Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Empat?

[Grynet]

Hei

jeg er helt ny på forumet og har aldri snakket så mye med noen om alle disse evnene som beskrives på denne siden. Jeg har lagt inn det samme innlegget på PPV-forumet også.
Jeg har alltid trodd på slike ting, men det gjør ikke så mange av de jeg kjenner...
Jeg ble mer overbevist da jeg begynte å gå til en healer for 2 år siden.

Det jeg lurer litt på er om jeg kanskje kan være bittelitt empat, men jeg er nok av den typen som trenger mange bevis før jeg tror/er sikker i min sak..

Det jeg lurer på er om noen kan hjelpe meg med å analysere det jeg vet om meg selv, og kanskje si litt om dette er helt normalt ( og ikke overnaturlig på noe vis) eller avkrefte det jeg begynner å tro, nemlig at jeg bare er veldig lett påvirkelig gjennom alle de bøker jeg leser..

Jeg har alltid hatt en merkelig evne til å kjenne hvilken sinnsstemning folk er i, (men jeg ser ikke bilder inni hodet mitt altså) og så er det slik at jeg nesten kan kjenne lukten av folks favoritt lukter, selv om jeg ikke kjenner personen og vet om det er sånn i virkeligheten..( jeg har det hvertfall sånn at hvis jeg f.eks kjenner lukten av høst, slik jeg er vandt til fra østlandet der jeg vokste opp så kommer gode minner strømmende, det samme med lukten i bestemors hjem, kjenner jeg en liknende lukt, føres tankene mine automatisk tilbake til oppveksten og hennes hus..)
Jeg kan få en plutselig sår følelse inni meg når jeg snakker med noen, det kan f.eks kjennes ut som om jeg nettopp har grått masse og har det trist, selv om jeg har det kjempe bra og ikke har opplevd noe sånt tidligere på dagen. Jeg kan kjenne gleden eller tristhet hos mennesker strømme inn i meg, selv om jeg ikke kan se på dem at det er noe..

Men det er ikke alle jeg kan kjenne det fra. Noen føles av og til ut som et tomt skall og det kommer ingen inntrykk fra denne personen ( min stemor er en av disse og hun har hatt en forferdelig oppvekst og har fått en spesiell psykisk diagnose. denne tilsier at hun blandt annet låser seg for folk, er redd for at folk ikke liker henne og hun trekker seg unna på en sånn måte at hun kan sitte å smile og snakke med deg, men hun holder deg liksom på avstand og hun er hele tiden på vakt og hvis du sier noe feil, så går hele verden hennes i grus..) Jeg har aldri fått noen slags følelse fra henne annet enn at det føles ut som om hun virkelig prøver å holde meg på avstand!
ellers føler jeg at jeg har veldig god intuisjon.

Er dette noe jeg innbilder meg, er jeg bare flink til å lese folk? De fleste vennene mine kommer som regel til meg når de har problemer, de sier de føler at jeg forstår dem så godt og kommer med riktige råd. Men er jeg bare en god menneskekjenner eller har jeg evner utover det normale? Jeg tror ikke at jeg noen gang kommer til å få verken healende evner eller synske evner, selv om jeg skulle ønske det, men når jeg leste om dette med empat-evner ble jeg nysgjerrig, har aldri hørt om det før!

Dette ble langt! får håpe noen gidder å lese det,
Klem fra Grynet.

[September7]

Ja, kjenner meg nok litt igjen i dette... Kjenner også noen som har det sånn... Og vi "føler" hverandres sinnstemmning..

[knuti]

har det sånn jeg og.. kan bli slitsommt til tider....

[Atmi]

Den beste måten å finne ut om du er eller ikke er empat er vel kanskje ikke å kjenne på hva du føler - men legge merke til hva de rundt deg føler. Dine følelser er nemlig subjektive og kan være riktige - eller feil.

Men dersom du merker at du tiltrekker deg folk som åpner seg opp og forteller og forteller og legger ut og legger ut enda mer - og blir bedre av å prate med deg - da er det nok fordi du har evnen til å forstå hva de prater om. Der er faktisk en del mennesker som ikke har det. Og om det er mye eller lite så er det i hvertfall tegn på sterk empati.

Og ettersom du forteller om disse opplevelsene så tenker jeg at du nok i det minste innimellom opplever at det du kjenner på viser seg å være akkurat det den andre føler eller tenker.

Atmi

[SilverMoon]

Ja sånn har eg da og ofte.Kan rett or slett få fysisk vondt,hodepine og div. sånn viss folk er i dårlig humør eller sinte.Og viss folk er i godt humør så føler eg det og.Veit liksom alltid ka humør folk er i og ka dei føler bare ved å sjå dei..Er jo ein grei egenskap å ha det ,men veldig slitsomt og Har med utstråling og ka enegier folk sender ut,uten å vere klar over det sjøl.

