Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Reinkarnasjon.

[Maya]

Hva tror dere om reinkarnasjon?

[Maya]

Jeg tror vi kommer tilbake som mennesker for å lære mer, et jordeliv er for kort til å være utlærde.
Maya

[Nanna]

Jeg tror at vi er evige sjeler. Vi kommer fra en dimensjon som heter "Livet etter døden". Der setter vi oss mål for vårt neste liv. Vi velger våre foreldre, ut fra hva vi skal lære i det kommende liv. Når vi så vender tilbake etter endt levetid, passerer livet i revy, slik at vi kan se om våre intensjoner slo til. Om vi oppfylte kontrakten, så og si. Hvis vi klarte det vi hadde satt oss som mål, vil vi gå videre til neste. Hvis ikke, er vi nødt til å ta det hele om igjen, eller de deler vi ikke fikk med. Når vi så har lært det vi skal, går vi videre til andre oppgaver, i andre dimensjoner.
Det er min meníng om reinkarnasjon.
Vennlig hilsen
Nanna.

[Gjest]

Jeg er helt enig i det Maya og Nanna skriver, men lurer på om dere har gjort dere opp noen mening om følgende: Hva skjer når noen aborterer? Har den skjelen ombestemt seg på noen måte? Tenker på at man velger sine foreldre.
Vennlig hilsen
Kirstin.

[Maya]

Når fosteret aborterer er det en grunn for at den gjør det.
Det kan høres helt sykt ut, men den finner ut at den har ombestemt seg, og prøver dette for å komme tilbake senere.
På åndeplanet var ikke fosteret helt ferdig med sine oppgaver der, derfor valgte den utveien abort.
Maya

[Eireen]

Kjære Kristin!

Skulle ønske jeg visste svaret, men det gjør jeg altså ikke. Jeg tror ikke vi velger våre foreldre, men mener dette er forutbestemt. Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg her inne, mener jeg at livet er til for at vi skal lære noe om oss selv!

Når et menneske mister barnet sitt mens det ennå er i mors liv, tror jeg dette skyldes en feil i utviklingen hos fosteret, og ikke "valg".

Ha en vakker og fredfylt dag!

[Nanna]

Hei, Kristin.
Mener du når man tar en abort, eller at man aborterer?
Egentlig spiller det ingen rolle. Sjelen tar ikke bolig i barnet, før etter at det er født.
Tar man en abort, så vil sjelen bare forsøke igjen neste gang, eller finne en annen familie.
Hvis man mister barnet under svangerskapet, kan det være at forholdene har forandret seg så mye, at sjelen ikke kan få det livsforløp den var ment å få. Det skjer jo noen ganger, at barnet ikke utvikler seg som det skal i mors liv. Da kan sjelen også velge å vente for å se om det lykkes bedre ved en senere anledning.
Det vil altså si, at sjelen følger barnet fra det blir unfanget, men kan altså ombestemme seg, hvis ikke forholdene er som forutsatt, og "flytter" ikke inn i barnet før etter at det er født.
Vi vet jo ikke hva "planen" er for dette barnet. Det har sjelen bestemt den gang den valgte sine foreldre. Om vi planlegger ting aldri så godt, kan jo ting gå galt underveis, og dette blir så tatt opp til overveielse.
Legene har jo heller ikke klart å finne noen ordentlig forklaring på hvorfor noen spebarn lider krybbedøden. Det må jo være noe av det mest grusomme foreldre kan oppleve, men også her er det en vurdering sjelen har gjort. Kanskje er det noe foreldrene trenger å gå igjennom for å lære noe?
Vel, det er nå de tanker jeg har gjort meg om det.
Vennlig hilsen
Nanna.

[VikingF]

Hva tror dere om reinkarnasjon?

Er ikke sikker på om jeg tror på reinkarnasjon eller ikke...

Men uansett så er det interessant å høre om dem som påstår at de husker steder og personer som de egentlig ikke burde visst om, fordi de ikke har møtt dem eller sett stedene i dette livet....

Det er jo også dem som tror på en åndelig dimensjon der de dødes sjeler reiser etter at de er borte... De som påstår har hatt nær-døden-opplevelser beskriver jo en slik åndelig dimensjon...

Siden jeg hverken husker fremmede steder eller har opplevd en slik åndelig tilværelse, vil jeg ikke skråsikkert si om jeg heller mot troen på reinkarnasjon eller mot troen på dødsriket...

Det er jo spennende å lese om dem som har opplevd en tredje mulighet også - spøkelser.

[raVn]

At vi lever flere liv er jeg ikke i tvil om , men hva som er hensikten med livene våre og hva målet er har jeg ikke helt skjønt . Jeg tror vi er her for å utvikle oss og lære, men hva er det vi utdanner oss til?

