Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Ondt+Godt=Oss

[Xpirit]

Jeg tror mennesker er oppbygd av to poler: De vi kaller ondt og godt.
Vi må ha begge sidene for å kunne eksistere, føle og uttrykke oss.
Summen av de to polene er det superfantastiske livet - oss.
(Som jeg tilsammen vil kalle "godt", altså smart, effektiv og udestruktiv.)
Vi må selv finne balansen mellom "godt" og "vondt" og finne ut hvordan vi skal leve best mulig. Vi fikk ikke udelt boken "Hvordan leve" på fødestuen, derfor tror jeg poenget med livet (for oss som enkeltindivider) er å oppdage nye ting ved oss selv.

De som ikke tror på "Gud" (altså de som har bestemt seg for at gud ikke fins, ofte uten å engang kunne definere hva de mener med "gud") og de som venter på at "Gud" eller "Jesus" skal løse alle problemer på jorda (altså de som héller ofte ikke kan definere gud ordentlig, vertfall ikke med egne ord..) venter kanksje forgjeves, jeg tror løsningen er at vi selv må gjøre noe. Vi må selv observere, prøve, feile, lære, erfare, samle visdom, utvikle..Vi har faktisk egen vilje og fornuft, og den kan brukes til mye mer enn til de lavtstående samfunns-resultatene vi ser idag rundt om i verden.
Med å se religioner i nytt perspektiv, la religionsbegrepet gli over i en ny fatning, og med stort nok ønske til å forstå menneskeheten og livet, så tror jeg alt ordner seg..

[zind]

Jeg tror også vi må selv observere, prøve, feile, lære, erfare, samle visdom og utvikle oss.. Likevel er jeg ikke helt enig i dette med godt og ondt. Jeg tror i allefall det vi ser på som ondskap i de fleste tilfeller kommer av uvitenhet. Men uansett hva vi kaller det, og vi kan jo kalle det erfaringer, uansett om det er "gode" eller "onde" erfaringer så er det viktig med balanse. "å være i perfekt harmoni med seg selv" som kjæresten min sier

[Xpirit]

Jeg tror også vi må selv observere, prøve, feile, lære, erfare, samle visdom og utvikle oss.. Likevel er jeg ikke helt enig i dette med godt og ondt. Jeg tror i allefall det vi ser på som ondskap i de fleste tilfeller kommer av uvitenhet. Men uansett hva vi kaller det, og vi kan jo kalle det erfaringer, uansett om det er "gode" eller "onde" erfaringer så er det viktig med balanse. "å være i perfekt harmoni med seg selv" som kjæresten min sier

Jeg mener ikke at det er godt å være ond altså, hvis det var det du trodde!

[Asbjørn]

Hvorvidt ett menneske er godt eller ondt, det er faktisk det ene mennesket sitt eget valg.

Jeg setter en skala : ondt - nøytralt - godt.

De fleste mennesker kjører "slalom" og krysser "Nøytralt" gang på gang.
Jeg tror det er bare ett bittelite mindretall som bare er det ene eller det andre.

Derimot, lener man seg gjerne mot den ene siden, men tråkker av og til "over streken" likevel.

Av og til gir vi "f..." og er på den onde siden, andre ganger bryr vi oss, og er på den gode siden.

Hva som passer for hver enkelt, se det er spørsmålet!

HVA er så ondt og godt ? DET kommer an på øyet som ser, det !

Eksempel:
I Midtøsten står Amerikanerene for det som er ondt, og i USA står midtøsten for det onde. ( med noen unntak, da )

Men er man god eller ond fordi man tilhører den ene eller den andre siden ?

Igjen definisjons spørsmål !

Dersom man er "god" mot en amerikaner, er man da OND i øynene til en fra midtøsten ?

Som man roper i skogen får man svar, heter det, og ikke alltid det svaret man ønsker.

Jeg var helt ute på feil jorde, nå , ikke sant ;-) ?

A

[Xpirit]

Jeg var helt ute på feil jorde, nå , ikke sant ;-) ?

A

Nei du sier jo bare tankene dine.

Jeg mener at det fins ikke ondt og godt, på en måte.
Men det fins noe vi káller ondt og godt.
Du nevner at det noen mennesker mener er godt, mener andre er vondt, også omvendt. Her har jeg noen tanker. -Alle mennesker vet egentlig hva som er godt. Det er virkelig noe galt/falskt på ferde hvis noen mener at steining av folk er GODT eller RIKTIG. De som driver med dette kan få bedre vett, for å si det slik. Men de som vet at dette er galt, kunne aldri forandret mening til at det var riktig. Utifra dette vet vi hva som er riktig.

Mennesker er ømfindtelige og avansert oppbygd. Et menneske kan være uforutsigbart, og det finnes mørke og gode sider langt nedi dypet hos alle, klare til å utløses ved riktig stimuli. Hvis du vet hvordan det er å bli mobbet grenseløst av medelever, ja da vet du hvordan det kjennes når det koker inni deg. Du vil slå, gråte eller hyle.
Alle deler primitive egenskaper, "grunnegenskaper" vi trenger i vår videre utvikling. Så vær ikke overrasket om naboen din er en massemorder. Men fordøm han heller ikke og tro at han ble født som et vilt dyr, "han har bare gjemt seg til nå", for da fordømmer du også deg selv.
-Feks, i et strengt religiøst land er det ledere og elite som får folket deres til å bli som de blir. En mann kan få en baby til å bli dén frekkasen når han blir stor, eller dén rebellen, eller dén saikoe elitesoldaten!
Mennesker kan bli alt, alt fra nonner til whig whams!
Jeg vet ikke om budkspaet er lett å forstå. Men poenget mitt er at de som mener at "det jeg og dú mener er galt", feks at steining er riktig - de kan faktisk forandre mening bare de blir inspirert! Mens jeg og du, vi vil nok ALDRI skifte mening til at steining, tortur og lemlestelse er riktig. Fordi vi har erkjent at det er galt! (Et barn som mobber et annet barn, han vet ikke at det er galt. Joda, han vet nok det, foreldrene har sikkert foralt ham at man skal oppføre seg mot andre, tenker kanskje noen nå. Men det er ikke nok å bare si at han skal oppføre seg.. foreldre lærer barna sine livet på en svært overfladiske måter synes jeg. Det er store mangler hos de ungene som mobber andre, foreldrene har ikke forklart dem godt nok hvilke konsekvenser mobbing kan få, hva mobbing er og sånn.

