Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Telepati ?

[Petter]

Hoppsann!

Jeg opplever oftere og oftere at jeg "sender" forholdsvis sterkt til andre personer i min nærhet. Hvis jeg har et problem / tenker veldig sterkt på et problem eller en sak som gjelder en annen person har det flere ganger skjedd at den personen har drømt om nesten eksakt det jeg har tenkt på. Dette gjelder andre personer som har klare evner, og andre personer som ikke (iallefall ikke som jeg eller de vet om) har evner.

Det har hender at jeg selv opplever å drømme/føle hva andre tenker på, men det virker som jeg sender ganske sterkt telepatisk, eller noe..

Noen andre som har erfaring med dette ?

Høres sikkert litt "søkt" ut, men det har skjedd såpass ofte at jeg begynner å lure..

[ToneG]

Heisann*S*
Jeg har absolutt ikke erfaring med det, men ja jeg opplever slikt daglig selv.. Særlig med en kamerat og en venninne.. Vi sender ofte telepatisk til hverandre.. Hender datteren min mottar beskjeder også.. hehe hun kan komme ut fra rommet sitt eller inn for å spørre hva jeg lurte på.. *smiler*
Det er litt artig å prøve seg litt frem på dette egentlig.. Helt klart at det har noe for seg..
Jeg har tro på at dyr også kan snappe opp beskjeder.. Når jeg får en hund skal jeg prøve det litt ut..

[nattlyset]

Jeg tror på dette med telepatisk kontakt. Jeg har opplevd det selv, men jeg tror at sånt noe skjer med mennesker man har en sterk kontakt med eller ett biologisk bånd til. Jeg har alltid hatt det sånn med min mor, jeg visste alltid at nå roper mamma snart på meg, og ikke så lenge etter så skjedde nettopp det. Så jeg tror det er fullt mulig iallefall!

[Petter]

Jeg tror på dette med telepatisk kontakt. Jeg har opplevd det selv, men jeg tror at sånt noe skjer med mennesker man har en sterk kontakt med eller ett biologisk bånd til. Jeg har alltid hatt det sånn med min mor, jeg visste alltid at nå roper mamma snart på meg, og ikke så lenge etter så skjedde nettopp det. Så jeg tror det er fullt mulig iallefall!

Ja.. Slik har jeg alltid hatt med min mor også. Skjer ikke altfor sjelden at vi ringer hverandre samtidig / at jeg tar opp telefonen noen sekunder før hun sender en melding..

Det merkelige er hvor ufattelig _detaljert_ folk drømmer om mine tanker.. Jeg "får" kun inn følelser (i våken tilstand) mens de som drømmer om meg drømmer virkelig veldig veldig detaljert..
argh, får man ikke ha noen ting i fred lenger når man går inn i de paranormales rekker?

[nattlyset]

Ja.. Slik har jeg alltid hatt med min mor også. Skjer ikke altfor sjelden at vi ringer hverandre samtidig / at jeg tar opp telefonen noen sekunder før hun sender en melding..

Det merkelige er hvor ufattelig _detaljert_ folk drømmer om mine tanker.. argh, får man ikke ha noen ting i fred lenger når man går inn i de paranormales rekker?

Jada, been there, done that! Jeg har med sånn med min mor, mormor og morfar. Når jeg ringer mormor så sier hun omtrent alltid at visste du at vi akkurat snakket om deg? Også ringer jeg og min mor til dem stort sett alltid rett etter hverandre, iallefall på samme dagen. Det er rett og slett bare morsomt!

Hehe, høres ikke helt bra ut med de detaljerte drømmene. Håper du ikke har noen "snuskeproblemer" da. Det kan kanskje bli litt vel pinlig!

[Petter]

Ja.. Slik har jeg alltid hatt med min mor også. Skjer ikke altfor sjelden at vi ringer hverandre samtidig / at jeg tar opp telefonen noen sekunder før hun sender en melding..

Det merkelige er hvor ufattelig _detaljert_ folk drømmer om mine tanker.. argh, får man ikke ha noen ting i fred lenger når man går inn i de paranormales rekker?

Jada, been there, done that! Jeg har med sånn med min mor, mormor og morfar. Når jeg ringer mormor så sier hun omtrent alltid at visste du at vi akkurat snakket om deg? Også ringer jeg og min mor til dem stort sett alltid rett etter hverandre, iallefall på samme dagen. Det er rett og slett bare morsomt!

Hehe, høres ikke helt bra ut med de detaljerte drømmene. Håper du ikke har noen "snuskeproblemer" da. Det kan kanskje bli litt vel pinlig!

