Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Skyggefolket

[Tommy]

Nifse greier. Har ingen erfaring med dette skyggefolket men jeg tar en titt på linkene du la ut Bjørn.

Er det flere som har problemer med å logge seg inn på forumene for å svare på innlegg??????

[Hecate]

Nifse greier. Har ingen erfaring med dette skyggefolket men jeg tar en titt på linkene du la ut Bjørn.

Er det flere som har problemer med å logge seg inn på forumene for å svare på innlegg??????

Nei, ingen problemer med logging, jeg i hvertfall!!

[Morgaine]

Hei Bjørn! Du har noen kjempe interessante innlegg her ! Har hatt noen erfaringer med skyggefolk, er litt usikker på noen av konfrontasjonene jeg har hatt, men den tydeligste var i forbindelse med en plass med utrolig mye dårlig energi på som jeg var med på å rense. Uansett det var kveld, og en veldig klar måne, så det var ikke helt bekmørk . På vei opp til en liten høyde (hvor vi skulle tenne noen lys +++) så gikk vi opp en eldgammel trapp, ved siden av denne trappen var det stenrøyser og masser av småbusker. Vi hadde med oss et veldig dyktig medium, og hun gikk rett forran oss plutselig stoppet hun opp og jagde noe bort fra buskene, rett føre hun gjorde dette, så jeg en skyggeklumt(på størrelsen med de små dvergaktige skyggevesnene du beskrev) som raslet noe voldsomt med kjappe bevegelser i nærheten av buskene, denne hveste plutselig da den ble jagd bort ( nei, det var ikke en katt), et hves jeg aldri hadde hørt maken til. Sykt. senere den kvelden så jeg og noen andre også masse gråaktige skyggeklumper som hastet vilt frem og tilbake et lite stykke unna oss under en slags liten fjellknaus, med masse busker og slikt. Det hele var så ufattelig uvirkelig, som tatt ut fra en slags skrekkfilm, men samtidig var de en realitet.

Uansett det jeg nå lurer på er en episode til som hendte denne kvelden under renselsesprosessen; Jeg ble angrep av et veldig negativtladet vesen, angrepet skjedde så fort at jeg ikke rakk og reagere, det føltes som om den for gjennom meg, som om jeg fikk en iskald kniv i hodet, eller en iskald sten i hodet mitt, hele kroppen ble plutselig steinkald, og jeg følte meg helt tømt etterpå. Som en slags sombie, klarte ikke å tenke skikkelig, var trøtt og følte meg rett og slett helt tømt for energi. (var utrolig energisk før dette skjedde). Så det jeg lurer på er hva slags vesen dette var? Noen som har hatt en lignende opplevelse, som kjenner seg litt igjen her?Fikk en følelse av at dette vesen var ganske lang, på størrelse av et menneske.

[Bjørn]

Disse steinrøysene kan ha vært gravhauger. Vi hadde noen slike gravhauger fra bronsealderen på romsås (bekreftet av fagfolk). De var så små (2-3 m høye) at jeg tviler på at de noengang har innehold noe lik, mer sannsynlig bare asken av et menneske. Uansett har jeg intrykk av at slike gravhauger er samlingssteder for disse små skyggeaktige dvergene. En kvinne i nabolaget vårt bor helt inntil en slik typisk stor gravhaug av jord. Hun sier hun har dem på besøk hele tiden i huset sitt. Hun oppfatter dem ikke som truende, men jeg tror det er til stor del på grunn av at hun er så underdanning. Disse skyggene takler konfrontasjoner veldig dårlig og jeg har hørt om flere tilfeller der de tyr til vold eller skremselstaktikk for å få viljen sin.
Det var godt at dere hadde med dere et flinkt medium som visste hvordan man takler dem. På den annen side kan det hende at hun mistet kontrollen over situasjonen ettersom du ble angrepet. Ble du advart på forhånd at noe sånt kunne skje?

[Bjørn]

Du bodde på Romsås, venninnen min på Hasle. Kanskje vesenet følger med hjem fra T-banen (linje 5)?

Det er ganske mange ekle vesener som tar linje 5 hjem om kvelden, men jeg tror faktisk jeg plukket med meg dette vesenet når jeg overnattet på en gammel fraflyttet husmannsplass i Harstad.

Noen ganger tror jeg at dette kan være bakgrunnen for den gamle historien om gubben som fikk nissen med på lasset. De norske eventyrnissene kunne være virkelig plasomme når de slo seg vrang.