Hilsen ei som vet at alle vet hva godt er. Selv den hardeste soldat er bærer av å kunne erkjenne korrekt hva som er godt.

[zind]

Jeg tror også vi må selv observere, prøve, feile, lære, erfare, samle visdom og utvikle oss.. Likevel er jeg ikke helt enig i dette med godt og ondt. Jeg tror i allefall det vi ser på som ondskap i de fleste tilfeller kommer av uvitenhet. Men uansett hva vi kaller det, og vi kan jo kalle det erfaringer, uansett om det er "gode" eller "onde" erfaringer så er det viktig med balanse. "å være i perfekt harmoni med seg selv" som kjæresten min sier

Jeg mener ikke at det er godt å være ond altså, hvis det var det du trodde!

Nei,nei ... det skjønte jeg

Jeg skjønner veldig godt hva du mener i det du skriver i det siste innlegget her også, det er bare at det er et så utrolig vanskelig tema.. akkurat pga det du sier (og larsrolle nevnte) om at vi har så utrolig forskjellig oppfattning av hva godt og ondt er. Likevel så sier jeg som deg, at godt og ond kan begge føre til godt (klønete setning som jeg håper blir tolket riktig. hehe)
Ofte så er det de vanskeligste situasjonene og vondeste hendelsene vi lærer mest av og som setter ting i perspektiv. Sånn sett er jeg i grunn glad for at folk har vært "onde" mot meg, og jeg tilgir dem alltid, fordi jeg virkelig tror på at alle handler sånn de i det øyeblikket tror er riktig. Og fordi jeg for å sette det litt på kanten, tror at til og med seriemordere handler ut i fra det som i deres univers virker riktig (nå er det jo helt klart at de fleste seriemordere har hatt en ekstremt uhuman oppvekst, og som regel ikke vet hvordan det er å bli behandlet med kjærlighet)

Alle vet nok hva som er "riktig" å gjøre, men jeg tror det er fort gjort å glemme å lytte til magefølelse/intuisjon/indre stemme hvis man har blitt nedtrykket så lenge at man ikke kjenner seg selv og opplever verden som "survival of the **". Det er da det blir skummelt, eller i allefall da jeg synes ting begynner å bli skummelt

Eeeeeverybody neeeeds some goood luuvin´

[Xpirit]

Alle vet nok hva som er "riktig" å gjøre, men jeg tror det er fort gjort å glemme å lytte til magefølelse/intuisjon/indre stemme hvis man har blitt nedtrykket så lenge at man ikke kjenner seg selv og opplever verden som "survival of the ****". Det er da det blir skummelt, eller i allefall da jeg synes ting begynner å bli skummelt

Eeeeeverybody neeeeds some goood luuvin´

Ja og noen rekker ikke inn til magefølelsen og eget naturlige frie vett, fordi de er så miljøpåvirket av oppveksten at de styres mer av "falskt ego". Er du opplært til å drepe og til å få det du vil med å slå og undertrykke, så kan man ikke klandre denne fyren for å være mindrebegavet eller "barbarisk rase". Den staeste slemming kan inspireres til å bli god, bare man tenker ut gode nok metoder. Bare mang gir ham/hun en grunn til å bli god. Det egentlige egoet er kjærlighetsfyllt og rettferdig. (Bare ord på ting dette altså..)

Survival of the **-begrepet blander mange inn i "dagens verdenssituasjon", og det mener jeg er feil. Verden er blitt til ved plyndring, blod og lidelse. Land som er bygd opp på den måten har ikke stolte ben å stå på. Man ** ikke inn, om man må kolonisere en hel verden for å oppnå lykke. Survival of the dumbest kaller jeg det.

[BA.]

Jeg tror mennesker er oppbygd av to poler: De vi kaller ondt og godt.
Vi må ha begge sidene for å kunne eksistere, føle og uttrykke oss.
Summen av de to polene er det superfantastiske livet - oss.
(Som jeg tilsammen vil kalle "godt", altså smart, effektiv og udestruktiv.)
Vi må selv finne balansen mellom "godt" og "vondt" og finne ut hvordan vi skal leve best mulig. Vi fikk ikke udelt boken "Hvordan leve" på fødestuen, derfor tror jeg poenget med livet (for oss som enkeltindivider) er å oppdage nye ting ved oss selv.

Dette er jeg uenig i. Vi kunne greid oss veldig godt uten ondskap. Vi bør ikke prøve å balansere godhet og ondskap, men bare framdyrke godheten.

De som ikke tror på "Gud" (altså de som har bestemt seg for at gud ikke fins, ofte uten å engang kunne definere hva de mener med "gud")

Dette er en fullstendig feil definisjon av "De som ikke tror på Gud" eller ateister som vi kaller oss selv, (og kristne nedlatende kaller oss ).
Å ikke tro på Gud innebærer ikke noen tro på at Gud ikke finnes.
Ingen kan heller bestemme seg for at noe(n) skal finnes eller ikke.
Ateisme er å ikke tro på noen åndelig entitet.
Noen, særlig agnostikere og kristne lyver for massene, og påstår at ateisme er en tro det også. Det er det ikke. Ateisme er fravær av tro.

og de som venter på at "Gud" eller "Jesus" skal løse alle problemer på jorda (altså de som héller ofte ikke kan definere gud ordentlig, vertfall ikke med egne ord..)

Kan du definere "Gud"?

jeg tror løsningen er at vi selv må gjøre noe. Vi må selv observere, prøve, feile, lære, erfare, samle visdom, utvikle..Vi har faktisk egen vilje og fornuft, og den kan brukes til mye mer enn til de lavtstående samfunns-resultatene vi ser idag rundt om i verden.

Med å se religioner i nytt perspektiv, la religionsbegrepet gli over i en ny fatning, og med stort nok ønske til å forstå menneskeheten og livet, så tror jeg alt ordner seg..

Bare ved å gi religionsforståelse et nytt perspektiv?