Ja! det er mye av de samme opplevelsene jeg har også.. får ofte beskjed om at min mor akkurat tenkte på meg, eller snakket om meg rett før jeg ringte.

Heldigvis har jeg et såpass rent sinn at dette ikke er noe stort problem
Er vel mer en artig sak.. Ingen kan dog bevise at de drømte riktig såfremt jeg ikke innrømmer det.. drømmer holder ikke i noen rettssak

[skytte]

Hoppsann!

Jeg opplever oftere og oftere at jeg "sender" forholdsvis sterkt til andre personer i min nærhet. Hvis jeg har et problem / tenker veldig sterkt på et problem eller en sak som gjelder en annen person har det flere ganger skjedd at den personen har drømt om nesten eksakt det jeg har tenkt på. Dette gjelder andre personer som har klare evner, og andre personer som ikke (iallefall ikke som jeg eller de vet om) har evner.

Det har hender at jeg selv opplever å drømme/føle hva andre tenker på, men det virker som jeg sender ganske sterkt telepatisk, eller noe..

Noen andre som har erfaring med dette ?

Høres sikkert litt "søkt" ut, men det har skjedd såpass ofte at jeg begynner å lure..

Jeg har ikke eksakt samme opplevelser som deg.Men jeg er veldig "følsom" ovenfor mennesker.Jeg føler atmosfærer veldig sterkt..og hva andre mennesker føler.Men noen ganger lurer jeg på om det egentlig jeg som "eier disse følelsene"..det kan være frustrende!Jeg blir fort påvirket merker jeg, av hva andre føler..men av og til kan jeg tvile sterkt på om det er meg egentlig!!!?Jeg merker at mennesker åpner seg for meg, betror seg til meg..mennsker som jeg knapt kjenner av og til!Da setter jeg meg så inn i deres tillstand at jeg kan føle meg like uvel, trist eller glad som de!Mange ganger trenger de ikke si hva som er i veien, jeg bare vet på en måte.Kankje ikke i detaljer, men grovt sett. Jeg føler dette kan være en påkjenning mange ganger.Jeg har kanskje ikke lært helt ennå å blokkere meg for sånne energier, eller at jeg skal la det gå så inn på meg.Telepaterer opplever jeg også mye..men det er med mennesker som står meg nær.Det tviler jeg ikke på ett sekund er virkelig.Jeg føler fort at en venn er f.eks trist via telepati..og det stemmer som regel hvis jeg i kontakt og spør hvordan det går etter jeg har følt det.Men jeg synes mange ganger det kan være en belastning og "føle andre"...av og til er jeg så frustrert at jeg vet ikke opp eller ned.Jeg er ett følelse menneske, så jeg kjenner sikkert fort igjen andres energier og følelser..

[Feel]

Hoppsann!

Jeg opplever oftere og oftere at jeg "sender" forholdsvis sterkt til andre personer i min nærhet. Hvis jeg har et problem / tenker veldig sterkt på et problem eller en sak som gjelder en annen person har det flere ganger skjedd at den personen har drømt om nesten eksakt det jeg har tenkt på. Dette gjelder andre personer som har klare evner, og andre personer som ikke (iallefall ikke som jeg eller de vet om) har evner.

Det har hender at jeg selv opplever å drømme/føle hva andre tenker på, men det virker som jeg sender ganske sterkt telepatisk, eller noe..

Noen andre som har erfaring med dette ?

Høres sikkert litt "søkt" ut, men det har skjedd såpass ofte at jeg begynner å lure..

Jeg har ikke eksakt samme opplevelser som deg.Men jeg er veldig "følsom" ovenfor mennesker.Jeg føler atmosfærer veldig sterkt..og hva andre mennesker føler.Men noen ganger lurer jeg på om det egentlig jeg som "eier disse følelsene"..det kan være frustrende!Jeg blir fort påvirket merker jeg, av hva andre føler..men av og til kan jeg tvile sterkt på om det er meg egentlig!!!?Jeg merker at mennesker åpner seg for meg, betror seg til meg..mennsker som jeg knapt kjenner av og til!Da setter jeg meg så inn i deres tillstand at jeg kan føle meg like uvel, trist eller glad som de!Mange ganger trenger de ikke si hva som er i veien, jeg bare vet på en måte.Kankje ikke i detaljer, men grovt sett. Jeg føler dette kan være en påkjenning mange ganger.Jeg har kanskje ikke lært helt ennå å blokkere meg for sånne energier, eller at jeg skal la det gå så inn på meg.Telepaterer opplever jeg også mye..men det er med mennesker som står meg nær.Det tviler jeg ikke på ett sekund er virkelig.Jeg føler fort at en venn er f.eks trist via telepati..og det stemmer som regel hvis jeg i kontakt og spør hvordan det går etter jeg har følt det.Men jeg synes mange ganger det kan være en belastning og "føle andre"...av og til er jeg så frustrert at jeg vet ikke opp eller ned.Jeg er ett følelse menneske, så jeg kjenner sikkert fort igjen andres energier og følelser..