[Natte]

Ble litt skremt av historiene dine, Bjørn! Har ikke opplevd disse skyggene selv og jeg håper aldri jeg kommer til å gjøre det heller. Når jeg leste beskrivelsen av skyggevesenet ditt kom jeg til å tenke på et såkalt "spøkelsesbilde" fra Willard Library i USA som jeg kom over for en stund tilbake. Det er jo ikke sikkert det er ekte, men jeg tenkte kanskje du ville se det allikevel: http://www.castleofspirits.com/willard2.html
(Får heller bare være litt useriøs! )

[Hecate]

Hei igjen!
Etter det du beskriver, ser noen av disse skapningene ut som flaggermuslignende vesen. Sønnen min på snart tre år er mørkredd og tør ikke å sove alene fordi han er redd for "Flagre" (som er en flaggermus i tegnefilmen om Basil mus). Kan det være et slikt vesen som kan ha skremt ham? Hvis vi har et slikt vesen her, hvordan kan jeg evt finne det ut for å bli kvitt det. Synes det er litt skummelt, men hvis noe prøver seg på sønnen min blir jeg bare sint!!! Blir de provoserte av at jeg blir forbannet eller kan det bidra til å skremme dem bort?

[Bjørn]

Det bildet brakte tilbake mange ekle følelser natteliten. Jeg velger å tro at bildet er ekte, men uansett om det er ekte eller ikke, så gir det en perfekt beskrivelse av disse små vesnene.

Jeg har lest en god del historier av mennesker som har møtt disse skyggene og det virker som om de gir seg hvis du viser deg psykisk sterk.
Heia, jeg synes du skal prøve å sove på samme rommet som sønnen din for å om mulig få øye på vesenet. Hvis du konfronterer det uten frykt og med bestemthet tror jeg du har gode sjangser for å vinne kampen. Husk at kampen er psykisk ikke fysisk, det hjelper ikke å slå etter det og den kan heller ikke gjøre deg noen alvorlig fysisk skade. At du møter vesenet uten frykt vil vise sønnen din at det går ann å kjempe mot det og at det vil forsvinne hvis den ikke finner et lett offer. Hvis du møter det og finner at du ikke kan røre deg, så husk igjen at kampen er kun psykisk, du trenger ikke røre deg for å kjempe mot det. Din frykt er dens fremste våpen.

[Liv]

Søvnparalyse har jeg opplevd noen ganger i det siste. Det skjedde noen netter på rad. Det begynte å skje rett etter jeg hadde den første ut av kroppen opplevelsen. Jeg lå på sofaen. Jeg var vel omtrent midt mellom søvn og våken da jeg får en følelse av å bli holdt nede mot min vilje. Jeg fikk en følelse av at det var et ondt vesen.

Dette har jeg også opplevd! Jeg har også opplevd å miste pusten, samtidig som at noe knurrer til meg, og jeg har følt at det har vært et ondt vesen....Jeg kjemper alltid lenge for å våkne!

Men kan det være noen man kaller skyggefolket?

[J a n]

Ja, det var mange innteresante inlegg her! Har litt lyst til å møte en slik, for å oppleve det, kjenne hvordan det føles. Det spørs om jeg tenker det samme hvis jeg skulle møte en da men..

[>wiz]

Søvnparalyse har jeg opplevd noen ganger i det siste. Det skjedde noen netter på rad. Det begynte å skje rett etter jeg hadde den første ut av kroppen opplevelsen. Jeg lå på sofaen. Jeg var vel omtrent midt mellom søvn og våken da jeg får en følelse av å bli holdt nede mot min vilje. Jeg fikk en følelse av at det var et ondt vesen.

Dette har jeg også opplevd! Jeg har også opplevd å miste pusten, samtidig som at noe knurrer til meg, og jeg har følt at det har vært et ondt vesen....Jeg kjemper alltid lenge for å våkne!

Men kan det være noen man kaller skyggefolket?

Bra det ikke bare er meg. Knurringen har jeg ikke hørt noe til, men den følelsen er ekkel. Jeg kan ikke se noen, men man bare veit at det er *ONDT*. Har aldri opplevd det da jeg var liten. Kanskje det har noe med at jeg healer og mediterer. Man åpner jo tross alt opp for andre. Jeg tror seriøst at åndelige mennesker, når de først har tatt steget fullt ut, kanskje aldri kan lukke seg helt igjen?`*bare en teori*?

[raVn]

Jeg var hysterisk livredd mørket når jeg var liten , og min mor sa jeg innbildte meg at det bodde slemme folk i skyggene og i speil.

