ludoburgero skrev:Kimbara skrev:
Nei. Sannsynlighet er objektivt, og de som forsøker å få noe til å virke mer sannsynlig enn det som sannsynlig er, blir raskt avslørt. Bare se på kreasjonistene med deres "vitenskap".
Hvem er du da, som dømmer selve definisjonen "sannsynlighet"?
Tar du poenget?
Nei, jeg tar ikke poenget. Hva vil du fram til?
Sannsynlighet er basert på noe som indikerer noe. Enig?
Veldig kort fortalt, men i mange tilfeller, ja. Det er ofte basert på å sette indikerende faktorer opp mot hverandre.
Hvis noe indikerer noe, er det basert på faktorer som visstnok kan være objektive. Følger du meg på denne? Og disse objektive faktorene har blitt tillagt mer eller mindre betydning, altså vært under vurdering av noen. Er du enig?
Hvilke preferanser og hvem vurderer- har dette noen betydning,
ELLER ER ALLE ENIGE OM HVA SOM ER SANNSYNLIG ELLER IKKE?[/quote]
Nei, alle er ikke enige om dette, men du må huske at de faktorene som tas i betraktning ofte kan bære preg av ønsketenking. Tar man med diffuse faktorer som anekdoter og uoppklarte saker i beregningen om sannsynligheten for at romvesener besøker jorden, er det ikke riktig måte å regne sannsynlighet på.
Hvis observasjonen viser seg å være av en satelitt er det ikke en observasjon av UFO, dersom det kan identifiseres å være en satelitt. Det er ikke engang bare sannsynlig at det finnes satelitter der ute - de ER der. Da er det lite viktig å trekke inn sannsynligheter hvis det viser seg å være UIDENTIFISERT. Hvis noe er uidentifisert er det det av en grunn.
Men om det er uidentifisert er likevel sannsynligheten størst for at det er f.eks. en satelitt. Husk at det er vanskelig å identifisere slikt i etterkant basert på uklare bilder eller historier.
Dessverre bærer de fleste fortellinger om opplevelser preg av personlig overbevisning, og de har alt for mange feil og mangler til å kunne undersøkes skikkelig.
Det er mange som tar selve beretningen om opplevelsen som bevis for at et fenomen er reellt, og det er ofte disse som nekter for mer sannsynlige forklaringer.
Ja, det er jo ofte slik at man har lest de fleste fortellinger.
Rart hvordan man alltid må bruke fantastiske kraftord eller overdrivelser for å fremheve sine poeng. Jeg gjør det sikkert selv. Men hvordan kan du mene at de fleste fortellinger bærer preg av alt dette du her sier. Jeg synes du skal kunne stå for det du sier.
Jeg skrev ikke at de fleste fortellinger er overdrevne og at det tas ibruk fantastiske kraftord, jeg skrev at de bærer preg av personlig overbevisning. Dette vil si at opplevelsen det fortelles om sikkert virket ekte på fortelleren, men at det i virkeligheten fortonet seg helt annerledes. Man overdriver ikke med vilje, men hukommelsen og troen gjør at det i etterkant virker som om det var noe mer fantastisk som skjedde.
Jeg må igjen dra eksempelet med vitneavhør, der en person ble spurt ut om et drap som foregikk i bygget h*n bodde. Vitnet hadde hørt pistolskudd - men offeret ble vitterlig banket opp.