Hvis jeg tillater meg å sveve lenger enn opp til taket, så havner jeg i senga til naboen som bor over meg... Og det vil jeg IKKE...

Moderatorer: Asbjørn, mod drømmer
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Oi, nå skulle jeg ha likt å kunne være åpen til å kunne oppleve noe sånt. Det hadde vært en opplevelse for livet.Pusejenta skrev:Man kan fly nøyaktig hvor man vil
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Oi, så spennende. jeg blir mer og mer fascinert av det dere forteller. Men er det mulig at man ikke klarer å vende tilbake til kroppen sin??? Hva skjer da???Tuttelutta skrev:