Når du er barn har du evnene, men har kanskje ikke kontroll på dem. Ettersom du vokser opp i dagens samfunn nedprioriteres og glemmes evnene. Det er liksom ikke et emne/issue en gang (!) verken i skole eller hjem.
Så man går rundt og er mer "Produkter" (slaver av våre inntrykk) mer enn vi lærer oss bearbeide inntrykk på en klok måte. Vi er mer slaver av vår verden/vårt samfunn enn vi "bruker vår naturlige forsknings- og søkerevne". (Religioner er særlige eksempler på "slaver av inntrykk, istedet for å bruke fritt sinn til å tolke inntrykkene.)
Så her går man altså å ser mer ut enn man ser inn ("inne" er altså hvor resultatet av inntrykk befinner seg) og opplever til daglig en ganske liten del av hva virkeligheten egentlig er og kan være.
Noen er "altfor religiøs" å trur at "GUD" har alle evnene og at vi er "UNDER HAM", mens andre er så anti i forhold til dét igjen (forståelig for religion feks. kristendommen er ikke akkurat fremstilt på en forlokkende måte..) at de utelukker "alt som kalles overnaturlig". Og det er jo heller ikke bra..
Mennesket er "forurensed" av alle inntrykkene. Plasserer man dem ikke riktig, eller naturlige deler ved oss overkjøres, feks. evne til fri tenking og søkerevne, da blir vi slik som vi er idag. "Mistriosike og skeptiske til noe vi kaller overnaturlig". ..
I dagens samfunn brukes ikke mennesket som ressurs bra nok.
Og selv om noen har evner du ikke i et øyeblikk har eller forstår noe av, så betyr ikke det at du aldri kan oppnå det samme som den som i øyeblikket hadde en evne. Ingen er mer verdifulle enn andre, selv om ikke alle tenker de samme tankene samtidig..
Jeg vil tro at når du eller noen andre opplever dejavu så kan det i noen tilfeller stamme fra en sanndrøm.