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier. Hva vil det si? Er en en empat om en enkelt kan "lese" andres følelser?

Jeg har gjennom hele oppveksten opplevd at jeg er en magnet til enkelte folk som trenger min hjelp. Det kan være mobbeoffer el. lign. som har mistet troen på seg selv. Da tar jeg alltid på meg oppgaven som "mor" og prøver å hjelpe vedkommende. For meg er det veldig viktig at "alle" har det bra. Det er av og til veldig vanskelig å være meg, fordi dette lar seg jo sjelden gjøre. En kan ikke "redde" alle. Men da er det min feil.
Jeg var så inne i denne "mors rollen" at jeg ikke eksisterte, som barn. Jeg ble selv mobbet, men ble ikke klar over denne utestengelsen fra kameratflokken før i ungdomsskolealderen. Så selv mener jeg at denne "rollen" hjalp meg å overleve hverdagen.
Jeg har brukt mesteparten av mitt voksne liv å prøve å rette opp i dette.

Dette ble kanskje litt vel personlig? Setter alikevel pris på svar!

[skytte]

Feel sier:
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier. Hva vil det si? Er en en empat om en enkelt kan "lese" andres følelser?

Jeg har gjennom hele oppveksten opplevd at jeg er en magnet til enkelte folk som trenger min hjelp. Det kan være mobbeoffer el. lign. som har mistet troen på seg selv. Da tar jeg alltid på meg oppgaven som "mor" og prøver å hjelpe vedkommende. For meg er det veldig viktig at "alle" har det bra. Det er av og til veldig vanskelig å være meg, fordi dette lar seg jo sjelden gjøre. En kan ikke "redde" alle. Men da er det min feil.
Jeg var så inne i denne "mors rollen" at jeg ikke eksisterte, som barn. Jeg ble selv mobbet, men ble ikke klar over denne utestengelsen fra kameratflokken før i ungdomsskolealderen. Så selv mener jeg at denne "rollen" hjalp meg å overleve hverdagen.
Jeg har brukt mesteparten av mitt voksne liv å prøve å rette opp i dette.

Dette ble kanskje litt vel personlig? Setter alikevel pris på svar![/quote]

Neida Det gjorde det ikke.Å være åpen er en ting jeg er også, kanskje av og til for mye Har du tenkt på at du kanskje ikke har tatt vare på deg selv oppi din "mors rolle"?Du sa du har brukt mesteparten av ditt voksene liv å rette opp i dette?Mente du kanskje å se deg selv mer...ta mer vare på deg selv?Trist at du har "mistet barndommen", isteden var du voksen på en måte!Men det kan du jo ta det igjen nå?enig?hehe..sikkert mange måter å gjøre det på Jeg kan være åpen med deg og.Jeg begynte med rusmidler i ganske tidlig ungdom..jeg har alltid prøvd å flykte fra "virkeligheten" på en måte..men jeg har greid å komme ut av det og "healet" meg selv.Det har lært meg mye faktisk, jeg angrer ikke ett sekund på mine handlinger.Jeg ser på det som lekser som er lært, og gjort meg til den jeg er.Men jeg tror mye av hovedårsaken jeg begynte med rusmidler er pga. som jeg sa, at jeg er ett følelsemennseke.Fra jeg var barn var jeg en rettferdighets kjemper og til tider en sårbar person som sugde til meg alle slags følelser..det var kanskje det som gjorde meg sårbar.Da jeg begynte med rusmidler var det som å bli "fri"...Nå er jeg ute av det!Og jeg tror min lekse nå er å kunne håndetere alle disse "følelsene" etter "ferien"...Som du sier at det er veldig viktig for deg at andre har det bra..sånn føler jeg det og.Men jeg tror også man må lære å stenge av andres energier, for det er jo en belastning kan være.Ikke det at det betyr at man skal slutte å bry seg, men ta vare mer på seg selv oppi dette.Hvordan gjør man det??blokkere energier?