Jeg satt og mediterte her en dag og en scene fra barndommen ramlet inn i hodet mitt , jeg må ha vært mellom 2-4 år og var på tur til soverommet til mamma og stefaren min. På stuen foran meg sto en høy mørk skygge, (eller det er ikke sikkert den var så høy , for jeg var så liten). Og den snakket til meg med en lav hvesende stemme og jeg ble så redd. Løp inn på rommet til mamma og hun gikk ut og sjekket , men det var ingen der selvfølgelig. Men i dette minnet så var jeg så redd at jeg lå våken under dyna med panikk selv om mamma var ved siden av.

Nå er jeg ikke sikker på hvor reelt minnet var , men at jeg var livredd for mørket og folkene i skyggen når jeg var barn/ungdom er helt sikkert

[Morgaine]

Disse steinrøysene kan ha vært gravhauger. Vi hadde noen slike gravhauger fra bronsealderen på romsås (bekreftet av fagfolk). De var så små (2-3 m høye) at jeg tviler på at de noengang har innehold noe lik, mer sannsynlig bare asken av et menneske. Uansett har jeg intrykk av at slike gravhauger er samlingssteder for disse små skyggeaktige dvergene. En kvinne i nabolaget vårt bor helt inntil en slik typisk stor gravhaug av jord. Hun sier hun har dem på besøk hele tiden i huset sitt. Hun oppfatter dem ikke som truende, men jeg tror det er til stor del på grunn av at hun er så underdanning. Disse skyggene takler konfrontasjoner veldig dårlig og jeg har hørt om flere tilfeller der de tyr til vold eller skremselstaktikk for å få viljen sin.
Det var godt at dere hadde med dere et flinkt medium som visste hvordan man takler dem. På den annen side kan det hende at hun mistet kontrollen over situasjonen ettersom du ble angrepet. Ble du advart på forhånd at noe sånt kunne skje?

Tror ikke det var en gravhaug akkuratt der, MEN det hadde skjedd mye "drit" der opp gjennom århundrene, så man kan si at det var et slags "møtepunkt" der negativt ladende ånder/gjenferd krysset hverandre sine "stier" + at en sigøyner vistnok skulle ha kastet en slags forbannelse over stedet, om selve forbannelsen er reel tror jeg ikke spiller så stor rolle, poenget er vel at en slik forbannelse skaper mye negativ energier, er med på å forsure det hele..uansett vi slet veldig i mange måneder med å rense plassen, nå er det blitt veldig bra. Det var så ille at dyrene som levde der ble helt pshyco , barna ble spesielt angrepet , ikke noe bra.

Hun mediumet var utrolig flink da, hun måtte beskytte oss hele tiden, samtidig som at hun "renset". Jeg var ikke helt forberedt på at det kunne bli så ille, ante ingenting om disse små vesene heller. Men , har ikke fått noen varige skader etter det i alle fall, dagen etter var jeg helt fin, men ganske rystet da Det var vel et av mine første ordentlige møter med det ukjente, og såååå turbulent. Og det rare med det hele var at jeg hater å være i konflinkt med noen, jeg har heletiden hatt den instillingen at så lenge de lar meg være i fred, så lar jeg dem være i fred(med tanke på disse skyggefolkene), men det er flott å kunne hjelpe sjeler som ønsker hjelp

Og dette angrepet skjedde så utrolig fort, liksom at noen hadde ligget på lur og bare ventet på det rette øyeblikket. Det jeg derimot ikke vet om det hadde sett seg ut noen bestemte mål, eller om det bare tok det første og beste. hmmm... rare greier.

[Everclear]

Jeg kan ofte føle at folk kommer bak meg når jeg sitter ved pcen, ofte får jeg den følelsen når jeg spiller musikk med litt "Mørke" tekster også..

Men jeg har aldri merket noe vondt, tvert i mot..


Alt var frysninger konstant i ca 30 sek.. det er det eneste "vonde" jeg har merket..

[Maya]

Hei Bjørn har nettopp satt meg inn i din fortelling her om skyggefolket.

Jeg selv har hatt en liten opplevelse for mange år siden, men min var ikke så ekstrem som min datters.
Min datter er 14 år og har naturlig nok utviklet evner, hun har snakket om skyggefolk, og grønne mennesker , og alkens folk.
Og jeg tror nok det ligger noe i det sier her om disse skyggene.
Man kan ikke bevise det, men kan heller ikke avspise den heller.

Siden jeg selv har sett småfolk, eller skyggefolk, eller hva man skal kalle de.