Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Skeptisk til det paranormale?

[BA.]

For meg er tro noe som kommer innefra. Når noen forteller meg noe og jeg kjenner inne i meg at dette er feil så er det det, for meg....nå.....men erfaring viser at kanskje jeg om en stund har utviklet meg videre å kjenner det igjen...eller motsatt, at det blir enda mer feil. Sånn jeg erfarer ting så finnes det ikke EN stor sannhet som alle kan vite. Det er bevissthetslag som åpnes etterhvert som vi hever oss i vibrasjonene...noe som ikke er fort gjort, og dermed så får alle sin egen sannhet, som også hele tiden er i forandring.

Betyr da dette at når jeg erfarer at det kun finnes en eneste sannhet, så er dette riktig for meg?
Og at når det kun er en sannhet, er alle andre sannheter gale?
Altså at dine sannheter er gale hvis min sannhet sier noe annet?

[Astarte]

For meg er tro noe som kommer innefra. Når noen forteller meg noe og jeg kjenner inne i meg at dette er feil så er det det, for meg....nå.....men erfaring viser at kanskje jeg om en stund har utviklet meg videre å kjenner det igjen...eller motsatt, at det blir enda mer feil. Sånn jeg erfarer ting så finnes det ikke EN stor sannhet som alle kan vite. Det er bevissthetslag som åpnes etterhvert som vi hever oss i vibrasjonene...noe som ikke er fort gjort, og dermed så får alle sin egen sannhet, som også hele tiden er i forandring.

Betyr da dette at når jeg erfarer at det kun finnes en eneste sannhet, så er dette riktig for meg?
Og at når det kun er en sannhet, er alle andre sannheter gale?
Altså at dine sannheter er gale hvis min sannhet sier noe annet?

Jeg innbilder meg at vi finner vår egen sannhet. Selv om noe er riktig for meg, er det ikke nødvendigvis riktig for deg? Det er når en skal tre sin egen "fasit" over hodet på folk, at det blir problemer.Det er kanskje bedre å lære av hverandre, enn å idiotforklare de som ikke synes som en selv?

[science]

Finne sin egen sannhet?
Sannheten er objektiv. Verden er som den er. Enten finnes det en Gud eller så finnes det ikke. Hva vi mennesker på jorden tror eller ikke tror angående Gud forandrer ikke på sannheten. Problemet er at vi ikke kjenner til alt som er rundt oss.

Så man kan gjerne si at man vil finne sin egen sannhet, men den trenger ikke være sann fordet. Det er ikke sånn at Gud, ånder og engler eksisterer bare fordi man tror på det, eller motsatt.

[BA.]

Betyr da dette at når jeg erfarer at det kun finnes en eneste sannhet, så er dette riktig for meg?
Og at når det kun er en sannhet, er alle andre sannheter gale?
Altså at dine sannheter er gale hvis min sannhet sier noe annet?

Jeg innbilder meg at vi finner vår egen sannhet. Selv om noe er riktig for meg, er det ikke nødvendigvis riktig for deg? Det er når en skal tre sin egen "fasit" over hodet på folk, at det blir problemer.Det er kanskje bedre å lære av hverandre, enn å idiotforklare de som
ikke synes som en selv?

Tese 1: Alle sin sannhet er riktig
Tese 2: Det finnes flere sannheter
Tese 3: Det finnes kun én riktig sannhet

Gitt Tese 2, kan også Tese 3 stemme.
Gitt Tese 3, kan ikke Tese 2 stemme.

Hvis 99,999% av jordens befolkning lever etter tesene 1 og 2, og jeg er alene om å leve etter Tese 3 vil det da bety at alle andre tar feil. Slik må det bli fordi Tese 1 sier at min sannhet (Tese 3) er riktig, og den utelukker Tese 2.

Dettte er ikke snakk om å idiotforklare noen som helst, men å vise hvorfor jeg mener deres teorier ikke kan stemme.

