Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Paralysert

[nettemille]

Egentlig så er jeg bare litt nysgjerrig, fordi dette som hendte meg var en opplevelse jeg ikke glemmer. Jeg var en ti-tolv år gammel, lå hjemme i barndomshjemmet en dag, var syk og var derfor i seng. Jeg vet ikke om dette bare var en drøm, eller om jeg faktisk var våken, men jeg husker det fortsatt veldig klart. (jeg kan til og med ha hatt en god feber den dagen, hva husker vel jeg om det;) Jeg lå i sengen, var våken, og hørte min mor romstere rundt i leiligheten. Bestefar var veldig syk på denne tiden, og det kan ha vært i redsel for hans død at jeg hadde litt noia i tillegg, men det var noe som satte en støkk i meg denne dagen. Plutselig fikk jeg fullstendig panikk, for jeg kunne ikke røre meg, og det føltes som om noe presset meg ned i sengen. jeg kunne absolutt ike røre meg, og en grusom panikkfølelse rev gjennoom kroppen min. jeg var livredd! jeg kunne høre, og jeg prøvde å få frem et lite rop på min mor, men jeg fikk ikke frem en lyd! jeg var helt klar i hodet, jeg kunne bare ikke røre meg, ikke en finger, og kunne ikke snakke. Etterhvert(dette varte kanskje en 20-30 sek) hørte jeg en stemme i hodet mitt. jeg husker ikke lenger om det var tydelige ord, eller om jeg bare hadde "følelsen" av at noen snakket til meg, men jeg husker at jeg spurte meg selv/denne følelsen om min bestefar kom til å dø. jeg fikk svaret ja, og i neste sekund var alt normalt igjen. jeg kom meg opp av sengen, og jeg skalv av redsel. det er den verste følelsen jeg noen gang har hatt. Etter denne hendelsen, når jeg konsentrerer meg veldig, eller er veldig opptatt av noe/stresset, får jeg den samme følelsen i kroppen. av en gjennomtrengelig, aggresiv "stemme"(kan nesten ikke kalle det en stemme, men en intens følelse) som ikke går over før lenge etter jeg har roet meg ned. dette hender noenganger, kanksje et par ganger i året. Dette er en helt forferdelig følelse, og den minner meg om denne gangen jeg ikke klarte røre. meg. Noen som vet hva dette kan være? har også hatt drømmer der denne stemmen kommer. (jeg må bare sette et label på det, derfor stemme). Min bestefar døde forresten innen ett år etterpå. klem fra meg

[RaggSokken]

http://en.wikipedia.org/wiki/Sleep_paralysis

[Frokost]

Opplever det samme med jevne mellomrom. Skjer når jeg får inn ting som skal skje i fremtiden, som f.eks. at noen jeg kjenner kommer til å dø eller noen rundt meg kommer til å miste noen. Det slår alltid til, og det er ikke søvn-paralyse, bare like symptomer.

[kaulitz]

Første gang jeg hadde søvn-paralyse skjedde det akkurat samme som med deg.

Jeg kom hjem fra leir i 9-ende og hadde naturligvis ikke sovet så veldig mye om nettene. Jeg tenkte litt på hvor gøy det var på leiren. Vi lå i brakker på leiren, og den jeg lå i var rett nedme vannet,( ja altså en innskjø) på den andre siden av innskjøen var det elg sa lærerne våres. Han som bodde på stedet og var leder der fortalte om en dag da Elgene på den andre sida svømte over til den andre siden der elevene sov. Det hørtest fryktelig skremmende ut syntes jeg da.

Etter en lang busstur med søvn vare jeg hjemme, så skulle jeg legge meg. Jeg sov, men jeg hvet ikke heilt hvor lenge, drømmen min var ironisk nok om at elgene svømte over på den andre sida.. I det punktet av drømmen der jeg så en elg på andre sia, ble den til et stort lysglimt eller en slags stor og laaaangsom blits. jeg våknet stirrende på albuen min, jeg lå på sida inn mot veggen. Det kjentes ut som om noe trykte meg ned, akkurat som om noen lå oppå meg. det var først ikke så skummelt, for jeg antok på en eller annen merkelig måte at det var lillesøstra mi på da 12 år som lå oppå meg ( det er akkurat som i drømmer, der man tar alle dissa merkelige beslutningene XD ) men så hørte jeg søstra mi snorke i senga attmed, å da ble alt litt skumlere. Det var da jeg oppdaget at jeg ikke kunne røre meg, det føltes som at jeg ikke bare hadde den følelsen som ved en sovna fot, men en hel sovna kropp som ikke kunne bevege seg! Jeg var overbevist om at jeg hadde å gjøre med et eller annet spøkelse, så jeg prøvde først å vøre rolig men etter hvert fikk jeg panikk å ville rope på mamma. Jeg ropte og ropte, men det var akkurat som om jeg ville men kroppen orka ikke å bevege på seg. SÅ vokna jeg helt å greide og bevege meg. jeg var livredd og dro rett ut til mamma. Jeg fortalte om opplevelsen og heldigvis viste hun hva det var. Hun hadde nemmelig hatt dey samme.. det sies at det går i arv ?

Jegg det var min første opplevelse... for dere som ikke har hatt det så kan jeg si at det er veldig ekkelt! det å være bevist i hodet men ikke i kroppen er jævligt :/