[Tussa]

Jeg er også svak forandres sinnsstemning og helsetilstand. Det henger igjen i meg lenge etter at jeg har vært sammen med andre. Slitsomt til tider ja! Det verste er at de jeg er i nærheten av som er sinte og negative får meg til å føle en voldsom aggresjon som jeg drar med meg hjem, og jeg må virkelig kjempe for å ikke bli bitchete og la det gå utover hjemmelivet mitt. Har vært særlig observant på dette i det siste og jobbet med meg selv for å greie og stenge det ute slik at jeg ikke plages av dette i dagesvis.

[Anny]

at være empatisk har jeg ingne ting med overnaturlig ting at gøre, endten har man det i sig eller ikke, Dan og jeg har da opdraget vores børn til at være empatiske, til og med vores søn var den eneste i hans klasse hvor læren havede givet dem diplom om hvordan de havede været da de sluttede barne skole, og han var den eneste med empatisk på sin liste, og ud fra de du fortæller da lyder du som om du kan være empatisk, altså have medføelse og sætte sig ind i modpartens situration.

[helen]

.

Men dersom du merker at du tiltrekker deg folk som åpner seg opp og forteller og forteller og legger ut og legger ut enda mer - og blir bedre av å prate med deg - da er det nok fordi du har evnen til å forstå hva de prater om. Der er faktisk en del mennesker som ikke har det. Og om det er mye eller lite så er det i hvertfall tegn på sterk empati.


Atmi

dette stemmer helt!! Jeg er god venninne av Grynet og hun er en av de få jeg kan betro meg til og virkelig stole på. Hun utstråler noe trygt og sympatisk- hun viser forståelse for alt, ingenting er flaut å si til henne... Andre venner jeg har passer jeg meg ofte for å si for mye til, det er noe med blikket deres som de sender meg, de virker veldig egne, og det er ikke så kjekt å fortelle noe til noen som med hele kroppsuttrykket synes at det jeg sier er helt bak mål og teit.. Men med Grynet er liksom alt lov å si. skulle vært flere som henne her på jord

[Asbjørn]

at være empatisk har jeg ingne ting med overnaturlig ting at gøre, endten har man det i sig eller ikke, Dan og jeg har da opdraget vores børn til at være empatiske, til og med vores søn var den eneste i hans klasse hvor læren havede givet dem diplom om hvordan de havede været da de sluttede barne skole, og han var den eneste med empatisk på sin liste, og ud fra de du fortæller da lyder du som om du kan være empatisk, altså have medføelse og sætte sig ind i modpartens situration.

Ja, det du sier her er riktig.
Men ; Vi må skille mellom 2 beskrivelser her.
- Empatisk : Medfølende, forsøke å forstå andres følelser, og ikke sette dem i forlegenhet.
( Sympatisk kan ligne på denne beskrivelsen, men blir dog noe annet likevel. )

En/ Ei som er EMPAT derimot, MOTTAR signaler om andres sinnsstemninger uansett om de vil eller ikke.
Og man kan da tenke seg hvordan det vil være for en empat midt i folkehavet på jernbanestasjonen i rushtiden....
Plukker opp signaler fra alle som stresser forbi.. Alle plager, tanker, følelser, osv.
Og det uten å i det heletatt vite hvem det er som går forbi , hvor de skal, eller noe...
Men likevel mottar en alle disse følelser, bekymringer, smerter, osv.
Da er du ikke empatisk, men empat.

Er vi enige da? ;-)

Asbjørn

[Grynet]

Hei,

Jeg er enig i det Asbjørn sier her! Har jo vært innom en del sånne temaer da jeg jobbet i barnehage. Og et av de kursene vi hadde handlet om empati, det å kunne være empatisk. Det er veldig viktig at alle barn utvikler den evnen å kunne være empatisk. Det at det kan bli lei seg når andre er lei seg og oppfatte at andre har det bra eller dårlig. Dette er jo en stor del av utviklingen til barn og noe alle burde kunne føle. Det blir også nøye oppfulgt hvis det kommer signaler fra barn som ikke ser ut til å utvikle denne evnen. MEN det å kunne vise/føle empati kommer jo som følge av at andre viser følelser! At de gråter, smiler, ser skuffet ut eller forteller hvordan de har det.
I mitt tilfelle har jeg alltid vært veldig empatisk, som de fleste andre mennesker, men jeg har jo hatt det med å kunne føle alle disse tingene fra folk som ikke viser dette også. Og spesielt sterkt kjenner jeg dette fra folk jeg ikke kjenner. Jeg føler hvilken sinnstemning de er i uten at de viser det. Og Ut i fra det jeg har lært angående empati, reagerer mennesker ut i fra det de ser og hører, ikke ut i fra en følelse som kommer strømmende på inni seg, sånn som jeg har det.