[larsrolle]

Det er nok mye "grums" i det paranormale "miljøet", for å si det slik. Mange svindlere, og folk som "liksom" har evner av ymse slag. Men at det finnes en del ting som er uforklarlig kan man ikke komme unna.

Til alle dere som er dedikerte skeptikere: Hvorfor leier dere ikke inn dere for en natt på Hembygdsgården i Skillingmark i Sverige (like ved norskegrensen litt sør for Kongsvinger)? Det er en rekke skeptikere som har gjort dette tidligere, og mange av dem har blitt believere etterpå..

Det er absolutt verdt et forsøk!

Morsomt egentlig :mozilla_smile:
Hvorfor skal noen gjøre det for å bli overbevist om at det er noe som man ikke forstår og kan forklare?
Gå på et møte i en menighet og opplev tungetale. Blir du overbevist om noe?
Gå i kirken og lytt til presten, blir du overbevist?
Gå på en seanse med trommehealing - blir du overbevist?
...ogsåvidere.
I vår verden så finnes det ingen absolutte sannheter.
Det er for mye som står igjen å forklare og for mange ting som skal bevises.
Når en teori blir akseptert av vitenskapen og fysikken så blir en ny teori laget som motbeviser denne, tidligere, teorien og det man trodde på var egentlig bare "bambus".
Tro er en privatsak - eller en gruppesak - om man foretrekker det.
Hva man tror på og hva man er overbevist om endrer seg hele tiden.
Det er noe som kalles for utvikling og modning av sinnet. For noen så blir det en livstro, for andre blir det en endring av tro.

Vi vet ennå lite om hvordan vi og vårt univers fungerer. Ofte setter vi ord på det vi opplever fra vårt eget ståsted i den 3 dimensjonale verden. Kanskje blir ikke alltid de ordene vi bruker riktig i forhold til etablet vitenskap fordi mye er personlige opplevelser. Men egen tankeprosess er et viktig verktøy for videre utvikling, nye spørsmål og nye svar. Det jeg følte var nær en "sannhet" i fjor er ikke nødvendigvis det jeg mener er det "riktige" i dag. Kanskje har jeg kommet til en helt annen "konklusjon" neste år.

[science]

Når en teori blir akseptert av vitenskapen og fysikken så blir en ny teori laget som motbeviser denne, tidligere, teorien og det man trodde på var egentlig bare "bambus".

Det kalles utvikling. Når nye observasjoner blir gjort må man endre på tidligere hypoteser.
Dessuten sier ikke vitenskapen at sånn er det. De lager hypoteser som står helt til de er motbevist.

Faktisk synes jeg det er utrolig at folk har guts nok til å kritisere og mistro vitenskapen her inne. Tross alt har vitenskapen gang på gang gitt dere alternative muligheten til å bevise at dere har evner. Selvfølgelig uten resultat. Men det blir vel da litt drøyt å skylde på vitenskapen når det kort og godt er evnene det skorter på.

[BA.]

Det er nok mye "grums" i det paranormale "miljøet", for å si det slik. Mange svindlere, og folk som "liksom" har evner av ymse slag. Men at det finnes en del ting som er uforklarlig kan man ikke komme unna.

Til alle dere som er dedikerte skeptikere: Hvorfor leier dere ikke inn dere for en natt på Hembygdsgården i Skillingmark i Sverige (like ved norskegrensen litt sør for Kongsvinger)? Det er en rekke skeptikere som har gjort dette tidligere, og mange av dem har blitt believere etterpå..

Det er absolutt verdt et forsøk!

Morsomt egentlig :mozilla_smile:
Hvorfor skal noen gjøre det for å bli overbevist om at det er noe som man ikke forstår og kan forklare?
Gå på et møte i en menighet og opplev tungetale. Blir du overbevist om noe?
Gå i kirken og lytt til presten, blir du overbevist?
Gå på en seanse med trommehealing - blir du overbevist?
...ogsåvidere.