[fjottemor]

Åhhh, okei da!!!

[zind]

Ja og noen rekker ikke inn til magefølelsen og eget naturlige frie vett, fordi de er så miljøpåvirket av oppveksten at de styres mer av "falskt ego". Er du opplært til å drepe og til å få det du vil med å slå og undertrykke, så kan man ikke klandre denne fyren for å være mindrebegavet eller "barbarisk rase". Den staeste slemming kan inspireres til å bli god, bare man tenker ut gode nok metoder. Bare mang gir ham/hun en grunn til å bli god. Det egentlige egoet er kjærlighetsfyllt og rettferdig. (Bare ord på ting dette altså..)

Survival of the ****-begrepet blander mange inn i "dagens verdenssituasjon", og det mener jeg er feil. Verden er blitt til ved plyndring, blod og lidelse. Land som er bygd opp på den måten har ikke stolte ben å stå på. Man **** ikke inn, om man må kolonisere en hel verden for å oppnå lykke. Survival of the dumbest kaller jeg det.

Her er det ikke mye jeg kan krangle på gitt

[Xpirit]

Her er det ikke mye jeg kan krangle på gitt

Går jo ikke an å skrive f.i.t.t.e.s.t. her jo! Hihi. Der ser de, engelskmenna, når det absolutt må ta et norsk styggord..

[Xpirit]

.

Til BA!

"Dette er jeg uenig i. Vi kunne greid oss veldig godt uten ondskap. Vi bør ikke prøve å balansere godhet og ondskap, men bare framdyrke godheten."
-->Jeg er enig med du sier her, og du har nok misforstått hva jeg mener med at godt+ondt=sant. I denne "formelen" betyr ikke vondt det noen kanskje tror det betyr. Vi skal slettes ikke fare rundt å være onde (!!) beklager sterkt at jeg har forklart det så dårlig.

Men mange sier at "hadde det funtes noe godt, feks "Gud", så hadde det ikke vært så mye ondskap i verden." At det er så mye ondskap (jeg tror ikke på gud engang, ser det bare på en annen måte..) forklarer jeg med at menneskene enda er på et tidlig stadie i utviklingen. Vi har ikke balansert "polene" våre enda (pluss og minus, maskulin og feminin, godt og vondt, eller hva enn vi vil kalle det..det er egentlig ikke så nøye hva man kaller det) vi har ikke nok visdom om oss selv enda. Som de fleste saker og ting fins det også hos menneket en "god" og en "ond" side . Har man ikke kjennskap nok til mennesket, så brukes det gjerne feilaktig. Så når folk er vonde i verden idag, er det fordi vi ikke har bedre vett, vi kan for lite om psykologi og menneskets sinn.

Menneskets forsvarsmekanismer kan kalles "det onde", men det er alikevel nødvendig for at vi skal bli et fullverdig menneske.
Jeg vil bare fram til at jeg mener slettes ikke at mennesket skal fe rundt å være ondt(!), jeg er helt enig i det du sier: Vi skal framdyrke godheten.


Ateisme kan deles inn i to deler, agnostiker-delen og religiøs-delen.
Det er en forskjell på å "ikke tro på gud" og "å fornekte at gud fins".
-Den som fornekter at gud fins, er den religiøse ateisten. Dette er ofte unge søkende mennesker som har fattet hvor "teit" kristendommen er (for å si det kort..) De kaller seg ateister fordi de er i mot den kristne troen. De ateistene man mest hører fra på religiøse forumer er disse unge antikristne.
-Den ateisten som bare "ikke har noen tro", den fornekter ikke gud, den er bare åpen fordi han ikke vet noe. Dette er agnostiker-delen av ateismen.

Selv synes jeg det er unødvendig å kalle seg ateist (og kristen, muslim og satanist anyway) det er bedre å spesifisere hva man tror og mener, enn å la et symbol prate for en. (Og ofte deler ikke alle under ett og samme symbol samme meninger.)
Jeg er søkende og liker å lære OM det som snakkes, jeg lar ikke praten spille med még. Hvis jeg feks vil lese i Bibelen, så lar jeg ikke Bibelen spille még, det er jég som skal være herre over det jeg leser. Med kritisk,åpent og søkende sinn. Mennesketsinnet er svært ømfindtelig overfor alt vi leser, hører, opplever og erfarer. Og ikke alle er flinke nok til å "filtrere" alle inntrykkene de får gjennom livet.
Plutselig er du blitt formet som en person som ikke bruker fri vilje og fri tankegang netsen i det hele tatt når han skal søke etter svar på "store spørsmål", han lar bare tilnå-nedskrevet vitenskap tale for seg eller bibler tale for seg. Sånn er folk flest. Lar bøker prate for seg, istedet for å søke etter svar selv. Både de som kalles religiøse og de som ikke er religiøse er ofte slik.

Hva vil dú si at Gud er?

Jeg tenker at
-Gud er en betegnelse mange mennesker bruker på "den som skapte universet eller jorden.
-Gud er noe som folk ofte ikke klarer de finere.
-Gud er et menneskeskapt begrep.
-Gud er bare et ord for ALT
-Gud er et misforstått begrep.
-Gud er en kraft menneskene skal være slaver og tjenere for, mener noen.
-Gud er kilden til alt liv.
-Gud er den vitenen vi ikke vet, men som vi har muligheter til å vite.

Jeg bruker aldri ordet gud selv, bare i uhøytidelige sammenhenger.
Jeg kan verken si at jeg tror eller at jeg ikke tror. Fordi gud er ikke fremstilt som en og samme ting til alle. Gud-definisjonen er diffus og tåkete. Men jeg kan snakke om gud, liksom bruke gud som en nøkkel, hvis jeg skal forklare noen noe.

