Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Stadig slike merkelige ting..

[Elvira]

I løpet av livet har det skjedd en del merkelige hendelser. Jeg har ett slik kraftig minne om at jeg kunne fly da jeg var mindre. Vet det høres helt rart ut, og at det sikkert bare er en innbilling. Men når jeg tenker etter husker jeg ikke noen annen barndom, enn skkurat den. Der jeg gjemte meg bak huset, for å fly. Jeg husker så godt følelsen. Helt sykt. Jeg måtte på en måte presse inn musklene i kroppen, så jeg lettet. Men det var tungt. Og klarte ikke fly høyt osv.
Ellers husker jeg en kveld tanta mi lå på sykehus, og jeg lå i senga mi, og bad til Gud. Jeg sa: Kjære Gud! Jeg håper du passer på gammeltanten min, som ligger på sykehuset. Jeg vil hennes ønsker skal oppfylles, og om hennes ønske er å forlate denne verdenen. er det det hun skal. Jeg vil ikke hun skal pines. Amen.

Midt på natten ringte telefonen. Mamma kom inn på rommet mitt, og sa at TanteSvanil var død. I det sekundet hun døde hadde en kraftig storm fart gjennom hele øya, og det ble visst revet ned en lyktestolpe i nærheten!

Jeg vet det var min skyld, noe jeg har måttet leve med lenge.

Forleden dag, da min mor skrev på et brev, og jeg var sint på henne, så jeg på pennen hun hooldte, og den stoppet å skrive. Det var mye blekk i den, men den ville ikke.

Hele tiden skjer slike småting som nevnt ovenfor. Det har blitt en slags vane, og er bare sånne småting som skjer ofte.

Her jeg en slags evne eller noe??

Håper på svar, koz og klem!

[Keelan]

Har de samme minnene om å kunne fly.. bare jeg hoppet høyt og løp raskt nok kunne jeg fly. Kjenner så godt følelsen den dag i dag.. og hver gang jeg ser på andre som flyr (faller ) så kjenner jeg meg så godt igjen.. selv om jeg aldri husker bevisst å ha gjort det.
Nå skjer det bare i drømmene.

Det høres ut som du har sterke nok følelser til å forandre virkeligheten. Bare viljen og følelsene bak er sterke nok tror jeg alle kan forandre sin egen virkelighet.. og andres for den saks skyld.. men det er ikke så mange som er sterk nok til det... heldigvis? De "sløser" heller bort tankene sine på andre ting.

Synes ikke du skal føle skyld for noe... selv om jeg vet at det ikke er lett å unngå.