Så langt er vi faktisk enige.

I vår verden så finnes det ingen absolutte sannheter.

Her er vi uenige. Jeg mener at 2 epler og 2 epler til blir fire epler uansett hvor du snur og vender på det.
Jeg mener at enten finnes det gud(er) eller så gjør det ikke. Selv om en ikke kan bevise noen av mulighetene er bare en av dem riktig.

Det er for mye som står igjen å forklare og for mange ting som skal bevises.
Når en teori blir akseptert av vitenskapen og fysikken så blir en ny teori laget som motbeviser denne, tidligere, teorien og det man trodde på var egentlig bare "bambus".

Nei. Dette stemmer ikke. De sterkeste teoriene blir sjelden erstattet av andre. (En teori motbeviser heller ikke en annen teori) Hvis funn viser at en teori ikke stemmer, er det oftest detaljer i den som må endres, som da evolusjonsteorien måtte endres fordi man nå mener fuglene er dinosaurenes etterkommere.

Tro er en privatsak - eller en gruppesak - om man foretrekker det.
Hva man tror på og hva man er overbevist om endrer seg hele tiden.
Det er noe som kalles for utvikling og modning av sinnet. For noen så blir det en livstro, for andre blir det en endring av tro.

Og for noen blir det ingen tro.

Vi vet ennå lite om hvordan vi og vårt univers fungerer. Ofte setter vi ord på det vi opplever fra vårt eget ståsted i den 3 dimensjonale verden. Kanskje blir ikke alltid de ordene vi bruker riktig i forhold til etablet vitenskap fordi mye er personlige opplevelser. Men egen tankeprosess er et viktig verktøy for videre utvikling, nye spørsmål og nye svar. Det jeg følte var nær en "sannhet" i fjor er ikke nødvendigvis det jeg mener er det "riktige" i dag. Kanskje har jeg kommet til en helt annen "konklusjon" neste år.

Faktisk vet vi ganske mye om hvordan universet fungerer, men det er også mye vi ikke vet. Egen tankeprosess er viktig, men om man fokuserer for mye på egne erfaringer og historier mister man grepet om virkeligheten. Den tankevirksomheten en kommer videre på er de tankene en gjør seg etter objektiv informasjon. I og med at veldig mye av den informasjonen en finner på nett og i bokform er lite objektiv, bør en også undersøke motsatsen. F.eks. bør en lese både Aftenposten og Klassekampen for å sitte igjen med nøytral informasjon.

[kaja43]

[/quote]Betyr da dette at når jeg erfarer at det kun finnes en eneste sannhet, så er dette riktig for meg?
Og at når det kun er en sannhet, er alle andre sannheter gale?
Altså at dine sannheter er gale hvis min sannhet sier noe annet?[/quote]

Om du føler det sånn *smiler*
Det jeg mener er at om jeg føler at ett utsagn eller en teori er rikitig da stoler jeg på den følelsen, det vil i praksis si at jeg stoler mer på mine egne erfaringer enn f.eks forskningsresultater. Jeg har sett alt for mange lemfeldige sånne som blir farget av personen eller selskapet som står bak. Likevel vet jeg alltid at sannheten kan forandres med nye erfaringer eller ny informasjon. Bakgrunnstanken er at det meste sett fra mitt ståsted er illusjoner. Jeg ser ting med mine øyne, du med dine. Vi får forskjellige ting ut av det. Begge kan være feil nettopp forde det meste er en illusjon. Forskere er akkurat som alle andre og har sine øyne å se med.
Innen det paranormale og forskningen på universets indre får vi ikke oppleve i dette livet at det blir konkret bevist noe. Så avansert forskning er vi pr. i dag ikke i stand til å utføre. Så da er det opp til hver enkelt hvor mange indisier en trenger før en lar seg overbevise, eller om en i det hele tatt vil overbevises. Alt er jo ett valg.