Noen kristne og religiøse bruker viljen sin og sin naturlige søkerevne mindre enn de burde. Noen har ikke fattet at de forandringer vi ønsker på jorden og i samfunnet må vi sélv bidra til! Noen oppfører seg som slaver av gud, lar bibelen svare for seg hvis de får kritiske spørsmål, de "venter" på at Gud og Jesus skal komme til jorden for å lage fred. Servere dem en hellig harmonisk verden på sølvfat. Istedet for at menneskene selv skal gjøre jobben. Mange gjør seg til slaver av Gud og slaver av sin religion.
Jeg mener sterkt at "den vilje som skal skje på jorden" må skje gjennom menneskene selv. Eller: Skal vi få harmoni med oss selv og fred på jorden så må vi gjøre noe sélv for at det skal skje. Når vi setter oss så "under Gud" og "under all den vitenen vi ikke vet", ja da undervurderer vi oss selv.
Det er fælt når det går så langt at religionen spiller fólk og at deres naturlige kritiske og kloke søkende blikk blir manipulert eller borte i massen av ord og symboler man finner i en religion. De lar symboler svare for seg, istedet for egenlagde setninger. (Til og med ordet Norge er et symbol, en "annenrangs-sannhet" da alle er mennesker, Norge er bare en bås vi har skapt selv. Feil symbol-bruk gjør at man henger seg fast i den illusjonen man har skapt, og glemmer at det fins viktige muligheter og virkeligheter utenfor. (Utenfor landet, utenfor dítt daglige syn, utenfor Bibelen eller utenfor dín sandkasse.)

Ja hvis vi ser gamle ting i nye perspektiv, spesielt ting som har opptatt verden så mye som religion, så tror jeg de fleste ting i verden vil ordne seg. Kunnskap om psyke og sinn, og det å se oss selv fra et litt høyere perspektiv vil gi fremgang.

[BA.]

.

Til BA!

"Dette er jeg uenig i. Vi kunne greid oss veldig godt uten ondskap. Vi bør ikke prøve å balansere godhet og ondskap, men bare framdyrke godheten."
-->Jeg er enig med du sier her, og du har nok misforstått hva jeg mener med at godt+ondt=sant. I denne "formelen" betyr ikke vondt det noen kanskje tror det betyr. Vi skal slettes ikke fare rundt å være onde (!!) beklager sterkt at jeg har forklart det så dårlig.

Men mange sier at "hadde det funtes noe godt, feks "Gud", så hadde det ikke vært så mye ondskap i verden." At det er så mye ondskap (jeg tror ikke på gud engang, ser det bare på en annen måte..) forklarer jeg med at menneskene enda er på et tidlig stadie i utviklingen. Vi har ikke balansert "polene" våre enda (pluss og minus, maskulin og feminin, godt og vondt, eller hva enn vi vil kalle det..det er egentlig ikke så nøye hva man kaller det) vi har ikke nok visdom om oss selv enda. Som de fleste saker og ting fins det også hos menneket en "god" og en "ond" side . Har man ikke kjennskap nok til mennesket, så brukes det gjerne feilaktig. Så når folk er vonde i verden idag, er det fordi vi ikke har bedre vett, vi kan for lite om psykologi og menneskets sinn.

Menneskets forsvarsmekanismer kan kalles "det onde", men det er alikevel nødvendig for at vi skal bli et fullverdig menneske.
Jeg vil bare fram til at jeg mener slettes ikke at mennesket skal fe rundt å være ondt(!), jeg er helt enig i det du sier: Vi skal framdyrke godheten.

OK.

Ateisme kan deles inn i to deler, agnostiker-delen og religiøs-delen.
Det er en forskjell på å "ikke tro på gud" og "å fornekte at gud fins".

Dette er feil, men det kommer jeg mer inn på senere.

-Den som fornekter at gud fins, er den religiøse ateisten.

Her tar du fullstendig feil.
En religiøs ateist er ikke så spesielt. Mange buddhister er religiøse ateister.
Men å avskrive en konkretisert Gud har ikke med religiøsitet å gjøre. Det kan være logikk. Mange tror på en allmektig, uendelig god Gud som har skapt alt. Dette er ikke konsistent med at det finnes ondskap, altså kan en slik gud avskrives uten at det er noe religiøst over dette.

Ut fra vanlig bruk av norsk språk kan man si man vet at det ikke finnes noen transcedent gud. Vi har lett overalt uten å finne noen. Da kan vi erklære universet for en gudefri sone.

Mange har innvendinger mot dette, og sier at vi har ikke lett overalt, eller at vi kan ikke finne Gud på den måten. Nei, det stemmer. Men om du har lett lenge nok etter sokken i skittentøykurven og i vaskemaskinen og overalt, vet du til slutt at den ikke er der lenger.

Dette er ofte unge søkende mennesker som har fattet hvor "teit" kristendommen er (for å si det kort..) De kaller seg ateister fordi de er i mot den kristne troen. De ateistene man mest hører fra på religiøse forumer er disse unge antikristne.

Har du vurdert om de kanskje kaller seg ateister fordi de er ikketroende?

-Den ateisten som bare "ikke har noen tro", den fornekter ikke gud, den er bare åpen fordi han ikke vet noe. Dette er agnostiker-delen av ateismen.

Det er en helt vanlig ateist. Akkurat som jeg var inne på ovenfor. Hvorvidt ateisten avviser en selvmotsigende gudeskikkelse eller ikke er uinteressant.

Agnostikere er troende. De tror at man ikke kan bevise eller motbevise Gud. Dette er fakta.

Min mening om agnostikere er at de er litt halvreligiøse. De tar utgangspunkt i en konkret gudeskikkelse, her i vesten er det gjerne den semittiske ørkenguden, og klarer ikke helt å løsrive seg fra følelsen av at det kan ha noe for seg. Altså hjernen/fornuften tilsier at det ikke finnes noen gud, men magen/vanen/følelsen sier at det må være en fortsettelse.

I forrige innlegg skrev jeg "Noen, særlig agnostikere og kristne lyver for massene, og påstår at ateisme er en tro det også. Det er det ikke. Ateisme er fravær av tro." Nå lyver du også. Du sier akkurat det jeg advarte mot i forrige innlegg.
Ateisme = a-teisme = ikke gudetro.

Selv synes jeg det er unødvendig å kalle seg ateist (og kristen, muslim og satanist anyway) det er bedre å spesifisere hva man tror og mener, enn å la et symbol prate for en. (Og ofte deler ikke alle under ett og samme symbol samme meninger.)