[Feel]

Feel sier:
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier. Hva vil det si? Er en en empat om en enkelt kan "lese" andres følelser?

Jeg har gjennom hele oppveksten opplevd at jeg er en magnet til enkelte folk som trenger min hjelp. Det kan være mobbeoffer el. lign. som har mistet troen på seg selv. Da tar jeg alltid på meg oppgaven som "mor" og prøver å hjelpe vedkommende. For meg er det veldig viktig at "alle" har det bra. Det er av og til veldig vanskelig å være meg, fordi dette lar seg jo sjelden gjøre. En kan ikke "redde" alle. Men da er det min feil.
Jeg var så inne i denne "mors rollen" at jeg ikke eksisterte, som barn. Jeg ble selv mobbet, men ble ikke klar over denne utestengelsen fra kameratflokken før i ungdomsskolealderen. Så selv mener jeg at denne "rollen" hjalp meg å overleve hverdagen.
Jeg har brukt mesteparten av mitt voksne liv å prøve å rette opp i dette.

Dette ble kanskje litt vel personlig? Setter alikevel pris på svar!

Neida Det gjorde det ikke.Å være åpen er en ting jeg er også, kanskje av og til for mye Har du tenkt på at du kanskje ikke har tatt vare på deg selv oppi din "mors rolle"?Du sa du har brukt mesteparten av ditt voksene liv å rette opp i dette?Mente du kanskje å se deg selv mer...ta mer vare på deg selv?Trist at du har "mistet barndommen", isteden var du voksen på en måte!Men det kan du jo ta det igjen nå?enig?hehe..sikkert mange måter å gjøre det på Jeg kan være åpen med deg og.Jeg begynte med rusmidler i ganske tidlig ungdom..jeg har alltid prøvd å flykte fra "virkeligheten" på en måte..men jeg har greid å komme ut av det og "healet" meg selv.Det har lært meg mye faktisk, jeg angrer ikke ett sekund på mine handlinger.Jeg ser på det som lekser som er lært, og gjort meg til den jeg er.Men jeg tror mye av hovedårsaken jeg begynte med rusmidler er pga. som jeg sa, at jeg er ett følelsemennseke.Fra jeg var barn var jeg en rettferdighets kjemper og til tider en sårbar person som sugde til meg alle slags følelser..det var kanskje det som gjorde meg sårbar.Da jeg begynte med rusmidler var det som å bli "fri"...Nå er jeg ute av det!Og jeg tror min lekse nå er å kunne håndetere alle disse "følelsene" etter "ferien"...Som du sier at det er veldig viktig for deg at andre har det bra..sånn føler jeg det og.Men jeg tror også man må lære å stenge av andres energier, for det er jo en belastning kan være.Ikke det at det betyr at man skal slutte å bry seg, men ta vare mer på seg selv oppi dette.Hvordan gjør man det??blokkere energier?[/quote]

Det føles som om jeg har møtt en som virkelig forstår meg, i deg! Det er så deilig å se at en ikke er alene med slike følelser.
Ja, jeg kan inrømme at jeg mistet min barndom. Jeg ble liksom voksen alt for tidlig. Jeg kan godt forstå at du søkte tilflukt i rusmidler. Jeg var mer en drømmer. Jeg søkte tilflukt i dagdrømmene mine. Det beste jeg visste var å ligge i ei blomster-eng og bare være til. Da slapp jeg alle følelsene! Det er den følelsen jeg søker, når det blir for mye intrykk. Kanskje det hadde vært noe for deg også, når du vil blokkere energiene? Om du går ut og finner deg en blomster-eng, eller bare finner den i fantasien, tror jeg den kan hjelpe deg å slappe av.
Ja se nå har jeg hektet meg på deg og skal "hjelpe". Tror ikke jeg noengang vil greie å slutte helt med det!

[skytte]

Det føles som om jeg har møtt en som virkelig forstår meg, i deg! Det er så deilig å se at en ikke er alene med slike følelser.
Ja, jeg kan inrømme at jeg mistet min barndom. Jeg ble liksom voksen alt for tidlig. Jeg kan godt forstå at du søkte tilflukt i rusmidler. Jeg var mer en drømmer. Jeg søkte tilflukt i dagdrømmene mine. Det beste jeg visste var å ligge i ei blomster-eng og bare være til. Da slapp jeg alle følelsene! Det er den følelsen jeg søker, når det blir for mye intrykk. Kanskje det hadde vært noe for deg også, når du vil blokkere energiene? Om du går ut og finner deg en blomster-eng, eller bare finner den i fantasien, tror jeg den kan hjelpe deg å slappe av.
Ja se nå har jeg hektet meg på deg og skal "hjelpe". Tror ikke jeg noengang vil greie å slutte helt med det!