[Astarte]

Betyr da dette at når jeg erfarer at det kun finnes en eneste sannhet, så er dette riktig for meg?
Og at når det kun er en sannhet, er alle andre sannheter gale?
Altså at dine sannheter er gale hvis min sannhet sier noe annet?[/quote]

Om du føler det sånn *smiler*
Det jeg mener er at om jeg føler at ett utsagn eller en teori er rikitig da stoler jeg på den følelsen, det vil i praksis si at jeg stoler mer på mine egne erfaringer enn f.eks forskningsresultater. Jeg har sett alt for mange lemfeldige sånne som blir farget av personen eller selskapet som står bak. Likevel vet jeg alltid at sannheten kan forandres med nye erfaringer eller ny informasjon. Bakgrunnstanken er at det meste sett fra mitt ståsted er illusjoner. Jeg ser ting med mine øyne, du med dine. Vi får forskjellige ting ut av det. Begge kan være feil nettopp forde det meste er en illusjon. Forskere er akkurat som alle andre og har sine øyne å se med.
Innen det paranormale og forskningen på universets indre får vi ikke oppleve i dette livet at det blir konkret bevist noe. Så avansert forskning er vi pr. i dag ikke i stand til å utføre. Så da er det opp til hver enkelt hvor mange indisier en trenger før en lar seg overbevise, eller om en i det hele tatt vil overbevises. Alt er jo ett valg.[/quote]

[BA.]

Betyr da dette at når jeg erfarer at det kun finnes en eneste sannhet, så er dette riktig for meg?
Og at når det kun er en sannhet, er alle andre sannheter gale?
Altså at dine sannheter er gale hvis min sannhet sier noe annet?

Om du føler det sånn *smiler*
Det jeg mener er at om jeg føler at ett utsagn eller en teori er rikitig da stoler jeg på den følelsen, det vil i praksis si at jeg stoler mer på mine egne erfaringer enn f.eks forskningsresultater. Jeg har sett alt for mange lemfeldige sånne som blir farget av personen eller selskapet som står bak. Likevel vet jeg alltid at sannheten kan forandres med nye erfaringer eller ny informasjon. Bakgrunnstanken er at det meste sett fra mitt ståsted er illusjoner. Jeg ser ting med mine øyne, du med dine. Vi får forskjellige ting ut av det. Begge kan være feil nettopp forde det meste er en illusjon. Forskere er akkurat som alle andre og har sine øyne å se med.
Innen det paranormale og forskningen på universets indre får vi ikke oppleve i dette livet at det blir konkret bevist noe. Så avansert forskning er vi pr. i dag ikke i stand til å utføre. Så da er det opp til hver enkelt hvor mange indisier en trenger før en lar seg overbevise, eller om en i det hele tatt vil overbevises. Alt er jo ett valg.

Det du nå sier er at din tro er blind. Du stoler mer på det du tror enn på vitenskapelige funn.

Nå skal en riktignok være skeptisk til forskningsrapporter også, fordi det er mange som mistolker funn, og sender ut feilaktige forskningsresultater.
Spesielt skal en derfor være mistenksom dersom forskningsresultatene sendes direkte til massemedia.
Trygge rapporter trykkes først i fagtidsskrifter, der kolleger diskuterer konklusjonene, og derfra finner massemedia interessen for forskningen.

Til det kan jeg si at sannheten aldri forandrer seg, men at menneskenes tro gjør det. Vitenskapen arbeider ikke med sannheter, men teorier. Nå er Big Bang den rådende teorien for universets begynnelse, men det finnes også andre teorier for dette. Siden BB best støttes av funn, og trenger færrest støtteteorier, har denne teorien flest tilhengere.

Det paranormale støttes ikke av vitenskapelige funn i det hele tatt. De gangene paranormale fenomener har blitt undersøkt har det alltid hatt en naturlig årsak som mer sanynlig forklaring.