Det er greit å bruke en samlebetegnelse som omfavner det man er en del av. Så kan man heller presisere hva som evt. gjør at man ikke passer helt inn i denne gruppen.
Det er enklere å forholde seg til enn å begynne på scratch og forklare alt man mener om alle ting.

Selv kaller jeg meg ateist, fordi jeg ikke tror på noen guder.

Jeg er søkende og liker å lære OM det som snakkes, jeg lar ikke praten spille med még. Hvis jeg feks vil lese i Bibelen, så lar jeg ikke Bibelen spille még, det er jég som skal være herre over det jeg leser. Med kritisk,åpent og søkende sinn. Mennesketsinnet er svært ømfindtelig overfor alt vi leser, hører, opplever og erfarer. Og ikke alle er flinke nok til å "filtrere" alle inntrykkene de får gjennom livet.
Plutselig er du blitt formet som en person som ikke bruker fri vilje og fri tankegang netsen i det hele tatt når han skal søke etter svar på "store spørsmål", han lar bare tilnå-nedskrevet vitenskap tale for seg eller bibler tale for seg. Sånn er folk flest. Lar bøker prate for seg, istedet for å søke etter svar selv. Både de som kalles religiøse og de som ikke er religiøse er ofte slik

.Det er mange måter å søke på.
Man kan søke bekreftelse. Da oppsøker man meningsfeller, og skyr meningsmotstandere. Man leter etter ting som bekrefter det en tror fra før.
Man kan søke motstand. Da mener jeg man oppsøker meningsmotstandere, og prøver sine argumenter mot dem som mener det motsatte.
Man kan søke tilgivelse.

Alle kan på en eller annen måte kalle seg søkende.
Hvis man vil diskutere kristendommen, må man ta utgangspunkt i den kristne lære, og det er bibelen. Så finnes det mange teologiske vurderinger man også må ta hensyn til, men de stemmer ikke alltid med hva som står i bokji.

Hva vil dú si at Gud er?

Jeg tenker at
-Gud er en betegnelse mange mennesker bruker på "den som skapte universet eller jorden.
-Gud er noe som folk ofte ikke klarer de finere.
-Gud er et menneskeskapt begrep.
-Gud er bare et ord for ALT
-Gud er et misforstått begrep.
-Gud er en kraft menneskene skal være slaver og tjenere for, mener noen.
-Gud er kilden til alt liv.
-Gud er den vitenen vi ikke vet, men som vi har muligheter til å vite.

Det finnes så mange forskjellige tanker om Gud, at det er håpløst å definere Gud.

Ditt første punkt om at Gud skapte jorden eller universet. I den greske mytologien fantes det mange guder og gudinner. Ikke alle disse skapte jorden/universet. De ble allikevel betegnet som guder.
Du sier også Gud er et ord for alt. Dett er mange uenig i. Mange vil ikke ha ondskapen som en del av Gud.

Jeg bruker aldri ordet gud selv, bare i uhøytidelige sammenhenger.
Jeg kan verken si at jeg tror eller at jeg ikke tror. Fordi gud er ikke fremstilt som en og samme ting til alle. Gud-definisjonen er diffus og tåkete. Men jeg kan snakke om gud, liksom bruke gud som en nøkkel, hvis jeg skal forklare noen noe.

Derfor kan man ikke definere Gud. Heller ikke kan man kritisere dem som ikke har noen definisjon på Gud.

Noen kristne og religiøse bruker viljen sin og sin naturlige søkerevne mindre enn de burde. Noen har ikke fattet at de forandringer vi ønsker på jorden og i samfunnet må vi sélv bidra til! Noen oppfører seg som slaver av gud, lar bibelen svare for seg hvis de får kritiske spørsmål, de "venter" på at Gud og Jesus skal komme til jorden for å lage fred. Servere dem en hellig harmonisk verden på sølvfat. Istedet for at menneskene selv skal gjøre jobben. Mange gjør seg til slaver av Gud og slaver av sin religion.

De gjør seg neppe selv til slaver, men menigheten gjør. Mange har ikke hatt noen muligheter til å slippe unna det religiøse nettverket de er bundet til fra fødselen av.

Jeg mener sterkt at "den vilje som skal skje på jorden" må skje gjennom menneskene selv. Eller: Skal vi få harmoni med oss selv og fred på jorden så må vi gjøre noe sélv for at det skal skje. Når vi setter oss så "under Gud" og "under all den vitenen vi ikke vet", ja da undervurderer vi oss selv.
Det er fælt når det går så langt at religionen spiller fólk og at deres naturlige kritiske og kloke søkende blikk blir manipulert eller borte i massen av ord og symboler man finner i en religion. De lar symboler svare for seg, istedet for egenlagde setninger. (Til og med ordet Norge er et symbol, en "annenrangs-sannhet" da alle er mennesker, Norge er bare en bås vi har skapt selv. Feil symbol-bruk gjør at man henger seg fast i den illusjonen man har skapt, og glemmer at det fins viktige muligheter og virkeligheter utenfor. (Utenfor landet, utenfor dítt daglige syn, utenfor Bibelen eller utenfor dín sandkasse.)

Noen ganger er det greit å avgrense hva man snakker om. Derfor har man ulike betegnelser for forskjellighet. Religion, geografisk tilhørighet, politikk, alder, kjønn er bare noen av de muligheter vi har for å spesifisere hva vi snakker om.

Ja hvis vi ser gamle ting i nye perspektiv, spesielt ting som har opptatt verden så mye som religion, så tror jeg de fleste ting i verden vil ordne seg. Kunnskap om psyke og sinn, og det å se oss selv fra et litt høyere perspektiv vil gi fremgang.

Vi trenger nok mer enn å se dem i nye perspektiv. Det er nok nødvendig å begynne å akseptere forskjellighet. Det er dermed ikke sagt at alt skal aksepteres. Jeg tenker da f.eks. på kjønnslemlestelse i religiøs eller kulturell sammenheng.

[Xpirit]

.

