor døde så drømte jeg at jeg la blomster på en grav som plutselig hadde dukket opp i hagen vår. Og den samme drømmen kom natten etter oldemor døde. Det er kanskje tilfeldig , men jeg husker denne drømmen som det skulle vært i går enda det er tjue år siden
Og så over til det som virkelig er uforklarlig, for meg ihvetfall: etter oldemors død så har noen hvisket mitt navn i øret mitt i tide og utide, men alltid i huset. Jeg opplevde dette ofte, kanskje tre fire ganger i uka. Etter en stund sluttet jeg å snu meg og lete etter kilden for jeg ble så vant med det. Husker ikke når jeg fant ut at det måtte være oldemor, men den følelsen har jeg alltid hatt. Dette har jeg aldri opplevd som ekkelt, men kanskje litt plagsomt
Og det rare er at jeg har ikke hørt denne hviskingen på mange år, altså etter jeg flyttet hjemmeifra. Og for tre år siden ble huset solgt. Helt tilfeldig så kjenner mannen min de som kjøpte mitt gammle barndomshjem og de innviterte oss hjem for ca et år siden for å vise meg hvordan de hadde gjort det der. Og tror du ikke at så fort jeg kom inn den døra så hvisket det i øret mitt. Siden der er mange år siden jeg har hørt det, så skvatt jeg litt till, og så rundt meg etter mulig forklaring. Men så kom jeg på alt fra barndommen og lot det hele hvile i mitt sinn.
Dette er 100% sant, men dere må nok ta mitt ord på det. Har verken bilder eller lign til å backe opp historien. Og ingen andre har opplevd noe rart i det huset.
Ville bare dele, siden dere var så åpne på det som jeg slet litt med i mitt nåværende hus.
Syns dere er flotte her inne, og morro å se så mange som tror og fint å få så mye gode råd. Klapp på skuldra til dere alle