I dag er vi istand til å utføre så avansert forskning at man finner gode forklaringer på alle paranormale fenomener man undersøker.
Alle påstander man ikke får undersøkt finnes det ingen mulighet for å få undersøkt, så da sitter man med uløste mysterier.

[84507]

Betyr da dette at når jeg erfarer at det kun finnes en eneste sannhet, så er dette riktig for meg?
Og at når det kun er en sannhet, er alle andre sannheter gale?
Altså at dine sannheter er gale hvis min sannhet sier noe annet?

Om du føler det sånn *smiler*
Det jeg mener er at om jeg føler at ett utsagn eller en teori er rikitig da stoler jeg på den følelsen, det vil i praksis si at jeg stoler mer på mine egne erfaringer enn f.eks forskningsresultater. Jeg har sett alt for mange lemfeldige sånne som blir farget av personen eller selskapet som står bak. Likevel vet jeg alltid at sannheten kan forandres med nye erfaringer eller ny informasjon. Bakgrunnstanken er at det meste sett fra mitt ståsted er illusjoner. Jeg ser ting med mine øyne, du med dine. Vi får forskjellige ting ut av det. Begge kan være feil nettopp forde det meste er en illusjon. Forskere er akkurat som alle andre og har sine øyne å se med.
Innen det paranormale og forskningen på universets indre får vi ikke oppleve i dette livet at det blir konkret bevist noe. Så avansert forskning er vi pr. i dag ikke i stand til å utføre. Så da er det opp til hver enkelt hvor mange indisier en trenger før en lar seg overbevise, eller om en i det hele tatt vil overbevises. Alt er jo ett valg.

Det du nå sier er at din tro er blind. Du stoler mer på det du tror enn på vitenskapelige funn.

Nå skal en riktignok være skeptisk til forskningsrapporter også, fordi det er mange som mistolker funn, og sender ut feilaktige forskningsresultater.
Spesielt skal en derfor være mistenksom dersom forskningsresultatene sendes direkte til massemedia.
Trygge rapporter trykkes først i fagtidsskrifter, der kolleger diskuterer konklusjonene, og derfra finner massemedia interessen for forskningen.

Til det kan jeg si at sannheten aldri forandrer seg, men at menneskenes tro gjør det. Vitenskapen arbeider ikke med sannheter, men teorier. Nå er Big Bang den rådende teorien for universets begynnelse, men det finnes også andre teorier for dette. Siden BB best støttes av funn, og trenger færrest støtteteorier, har denne teorien flest tilhengere.

Det paranormale støttes ikke av vitenskapelige funn i det hele tatt. De gangene paranormale fenomener har blitt undersøkt har det alltid hatt en naturlig årsak som mer sanynlig forklaring.

I dag er vi istand til å utføre så avansert forskning at man finner gode forklaringer på alle paranormale fenomener man undersøker.
Alle påstander man ikke får undersøkt finnes det ingen mulighet for å få undersøkt, så da sitter man med uløste mysterier.

Det du sier er tull, og du gjentar deg selv gang på gang med dine lite dokumenterte påstander. Å påstå at man finner "gode forklaringer" på alle paranormale fenomener er en mening tatt ut ifra egen overbevisning som selvsagt ikke har rot i virkeligheten. Det finnes til de grader mange paranormale fenomener som ikke kan forklares. De "gode" forklaringene skeptikerne kommer med er et selektivt, marginalt utvalg av paranormale fenomener de mener de kan avmystifisere, og hvis ikke er det håpløse forklaringer der spekulative, usannsynlige forklaringer blir vridd til å være "gode".

Jeg har selv opplevd en hund som knurret og reiste bust i et hus som ble påstått å være hjemsøkt, (skjedde flere ganger) det finnes nok ingen god naturlig forklaring på dette, og lignende dyrefortellinger er det utallige av. Dette er likevel bare en brøkdel av av alle paranormale fenomener. Likevel påstår du at det finnes gode forklaringer på alle paranormale fenomener man undersøker. Det er nesten fascinerende å se en slik fanatisk skepsis til det ukjente og uforklarlige....

