For 2 år siden døde en veldig god kompis av meg. Jeg var ikke hjemme den dagen da dette skjedde, og har veldige problemer med å godta dette med at han ikke kommer tilbake.
Jeg klandrer veldig mye meg selv pga at jeg ikke var hjemme den dagen, og at det var noe jeg kunne ha gjort dersom jeg hadde vært hjemme.
Selvfølgelig er det jo ikke rett av meg å tenke på denne måten, og det sier alle til meg, men jeg kan rett og slett ikke noe for at jeg tenker slik.
Jeg har oxo hatt drømmer om at han ble begravd levende, og at det er kun jeg som kan redde han. Jeg har til og med reddet han i noen drømmer, jeg gravde han opp igjen og ble "helten" hans. Noen av drømmene er så ekte at jeg er helt utkjørt når jeg våkner. jeg snakker og til og med skriker i søvne noen ganger sier typen min...
Syns dette er ekstremt ubehagelig, men vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Har prøvd psykolog og andre og snakke med, men det hjelper rett og slett ikke...
Men det som jeg ville si var at: Natten til det var 2 år siden han døde, hadde jeg veldig sterke drømmer igjen. Uten å tenke over at det var denne natten. Det var lignende til de som eg hadde hatt før, men enda sterkere. Liksom som at dette var siste håp!
Dagen etter kom jeg jo på at det var 2 år siden da... og d synes jeg var litt ekkelt.
Og viss jeg drikker, og starter å tenke på han, får jeg DE anfallene... Jeg klarer omtrent ikke puste, jeg bare gråter og hikster og vil gå til graven hans og grave han opp. Jeg blir helt hysterisk, og ingen klarer å roe meg ned... Skjedde sist gang i forrige uke..
Jeg høres jo helt psyko ut, men jeg er ikke det altså.. Men vil at dette skal gå vekk nå...