Hehe, sånn er det!Always a helper I like måte, godt å høre andre som forstår!Ja, det er en god ide legge seg i en eng..høres deilig ut!.Jeg prøver å meditere..men må innrømme jeg har vært lat med det i det siste.Men jeg tenker på å blokkere der og da, når du føler disse energiene på det sterkeste?Man kan jo sikkert bruke mye "knep " fra meditasjon..men det er ikke alltid enkelt å være konsentrert og fokusert ,når man føler andres følelser...Spesielt om de negative...Det er det verste...!!!

[Feel]

Hehe, sånn er det!Always a helper I like måte, godt å høre andre som forstår!Ja, det er en god ide legge seg i en eng..høres deilig ut!.Jeg prøver å meditere..men må innrømme jeg har vært lat med det i det siste.Men jeg tenker på å blokkere der og da, når du føler disse energiene på det sterkeste?Man kan jo sikkert bruke mye "knep " fra meditasjon..men det er ikke alltid enkelt å være konsentrert og fokusert ,når man føler andres følelser...Spesielt om de negative...Det er det verste...!!!

Ja! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle de negative følelsene folk sender ut. Jeg har prøvd å stenge de ute, men greier det ikke. Når enkelte er så negative, så er det som om de setter opp en mur. Da er det umulig å komme innenfor, for å kunne rette opp i "feil". Men om en venter til senere, kan det hende at de senker muren og du kan "hjelpe"!

Jeg har prøvd medistajon. Er egentlig veldig fersk på det området. Ble igrunnen litt redd første gangen. Da følte jeg at jeg slappet slik av at jeg ikke skulle"våkne" igjen. Redselen har lagt seg noe, fordi jeg "våkner" jo alltid opp igjen.

[skytte]

Hehe, sånn er det!Always a helper I like måte, godt å høre andre som forstår!Ja, det er en god ide legge seg i en eng..høres deilig ut!.Jeg prøver å meditere..men må innrømme jeg har vært lat med det i det siste.Men jeg tenker på å blokkere der og da, når du føler disse energiene på det sterkeste?Man kan jo sikkert bruke mye "knep " fra meditasjon..men det er ikke alltid enkelt å være konsentrert og fokusert ,når man føler andres følelser...Spesielt om de negative...Det er det verste...!!!

Ja! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle de negative følelsene folk sender ut. Jeg har prøvd å stenge de ute, men greier det ikke. Når enkelte er så negative, så er det som om de setter opp en mur. Da er det umulig å komme innenfor, for å kunne rette opp i "feil". Men om en venter til senere, kan det hende at de senker muren og du kan "hjelpe"!

Jeg har prøvd medistajon. Er egentlig veldig fersk på det området. Ble igrunnen litt redd første gangen. Da følte jeg at jeg slappet slik av at jeg ikke skulle"våkne" igjen. Redselen har lagt seg noe, fordi jeg "våkner" jo alltid opp igjen.

Ja jo..men man hjelper jo ikke alle man føler fra..ikke tid til det ass Du følte at du ikke skulle våkne fra meditasjonen sier du.Var kanskje litt ekkel følelse når man ikke er vant med det ja!Men det betyr jo at du virkelig greide å slappe av..det er jo bra..og hensikten.Mitt råd er å høre på musikk du virkelig "føler "noe for, og synes er fin..som du synes er trygg for deg kanskje!

[Feel]

Ja jo..men man hjelper jo ikke alle man føler fra..ikke tid til det ass Du følte at du ikke skulle våkne fra meditasjonen sier du.Var kanskje litt ekkel følelse når man ikke er vant med det ja!Men det betyr jo at du virkelig greide å slappe av..det er jo bra..og hensikten.Mitt råd er å høre på musikk du virkelig "føler "noe for, og synes er fin..som du synes er trygg for deg kanskje!

Ja, det var et godt råd. Jeg tenker også at om jeg ikke skal greie å "våkne", så kan jeg be hjelperen min om hjelp. Hun/han har hjulpet meg før.

[maie]

Flott Feel og Skytte at dere har funnet hverandre...
Jeg kjenner meg veldig igjen i det dere begge skriver og vi har snakka mye om dette før Feel, og det er sånn tror jeg at alt en møter i andre skal i grunnen lære oss noe nytt om oss selv... selv om det kan være vanskelig å se det der å da så er det viktig å huske på... man lærer noe nytt hele livet