[Astarte]

Da er vi tilbake til det magiske ordet "balanse".. Det er fanatikere i alle leirer, og det virker som om det ofte er om å gjøre å slakte andres teorier. For det er faktisk kun teorier. Derfor kalles det "tro", og "vitenskap". Når vi på død og liv skal blande disse begrepen i tide og utide, så får vi en salig smørje av det hele.
Det er også underholdene og se at det er stort sett oss som tror på det paranormale som skal
utfordres. Etter min mening er det ganske mange utrolige trosretninger der ute, og de fleste har sine fanatikere som skal overbevise alla andre om at de har fasiten. På meg virker det som om også vitenskapen har fått sine fanatiske apostler?

Hva er egentlig sannhet?

[BA.]

Det du sier er tull, og du gjentar deg selv gang på gang med dine lite dokumenterte påstander. Å påstå at man finner "gode forklaringer" på alle paranormale fenomener er en mening tatt ut ifra egen overbevisning som selvsagt ikke har rot i virkeligheten. Det finnes til de grader mange paranormale fenomener som ikke kan forklares. De "gode" forklaringene skeptikerne kommer med er et selektivt, marginalt utvalg av paranormale fenomener de mener de kan avmystifisere, og hvis ikke er det håpløse forklaringer der spekulative, usannsynlige forklaringer blir vridd til å være "gode".

Jeg har selv opplevd en hund som knurret og reiste bust i et hus som ble påstått å være hjemsøkt, (skjedde flere ganger) det finnes nok ingen god naturlig forklaring på dette, og lignende dyrefortellinger er det utallige av. Dette er likevel bare en brøkdel av av alle paranormale fenomener. Likevel påstår du at det finnes gode forklaringer på alle paranormale fenomener man undersøker. Det er nesten fascinerende å se en slik fanatisk skepsis til det ukjente og uforklarlige....

Nei, det er ikke tull.

Når jeg sier alle, så er det ikke noe jeg kan dokumentere, men det er veldig enkelt for deg å motbevise påstanden. Nevn ett eneste eksempel på et fenomen som er vitenskapelig undersøkt, uten å ha fått noen naturlig forklaring. Hvis du ikke kan finne et slikt eksempel, er det dokumentasjon på at min påstand stemmer. (Eller det styrker påstanden min, for det er likevel ikke et bevis for at påstanden stemmer.) Hvorvidt forklaringene er gode eller dårlige avhenger av hvilket ståsted en har, og naturlige forklaringer du ikke skjønner vil du neppe karakterisere som gode.

Denne opplevelsen din er subjektiv, og kan ikke undersøkes vitenskapelig. Forskerne vet ikke om du forteller alt du vet, eller om du vet alt som er relevant for hendelsen. Hvis all relevant informasjon skulle være tilgjengelig, ville man garantert også funnet en naturlig forklaring.

Astarte spør etter balanse her.
Teorier er faktisk en hedersbetegnelse for en tankerekke. For å oppnå denne hedersbetegnelse vitenskapelig må man starte med en falsifiserbar hypotese. Dersom denne hypotesen består testen av mange som iherdig forsøker å falsifisere hypotesen oppnår den status som teori. Evolusjonsteorien er et eksempel på dette.

Det paranormale har aldri blitt satt fram som falsifiserbar hypotese. Noen få ganger har noe paranormalt blitt fremstilt som falsifiserbare hypoteser, og er hurtig blitt falsifisert.

At vitenskapen har tilhengere er det ikke noen tvil om. At vitenskap regnes som trosretning blir en selvmotsigelse, fordi vitenskapen skal være dogmefri. Man baserer teoriene sine på funn og ikke følelser.