Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Losby gods i Lørenskog

[sosja]

Hus spøkelser

Gårdsbestyreren i østre fløy
Andreas Lumholtz eide godset i en kort periode etter Karen Cudrio på slutten av 1800 tallet. Han drev godset til konkurs, og hans gårdsbestyrer hang seg i sitt soverom, i sengestolpen i østre fløy. Rommet lå der forværelse til Andreas Lumholtz’s møterom i dag. Det er også kalt det ”Blå rommet”. Det er kald stemning i rommet, og man kan fort få frysninger når man går gjennom det. Spøkelset i østre fløy har vært viden kjent i kommunen i snart 200 år, og er omtalt i Lørenskogs bygdebok.
Rett nedenfor den østre fløyen går hestekjerreveien. Veien som godsfolket brukte gikk på vestsiden av godset, hestene fra sagbruket måtte bruke hestekjerreveien. Det sies at hestene reagerer ofte voldsomt når de rir forbi huset, og av og til nekter plent å fortsette.

Fruen på Losby
Etter nesten 70 år av sitt liv på Losby Gods, er det nesten en selvfølge at Kathrine Boecks sjel sitter i veggene på godset. Hun har satt sitt preg på nærmest alt av interiør og stil på godset, og det er i hennes ånd vi i forsetter Losbys glanstid, etter 40 års opphold.
Som nevnt tidligere har hun alltid hatt en finger med i spillet når det dekkes og dekoreres til fest. Det har vært kommentarer fra både gjester og ansatte at det streifer en eim av vanilje gjennom rommet. Fruens karakteristiske vanilje parfyme var mye omtalt av tjenestepikene, og kunne tydelig merkes etter at hun hadde vært i rommet. Det ser imidlertid ut som om hun er ganske fornøyd med dagens forhold, fordi hun protesterer sjelden med hvordan vi gjør i stand til gjestene våre.

Den ulykkelige tjenestepiken
Den minst omtalte og kanskje mest uvisse spøkelseshistorien på Losby Gods er historien om den ulykkelige tjenestepiken. I den vestre fløyen holdt tjenestepikene til. I dag har vi møterommene ”Pikeværelse” og ”Tosten Arnesøn” i dette området. Trappen opp til Haakonsuiten er en del av tjenestetrappen, der kun tjenestefolket gikk. Det var strengt forbudt for tjenestepikene å bruke hovedtrappen. Denne ene tjenestepiken, som gjennom sin jobb hadde mye å gjøre med gjestene ble forelsket i en av de faste stamgjestene hos Boeck paret.
Den unge herremannen gjengjaldt tjenestepikens kjærlighet og deres forhold ble kjent. Dette tålte ikke godseierene, da dette var utenkelig på denne tiden, å mikse mellom klassene på den måten. Den unge mannen ble bedt om å ikke returnere til godset, og tjenestepiken fikk sparken. Hun reagerte med fortvilelse og valgte å ta sitt eget liv i sin utkåredes soverom. Hun går igjen ved å vise sitt speilbilde og ikke ditt eget når du titter ut gjennom vinduene i den østre fløyen på natten.

Og hit skal jeg på seminar og overnatte, gleder meg. :mozilla_smile:

[Zaitsev]

På et gods og storgårder er det mye som har skjedd igjennom årene på både got og vondt. Hvis man lot klarsynte få komme innom på de fleste gods så ville nok historiwen bli en annen .

Men det er samtidig fascinerende at det har skjedd ting ,for det er fascinerende hvis det er noe som har skjedd der og folk vil dit for å se det og eller å oppleve et fenomen som er på det stedet.

Alle har har eller hatt sine bekymringer ,for det er ikke let tå styre et stort gods på flere hundre tusen mål, det er mye man må passe på for at det ikke skal gå dunken.

Ta foreksempel sønsterud gård. der spøker en av våre nasjonal helter , Kaptein Dreier , han stod på stubben under slget ved Trangen og skjøt mot de fremadstormede svensken med rifleskudd etter skudd . Han ble truffet av 7 skudd, et satt like ved hjertet. Hans innsats gjorde at svenskene fikk nok og trakk seg tilbake. Han demoraliserte de grundign kan du si. Hanm døde på gården 2 dager etterpå, så det var en hardhaus.

Der kom ordtaket: 2Det skal 7 kugler til for en Trønder"

Poenget er at jeg gikk på skole i nærheten der for flere år siden, og så gik ejg forbi og tenkte på Dreier at takket være han så hadde jeg muligheten til å gjøre som jeg gjorde. Da jeg var 100 meter unna gården så jeg i rommet der han døde et blålig lys som liknet på en skikkelse som stod i vnduet, jeg ble ikke fylt av angst, jeg fikk en følelse av trygghet og omtanke virka det som på meg. Kan det ha vært kapteinen som våket over den yngre generasjonen?

De har prøvd å omøblere der før ,men det gåt ikke da blir han sur.