"Men om du har lett lenge nok etter sokken i skittentøykurven og i vaskemaskinen og overalt, vet du til slutt at den ikke er der lenger"
--->Jeg tror ikke alle leter etter "GUD" på riktig måte. Egentlig vil jeg ha bort ordet gud i diskusjoner som dette, det forvirrer bare og skaper kommunikasjonssvikt.
Hvis jeg skal si hva jeg mener om "store spørsmål", mennekehet, univers og liv og sånn.. så bruker jeg ikke ordet GUD. GUD er bare tre bokstaver for meg, og de har lite med meg å gjøre.
Jeg kan si at jeg tror essensen av alt er godt. Og jeg kan si at en mening med livet kan være å utvikle seg, å lære og erfare og tillegge seg visdom. Man trenger ikke bruke ordet GUD i barneoppdragelser.

Grunnen til at enkelte ateister blir sett på som religiøse, eller grunnnen for at de blir satt i samme bås som enkelte kristne, er fordi de fornekter noe de ikke selv vet hva er. (Og for at ikke du skal komme å si "NEI FEIL" engang tíl, så sier jeg at ALLE ATIESTER ER IKKE SÅNN..) Noen ateister kan ikke forklare hva de mener med Gud, på samme måte som enkelte kristne. Så de fornekter noe som ikke kristne engang klarer legge frem ordentlig. Det kaller jeg kviskre-lek de luxe. Man kan ikke fornekte noe man i bunn og grunn ikke vet hva er. Jeg kaller meg "ÅPEN", istedet for ateist. Det ordet er det ingen som kan misforstå.

De fleste som er mer eller mindre oppdratt kristen i Norge, tror ikke på "gud i himmelen" når de vokser opp. Vår logikk overkjører all bibel-snakket vi hørte når vi var små. Så det er forståelig at de fleste tar avstand fra "tradisjonell kristendom" og heller søker fritt på egen hånd. Men for all del ikke kall deg ateist! (Bare et råd fra et annet menneske, du trenger ikke si at "du bestemmer ikke hva jeg skal gjøre"..

"Har du vurdert om de kanskje kaller seg ateister fordi de er ikketroende? "
-->Har vurdert det meste...
Og som jeg sa, en "ikke-troende" er ikke nødvendigvis en som fornekter gud. Han har bare ikke "troen som de kristne har".

"Agnostikere er troende. De tror at man ikke kan bevise eller motbevise Gud. Dette er fakta."
--->Vi kan snakke så mye om ateister og agnostikere vi bare vil, men hvis vi ikke er ute etter å forstå hva vi mener med begrepene når vi bruker dem, så vil vi bare misforstå. Det jeg sa om agnostiker-delen og religiøs-delen av ateisme fant jeg på nett, og jeg forstår hva som menes, selv om du ville brukt agnostiker-begrepet i en annen sammenheng. Jeg har hatt et poeng her, selv om jeg har brukt A, B og F istedet for begrepene jeg brukte.
Poenget er, uten å bruke noen begreper (som regel enklest det) :
-Noen er mer åpen enn andre (for de tingene de har lite kunnskap om. Mens andre har et mer overfladisk syn og gidder ikke spekulere og fundere over ting. De tror kanskje det første de ser er riktig, og de orker sjelden å se ting fra perspektiv eller gå i dybden på en sak eller et begrep.)

" Nå lyver du også. Du sier akkurat det jeg advarte mot i forrige innlegg."
--->Nei, menneske, jeg lyver ikke. Jeg og du har lest om ateisme, og vi skal ikke beskylde hverandre for å ha feil. Vi skal heller prøve forstå hva hverandre mener. Jeg forstår deg, men virker ikke sm du ser det jeg mener. Jeg ser at du lar begrepene styre deg mer enn fornuften styrer deg.


"Det er greit å bruke en samlebetegnelse som omfavner det man er en del av. Så kan man heller presisere hva som evt. gjør at man ikke passer helt inn i denne gruppen. Det er enklere å forholde seg til enn å begynne på scratch og forklare alt man mener om alle ting."
-->Båser er en bra ting å ha, men ikke når det brukes feil. Begreper, slagord og symboler er veldig farlig og det sier flere filosofer også, så det er ikke vill fantasi fra min side. Vi ser flere eksempler på at båser menneskeheten har satt seg inn i har vært mer ødeleggende og splittende for menneskeheten enn det har ført oss sammen. Når en gruppe skal kalle seg ateister og en gruppe skal kalle seg kristne, så tenker jeg "herregud for en svart hvit verden vi lever i!" Det virker som om gruppene utelukker hverandre helt og ikke ønsker å komme til enighet. Virker som om de er urokkelige fra sitt ståsted og at de ikke klarer se seg selv ovenfra/i perspektiv.

Jeg kalte meg ateist når jeg var 16/17, paganist og teosofisk i ettertid, men aldri om jeg ville gjort det idag. Jeg kom fram til at ved å kalle meg bare "MENNESKE" har jeg et utgangspunkt og et perspektiv som jeg sjelden ses hos folk som "kaller seg noe". Og jeg har diskutert masse de siste årene, med både religiøse og ateister, gamle og unge..
Jeg lette "som en gal" på nett etter trosamfunn å passe inn i, etter jeg hadde meldt meg ut av statskirka, men alt jeg kom over hadde en upassende del ved seg. Tilslutt fant jeg svaret - alle har en naturlig søkerevne, så alle er på en måte religiøse, men jeg vil ikke kalle det religiøs, og jeg burde ikke presse meg inn i en bås "feks" ateisme for å få en klok fatning av livet. Jeg abbonnerer på Ildsjelen og et blad som heter Visdomsmagasinet, og der står det mange ting jeg selv har tenkt på fra før. Det er så moro! Disse bladene peker ikke i noen trosretning, utnom åpenheten og ønskeom å lære om mennesker og liv.
(www.ildsjelen.no og http://www.teosofi.no/ Hvis noen vil abbonere på bladene trykk på linkene!. Man må melde seg inn i teosofisk forening for å få "Visdomsmagasinet". )


"Ditt første punkt om at Gud skapte jorden eller universet. I den greske mytologien fantes det mange guder og gudinner. Ikke alle disse skapte jorden/universet. De ble allikevel betegnet som guder.
Du sier også Gud er et ord for alt. Dett er mange uenig i. Mange vil ikke ha ondskapen som en del av Gud."
-->Ja det fins vel en kommentar for alt. Personlig så harj eg inget forhold til det jeg skrev.. jeg skrev fra et observerende punkt, ikke fra "dette mener jeg og sånn er det, ingenting annet er sant"-punkt.