Jeg vet selvfølgelig hva empati er, jeg hadde bare ikke hørt om det å være empat, før jeg leste om det på disse sidene her. Og da kjente jeg meg veldig igjen, og lurte på om det kunne være det jeg er, siden disse empatiske følelsene jeg opplever føles ut som om de kommer fra et sted inni meg og ikke fra inntrykk jeg oppfatter utenfra...

-Grynet-

[snowfall]

Ja,Asbjørn-det var svaret jeg lette etter!Empati er noe det rettes sterkt fokus på i helsevesenet/utdannelsen vår:Å vise empati,føle empati.Ha empati. Men hos mange er det vel medfødt:Det faller helt naturlig å føle godhet og omsorg for andre?Men ordet EMPAT hørte jeg første gang her på Paranormal.(Det får meg til å tenke på dette med sosiale antenner også:At man plukker opp andres signaler,men da er jeg kansje inne på sosial intelligens også..)
Eks med jernbanetorget var bra:Jeg føler lett andres humørsvingninger og utstråling.Eller bare ved å møte en annens blikk ute i folkemengden:Man kan føle mye på et kort "blink"! Møtte en på jobb for første gang for noen mnd siden,nydelig dame-men jeg fikk en sånn tung/vemmelig følelse innvendig.Prøvde unngå å møte blikket hennes.Rett og slett fordi det gjorde meg utrolig uvel og urolig,bekymret.
Nå prøver jeg å lage et slags "skjold" rundt meg selv når vi er sammen,for jobb er jobb og fungere sammen må vi de få gangene hun er der.Det går lettere nå.
Man ska ikke dømme noen etter førsteinntrykket,vet jo det-men det har vist seg at hun ikke kom til oss av interesse for jobben."Mavefølelsen" har oftest rett..men dette er det vel mange som opplever,så at jeg er empat tror jeg ikke,skulle ønske det da! Jeg plukker jo ikke plagene opp,men negative/positive følelser. Spennende!

[IceHeart]

Hei

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte jeg nå. Men en plass må jeg vel begynne.

Jeg har en ganske stor og spredd slekt,men hovedsaklig så kommer den fra Rødøy (en liten uten for Ørnes, for dere som vet hvor det er) Og huset står enda men låven som var bak huset har brent ned.(Og jeg har vært der 1 gang i hele mitt liv,men jeg føler at familien lever der enda.det vil si de som er døde).
Men det som er saken er at det er noen i slekta mi som er synske eller har evner for og kalle det for det.Og jeg er en av de,og hvor mange det er vet jeg ikke. Men jeg har fått vite det at Bestemor,Mamma og Onkelen min hadde ganske sterke evner.Åssen evner vet jeg ikke for de er nå døde.Bortsett fra Onkelen min.Men det som skremmer meg er at Mamma visste at jeg hadde evner men ville ikke si det til meg før hun visste at jeg var klar for og få vite det.Og at hun så dagen hun skulle dø.(Dette har jeg fått bekreftet av ei veninne av Mamma,for mamma hadde ringt og sagt til henne : "Min dag har kommet.Jeg drar snart."Og hun sovnet inn den 05.03 - 1998) Og det med at Mamma visste at jeg hadde evner har jeg følt uker før hun døde. Hva dette er vet jeg ikke,men vil gjerne finne ut av hva slags evner jeg har.Jeg kan forklare mine evner :

Jeg kan føle hva en person tenker,hva den vil ha svar på (hvis det er noen spørsmål), hvorfor den tenker så mye og hva den gjør.Feks hvis noen gråter og skjelver,eller er lei seg,glad eller sinna.
Jeg kan også føle framtiden og fortiden til personen.Når jeg gjør dette så får jeg bilder inne i hode mitt.Og hvis jeg konsentrere meg godt nok så kan jeg få bilder av ting som personen tenker på eller drømmer om.Sånn som når av mine venner ligger og sover,og har et mareritt så føler jeg at kroppen dems vrir seg.

Hvis jeg får et bilde av noen så kan jeg føle personen,om den har sorg eller er glad.Jeg trenger ikke kjenne personen eller ha sett den før.

Dette her er noe jeg prøver og få svar på,men finner ikke noen. Og de jeg vet i familien som har evner har jeg kun spurt 1 av de om hjelp.