[zind]

skulle til å skrive en hel masse her, men så leste jeg litt nedover og fant ut at nanna allerede hadde sagt alt så jeg må nok bare si at jeg har de samme tankene rundt dette som henne

[Maya]

Hva med oss kvinner som avbryter et svangerskap?
Er det barnet som har bestemt dette og påvirker moren?
Eller hva??
Dette kan bli spennende å høre synspunkter på

[tanja3434]

Jeg tror at vi er evige sjeler. Vi kommer fra en dimensjon som heter "Livet etter døden". Der setter vi oss mål for vårt neste liv. Vi velger våre foreldre, ut fra hva vi skal lære i det kommende liv. Når vi så vender tilbake etter endt levetid, passerer livet i revy, slik at vi kan se om våre intensjoner slo til. Om vi oppfylte kontrakten, så og si. Hvis vi klarte det vi hadde satt oss som mål, vil vi gå videre til neste. Hvis ikke, er vi nødt til å ta det hele om igjen, eller de deler vi ikke fikk med. Når vi så har lært det vi skal, går vi videre til andre oppgaver, i andre dimensjoner.
Det er min meníng om reinkarnasjon.
Vennlig hilsen
Nanna.

Jo tildels enig med deg der, men hva tror du vi skal lære i de kommende liv? Det at vi velger våre foreldre har jeg vanskelig for å tro
Jeg tror også på dette og spør det samme som Hamster
Flott innlegg Nanna og jeg tror at det er mye i det du sier

[Unicorn]

Folk i østen ser på reinkarnasjon som noe helt naturlig. Når barn vokser opp snakker de ofte om steder og mennesker som de hadde kontakt med i sitt forrige liv. Det er forsket mye på området og overraskende mye av det de forteller kan bekreftes.
Barna har jo ikke tidsbegreper som oss, så de forteller om sine opplevelser som om det skjer i nåtid.

Jeg gleder meg til min lille pjokk begynner å snakke.

Har forresten hørt at de fleste også er født med aurasyn, men glemmer/fortrenger det ganske raskt pga omgivelsene..
Hva tror dere om det?

Og for å svare på spm ditt Maya: Selvfølgelig tror jeg på reinkarnasjon!
Et enkelt menneskeliv, et lite blaff i evigheten, hvor mye kan man utvikle seg på det? Vi er ikke verdensmestre, så vi trenger en del sjanser..
Ellers føyer jeg meg til i rekken og sier meg enig med Nanna(din kloke ugle )
Bortsett fra at jeg tror sjelen omslutter fosteret med en gang cellene møtes.
Lurer på en annen ting; Er hver sjel en fast masse, eller kan sjeler blande seg på den andre siden? Og inkarnere som to halvparter(eller tre tredjedeler for den saks skyld )
For vi er jo del av det samme verdensaltet alle sammen, det er jo summen av alle sjelene.. Tror nå jeg..

[Maya]

Jeg har nok troen på at vi kan bli splittet, noen er jo stjernebarn andre jordbarn og noen er alvebarn og for å ikke glemme englebarn.

Det finnes flere dimensjoner vi skal igjennom før vi er ferdige her nede på jorden, og jeg tror nok vi alle skal lære noe i de dimensjonene en eventuelt skal tre inn i.

Men så har vi et stort spørsmålstegn her: Jeg har lest mye om reinkarnasjon og de åndelige dimensjoner, samtidig så leser jeg at du blir igjenforent med dine kjære over på den andre siden.

Men det står ingen plasser om hvis du havner i stjernedimensjonen og din kjære på jordedimensjonen, hhmm hva skjer da????

[tanja3434]

Et godt spm Maya

Disse dimensjonene du nevner, det fungerer vel kanskje ikke sånn at disse er forskjellige verden, slik det er på jorden, åndelige dimensjoner finnes det ikke tid eller sted, så det er vel kanskje slik at det er grader av dimensjoner, men at alle befinner seg inni en eneste stor dimensjon

I vår fysiske verden er det slik at man kanskje må ta fly,buss, bil etc for å møte våre kjære men slike "vanskeligheter" har man ikke i den åndelige verden. Hvis det var et sånt problem du tenkte på
(forklaringen jeg tenkte forsvant )
Tenkte du Maya, at når man er i forskjellige dimensjoner så er disse i helt forskjellige verdener (nivå) så det ville blitt vanskelig å møte sine kjære ?
Det er ingen som vet hvordan det fungerer, men jeg tror ikke det er noe problem å få møte sine kjære ....vanskelig dette

Eller kanskje det er sånn at man møter sine kjære på veien til den dimensjonen sjelen skal til....

Utifra det jeg har lest og forstått så blir vår sjel gjenfødt opptil flere ganger før vi er ferdige her nede på jorden, at vi skal lære, og at vi har en oppgave etc ...
Så da er det vel kanskje(er mye kanskje her hehe)sånn at f.eks min sjel har også vært i Harald hårfagres kropp(hehe),at f.eks min samboer har vært min sønn i et tidligere liv, eller at min sjel har vært i min tippoldefars kropp osv osv.... så jeg tror heller at vi er et bestemt antall sjeler som blir gjenfødt og når da kroppen dør og sjelen reiser, så er vi sammen igjen tilbake der vi kom fra, bare at sjelen har utviklet seg
Og hvis du da ikke har fått utført oppgaven du kom til jorden for, så får du en ny sjanse .....den læreprosessen sjelen skal igjennom er for stor til at den bare kan utføres i kun ett liv her på jorden .....

Nei nå er det nok rør fra meg dette ble vanskelig
Det er fortsatt ting man ikke kan forstå enda, men dette er vel endel av prosessen, eller kanskje det ikke er meningen at vi skal forstå så lenge vi er her på jorden

Kaster ballen videre