Sorte hull er produkt av en nøytronstjerne som ikke klarer å opprettholde det degenrerte nøytrontrykket og dermed imploderer p.g.a. det store gravitasjonstrykket.
Fordi store legemer avbøyer rommet vil en stjerne, innenfor en viss radius i det sorte hullet,ikke kunne send ut noe lys. Alt som faller innfor radiusen vil falle inn mot kjernen og samtidig rives i stykker p.g.a. tidekreftene. "En imponerende måte å dø på", sa min foreleser ved ITA.

Innenfor hendelseshorisonten vet vi ikke hva som skjer, men det er gjort kalkyler. Bl.a. Stephen Hawking har beregnet hvor mye stråling et sort hull avgir. Hawking har derfor også beregnet hvor lang tid det tar før et sort hull fordamper. I sentrum av et sort hull er det vi kaller singularitet; et punkt med null volum og uendelig tetthet.
I Ergosfæren rundt det sorte hullet vil partikler drives rundt i samme rotasjonsretning som det sorte hullet. Derfor er det sannsynlig at sorte hull er "motoren" i galaksene. Vi har et ved galaksesenteret vårt Sagittarius A*. En teori går dessuten ut på at alle typer galakser egentlig er den samme typen, men ser forskjellig ut utifra observasjonsvinkelen, litt knølete forklart.
Sorte hull og geodesien rundt Schwarzchildradius er særdeles spennende felt innenfor astrofysikk.