Er det noen der ute som kan hjelpe meg og finne noen svar på dette her og hvorfor jeg har de ? For dette skremmer meg,men ikke sånn at jeg blir redd,men usikker på hva som skjer med meg.

[zind]

Jeg har også hatt det sånn så lenge jeg kan huske. Det her med å føle hvilken sinnstemning en person er i. Dette har selvfølgelig ført til uendelig mange timer som "hobbypsykolog" og at folk lett åpner seg når en automatisk kobler seg på følelsene til de man møter.

Jeg hadde heller aldri hørt om empat før, hørte det faktisk første gang her for bare et par uker siden. Det her med store folkemengder har alltid vært et problem for meg, uten at jeg har skjønt helt hvorfor. Og jeg har irritert meg grønn når folk klager hvis jeg trekker meg unna eller drar hjem fra sosiale eventer der det er myyye mennesker, fordi de ikke skjønner hvor ubehagelig det faktisk er og tror jeg bare er "sær". Det er rett og slett ikke sjans for at jeg blir på sånne eventer lenger enn ytterst nødvendig!

Ice Heart,
Jeg tror evner varierer så forskjellig fra person til person at det blir vanskelig å sette de i bås. Det spørs om du ikke blir nødt til å ta opplevelsene dine for det de er, lære deg å stole på de og skille mellom fantasi og evner. Ta tiden til hjelp og du vil sikkert finne ut av det etterhvert. Ser du er ny her, vil tipse deg om å legge ut dette under en ny topic, så vil du sikkert få fler svar enn når det ligger i tråden her.

[Asbjørn]

Er det noen der ute som kan hjelpe meg og finne noen svar på dette her og hvorfor jeg har de ? For dette skremmer meg,men ikke sånn at jeg blir redd,men usikker på hva som skjer med meg.

Hei, og velkommen, - for å starte med noe ;-)

Det å ha evner - og oppleve ting som andre fnyser av - påstår det ikke finnes - osv - det er til tider vanskelig.
De som IKKE har evner, mange av de blånekter for at dette i det heletatt finnes.
Tilogmed enkelte som HAR evner blånekter på det. ( de er gjerne kristne, eller har en eller annen religion...)

Det som skjer med deg er IKKE noe unormalt.
Det er bare ikke så kjent som det å måtte bruke f.ex briller.

Det vi kan ta og føle på, som vi kan måle med meterstokk eller måleapparater, det vi kan se, og kjenne påmed fingrene, de tingene aksepterer vi så mye bedre enn de paranormale fenomenene.

Siden du nevner dette med familien, så fikk jeg inn ett inntrykk om samer i slekta di ett sted.
Kansje også Romani-folk..
Disse slektene er kjent for å ha evner. Spesielt Romani folket, for å lese i hendene, og spå folk.

Du har etter hva jeg leser en kombinasjon av flere "evner" - "gaver" - "forbannelser" - hva man nå vil kalle dette.
Men jeg kan fortelle deg at evnene - selv om de er skremmende, - ikke er farlige i seg selv.
( Hva du bruker de til, kan være en annen vise. )

Uansett ; Du har funnet frem til iallfall ett sted som kan hjelpe deg videre.
Jeg vil og nevne PPV forumene, ( klikk på PPV-logoen i bunn av meldingen), hvor man har ett mer lukket fora.

Du er nemlig IKKE ALENE om dette, vi er mange som har det slik, noen i det skjulte , og noen åpne om det.
Men det er klart ; når man ikke vet hva, så er det skremmende.
Så ; kom med de spørsmål du har, så skal vi hjelpe så godt vi kan.
Bruk gjerne PM dersom du ikke vil at alle skal lese.

Asbjørn.

Ps; Sjekk Skillingmark-turen vår, bilder med mer!

[Taru]

Ja velkommen Grynet!
Du skal merke at det er mange her inne som har det nettopp som deg. Et eks. er dette med klarlukt - som er en like sterk evne som klarsyn, på mange måter. Noen kan se, føle, ane, lukte ting - på kommando, andre - slik som jeg - har det mer tilfeldig - det dukker opp med jevne mellomrom. Det som er viktig - når man nå er Empat - er å lære seg å stenge av. Er man for åpen trekker man inn andres følelser og tror det er ens egne. Slik har jeg hatt det i perioder - og det er vanskelig å "stenge" seg. Det som har hjulpet meg er å omgås andre som har ulike erfaringer. Jeg fanget opp noen spesielle følelser - fra en sjel som bodde i nabohuset (lenge før min tid) og det viste seg at kvinnen som bodde der nå oppfanget akkuratt de samme følelser som meg. Vi sa nesten i munnen på hverandre hva vi hadde opplevet - og det var en lettelse.