Jeg kritiserer ikke mennesker som ikke har definisjon på GUD, hvis det var det du mente. Jeg sierbare at skal man fornkete gud eller tro på gud, så burde man være litt spesifik, det er ikke nok å si "gud fins ikke", eller "Gud fins".

[BA.]

.

"Men om du har lett lenge nok etter sokken i skittentøykurven og i vaskemaskinen og overalt, vet du til slutt at den ikke er der lenger"
--->Jeg tror ikke alle leter etter "GUD" på riktig måte. Egentlig vil jeg ha bort ordet gud i diskusjoner som dette, det forvirrer bare og skaper kommunikasjonssvikt.
Hvis jeg skal si hva jeg mener om "store spørsmål", mennekehet, univers og liv og sånn.. så bruker jeg ikke ordet GUD. GUD er bare tre bokstaver for meg, og de har lite med meg å gjøre.
Jeg kan si at jeg tror essensen av alt er godt. Og jeg kan si at en mening med livet kan være å utvikle seg, å lære og erfare og tillegge seg visdom. Man trenger ikke bruke ordet GUD i barneoppdragelser.

Hvem var det som dro fram Gud da? Jo, det var nemlig deg, og iom at du prøvde å latterliggjøre ateister, viste jeg deg hva du gjorde feil.

Grunnen til at enkelte ateister blir sett på som religiøse, eller grunnnen for at de blir satt i samme bås som enkelte kristne, er fordi de fornekter noe de ikke selv vet hva er.

Gjør ikke du? Vet du alltid alle muligheter for hvordan ting er før du avviser dem?

(Og for at ikke du skal komme å si "NEI FEIL" engang tíl, så sier jeg at ALLE ATIESTER ER IKKE SÅNN..) Noen ateister kan ikke forklare hva de mener med Gud, på samme måte som enkelte kristne. Så de fornekter noe som ikke kristne engang klarer legge frem ordentlig. Det kaller jeg kviskre-lek de luxe. Man kan ikke fornekte noe man i bunn og grunn ikke vet hva er. Jeg kaller meg "ÅPEN", istedet for ateist. Det ordet er det ingen som kan misforstå.

Jovisst kan man avvise eksistensen av noe som ikke er fullstendig definert.
Det finnes ikke noe monster under senga di.
Jeg vet ikke nøyaktig hva slags monster du snakker om, men så lenge det er over 10m langt, finnes det uansett ikke under senga di.

Når du kaller deg åpen istedet for ateist, tyder det på at du ikke anser ateister for å være åpne. Da antar jeg at du ikke utelukker at det finnes et monster under senga di heller, eller at det svømmer lyserøde pingviner i Etna, eller at det finnes sorte svaner på månens bakside.

De fleste som er mer eller mindre oppdratt kristen i Norge, tror ikke på "gud i himmelen" når de vokser opp. Vår logikk overkjører all bibel-snakket vi hørte når vi var små. Så det er forståelig at de fleste tar avstand fra "tradisjonell kristendom" og heller søker fritt på egen hånd. Men for all del ikke kall deg ateist! (Bare et råd fra et annet menneske, du trenger ikke si at "du bestemmer ikke hva jeg skal gjøre"..

Hva mener du med at mer eller mindre oppdragne norske kristne, i stor grad ikke tror på Gud?
De fleste søker faktisk ikke på egenhånd. De fleste blir stående i statskirka, fordi kristendommen er en søt religion, som iallefall ikke gjør noen skade.
Den som ikke tror på noen guddommer kan trygt kalle seg selv ateist, fordi det er hva vedkommende er. Så kan man i tillegg være agnostiker, dersom man tror at man aldri vil kunne få svar på om det finnes noen gud.

"Har du vurdert om de kanskje kaller seg ateister fordi de er ikketroende? "
-->Har vurdert det meste...
Og som jeg sa, en "ikke-troende" er ikke nødvendigvis en som fornekter gud. Han har bare ikke "troen som de kristne har".

Du sa "De som ikke tror på "Gud" (altså de som har bestemt seg for at gud ikke fins..."

Her er det noe som ikke stemmer.

"Agnostikere er troende. De tror at man ikke kan bevise eller motbevise Gud. Dette er fakta."
--->Vi kan snakke så mye om ateister og agnostikere vi bare vil, men hvis vi ikke er ute etter å forstå hva vi mener med begrepene når vi bruker dem, så vil vi bare misforstå.

Derfor korrigerer jeg deg, når du bruker begrepene feil.

Det jeg sa om agnostiker-delen og religiøs-delen av ateisme fant jeg på nett, og jeg forstår hva som menes, selv om du ville brukt agnostiker-begrepet i en annen sammenheng. Jeg har hatt et poeng her, selv om jeg har brukt A, B og F istedet for begrepene jeg brukte.

Du skal ikke tro alt du finner på internett. Nå har jeg forklart deg litt om dette, og jeg vet at flere nettleksikon skriver det samme som deg, om at ateisme er gudsfornektelse. Redaktører for slike leksika er ikke orakler de heller, og hvis du sjekker på en del ting der du har mer kunnskap enn de fleste, vil du trolig finne en mengde feil i de fleste leksika.

Poenget er, uten å bruke noen begreper (som regel enklest det) :
-Noen er mer åpen enn andre (for de tingene de har lite kunnskap om. Mens andre har et mer overfladisk syn og gidder ikke spekulere og fundere over ting. De tror kanskje det første de ser er riktig, og de orker sjelden å se ting fra perspektiv eller gå i dybden på en sak eller et begrep.)

Uten å gå god for at det du sier er riktig, er det heller ikke noe som er så feil at jeg vil bruke tid på å diskutere dette.

" Nå lyver du også. Du sier akkurat det jeg advarte mot i forrige innlegg."
--->Nei, menneske, jeg lyver ikke. Jeg og du har lest om ateisme, og vi skal ikke beskylde hverandre for å ha feil. Vi skal heller prøve forstå hva hverandre mener. Jeg forstår deg, men virker ikke sm du ser det jeg mener. Jeg ser at du lar begrepene styre deg mer enn fornuften styrer deg.

