Fakta, teori & skepsisRettferdig harme??

Det er generelt altfor lite fakta og skepsis blant mennesker som studerer det åndelige. Her herjer diskusjonene rundt den viktige vitenskapelige biten.

Moderatorer: Asbjørn, Mod Fakta og, mod_spøkeguiden

El Boss

Rettferdig harme??

Innlegg av El Boss »

Finnes det rettferdig harme, med den gyldne berettigelse at man kan ta seg selv til rette, og handle ut fra egne normer av oppfattelse for ens egne moralsettinger om rett og galt?
Kan man altså si som så at man skal drepe en som ikke gjør som samfunnet mener man skal gjøre, eller ut fra ens egen oppfatning at nnoen som stjeler ens egne rosebsusker burde bankes gule og blå, bare for å komme med et eksempel, eller at en som "stjeler" ens kjæreste fortjener å bankes gulere og blåere, eller at noen som føler urett på annet vis kan påberope seg at vedkommende som utfører handling mot en selv og ens egen trygge ramme, ja den som slikt gjør, bør drepes, eller i beste fall bare tortureres litt?

Hvor går deres grenser for disse oppfatninger og manifestasjoner, og er det rett å uttrykke slik harme overfor ens neste, til tross for at alle her burde vite at enhver tanke og ethvert ord er en manifestasjon av en energi som sviver rundt til den får et fotfeste for sin virkning, og den kommer uansett.

Hva så??
Antall ord: 194

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
snowfall
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 268
Startet: 03 Aug 2005 13:15
19
Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
Blitt takket: 1 gang

Innlegg av snowfall »

Jeg forstår at hevntanker kan dukke opp,men er litt overrasket over hvor langt noen sier seg villig til å gå.Tror ikke det er så hardt ment,men det viser en stor frustrasjon over samfunnet generelt, all uretten som blir begått og hvordan dette blir redusert til nærmest å være offerets skyld.

Eks:"Ikke rart hun ble voldtatt som gikk alene på natten i de utfordrende klærne.Full var hun visst også.Da nærmest ber man jo om det."

Når det gjelder barn og dyr tar man helt av,her skal det virkelig tortureres til den store gullmedalje.
Jeg forstår den øyeblikkelige reaksjonen,men tror/håper den avtar etter som man får skrevet det av seg her inne?

Mener selv jeg har klart å komme meg over de verste hevntankene fordi jeg har sett/ser og opplever at krefter utenom meg selv ordner opp på sin måte.Godt,så slipper jeg belastningen med å være morder/torturist og heller konsentrere meg om egen utvikling.
Uansett:Hevntanker bremser,opplever ikke at det gjør meg hverken sterkere eller roligere.Sløsing av energi.Og om jeg ikke har fått med meg stort her på jorden:Det vet jeg,det er ikke min oppgave å dømme og utmåle straff.

Når event havntanker dukker opp er jeg rask med å si inni meg:Tilgi meg,men jeg har det så vondt at jeg ikke tenker klart.
Så har jeg en liten diskusjon med meg selv/mitt høyere jeg,og finner roen.Som oftest. :mozilla_wink:
Antall ord: 264

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links