Dette handler ikke bare om deg og meg. Jeg forstår utmerket godt hva du mener, men andre kan lese denne tråden, og kan ta det du sier for å være sant, dersom ingen sier fra.
I et tidligere innlegg viste jeg hvordan noen lyver om disse begrepene, og deretter sier du akkurat det samme. Altså gjentar du løgnen, og lyver du også.
Kristne bruker denne løgnen for å kunne latterliggjøre ateister. Agnostikere for å rettferdiggjøre sin tvil. Hva som er din hensikt med løgnen kan jeg ikke si, men uansett hva det er, rettferdiggjør det ikke at du fortsetter med den.

"Det er greit å bruke en samlebetegnelse som omfavner det man er en del av. Så kan man heller presisere hva som evt. gjør at man ikke passer helt inn i denne gruppen. Det er enklere å forholde seg til enn å begynne på scratch og forklare alt man mener om alle ting."
-->Båser er en bra ting å ha, men ikke når det brukes feil. Begreper, slagord og symboler er veldig farlig og det sier flere filosofer også, så det er ikke vill fantasi fra min side. Vi ser flere eksempler på at båser menneskeheten har satt seg inn i har vært mer ødeleggende og splittende for menneskeheten enn det har ført oss sammen.

Selvfølgelig kan avgrensninger være uheldige også. men av og til må man avgrense litt for ikke å generalisere for mye. For generaliseringer kan også skade mer enn det gagner i noen tilfeller.

Når en gruppe skal kalle seg ateister og en gruppe skal kalle seg kristne, så tenker jeg "herregud for en svart hvit verden vi lever i!" Det virker som om gruppene utelukker hverandre helt og ikke ønsker å komme til enighet. Virker som om de er urokkelige fra sitt ståsted og at de ikke klarer se seg selv ovenfra/i perspektiv.

Ateister og religiøst troende kan nok aldri komme til enighet. Da er de isåfall ikke ateister og religiøst troende lenger. Men det er mye vi kan være enige om for det. F.eks. ulandsproblematikken, utryddelsen av regnskogene m.m.
Her kan det hende jeg er på viddene, men isåfall er det fordi jeg ikke skjønner hvor du vil hen.

Jeg kalte meg ateist når jeg var 16/17, paganist og teosofisk i ettertid, men aldri om jeg ville gjort det idag. Jeg kom fram til at ved å kalle meg bare "MENNESKE" har jeg et utgangspunkt og et perspektiv som jeg sjelden ses hos folk som "kaller seg noe". Og jeg har diskutert masse de siste årene, med både religiøse og ateister, gamle og unge..

Tror du ja. Hvis du tror du får mer perspektiv ved å kalle deg noe annet, så OK.
Man kan faktisk se ting godt selv om man er deltaker i diskusjonen. Man behøver ikke å gå utenfor for å se.

Jeg lette "som en gal" på nett etter trosamfunn å passe inn i, etter jeg hadde meldt meg ut av statskirka, men alt jeg kom over hadde en upassende del ved seg. Tilslutt fant jeg svaret - alle har en naturlig søkerevne, så alle er på en måte religiøse, men jeg vil ikke kalle det religiøs, og jeg burde ikke presse meg inn i en bås "feks" ateisme for å få en klok fatning av livet. Jeg abbonnerer på Ildsjelen og et blad som heter Visdomsmagasinet, og der står det mange ting jeg selv har tenkt på fra før. Det er så moro! Disse bladene peker ikke i noen trosretning, utnom åpenheten og ønskeom å lære om mennesker og liv.

Først sier du alle er religiøse, så sier du at du ikke vil kalle det religiøs. Hva mener du da?
At du ikke føler at du passer inn i noen kategorier, (eller båser som du liker å kalle dem) er helt OK for meg. At du ikke respekterer at andre tenker annerledes enn deg er forsåvidt også OK, men at du skal råde andre til å ikke kalle seg ateister, det aksepterer jeg ikke. Hvis folk ikke tror på noen guder, må de da få kalle seg ateister, for det er jo akkurat hva de er.

(www.ildsjelen.no og http://www.teosofi.no/ Hvis noen vil abbonere på bladene trykk på linkene!. Man må melde seg inn i teosofisk forening for å få "Visdomsmagasinet". )

Da skjønner jeg hvorfor du ikke vil kalle deg ateist.

"Ditt første punkt om at Gud skapte jorden eller universet. I den greske mytologien fantes det mange guder og gudinner. Ikke alle disse skapte jorden/universet. De ble allikevel betegnet som guder.
Du sier også Gud er et ord for alt. Dett er mange uenig i. Mange vil ikke ha ondskapen som en del av Gud."
-->Ja det fins vel en kommentar for alt. Personlig så harj eg inget forhold til det jeg skrev.. jeg skrev fra et observerende punkt, ikke fra "dette mener jeg og sånn er det, ingenting annet er sant"-punkt.

Javel, jeg trodde det var svar på min oppfordring om definisjon på Gud.

Jeg ville vise at det ikke er så lett å definere et begrep som inneholder så mange følelser og mange forskjellige trosretninger. Derfor syntes jeg det var unødvendig å latterliggjøre de som ikke hadde definert Gud.

Jeg kritiserer ikke mennesker som ikke har definisjon på GUD, hvis det var det du mente. Jeg sierbare at skal man fornkete gud eller tro på gud, så burde man være litt spesifik, det er ikke nok å si "gud fins ikke", eller "Gud fins".

Du latterliggjorde dem.
Som jeg viste ovenfor, det er ikke så viktig med detaljkunnskaper for å avvise tanken på det.

Et moment vi ikke har vært inne på, er at hele ideen om en gud er arbitrær for de fleste ateister. Det handler forsåvidt ikke om avvisning, det er bare det at spørsmålet er totalt unødvendig.
(Arbitrær betyr at det er en helt uaktuell problemstilling. Svømmer det lyserøde pingviner i Etna? Spørsmålet har ingen relevans i noen sammenheng. Det finnes ingen grunn til å tro det, og ingen grunn til å prøve å motbevise det, man bare avviser spørsmålet.)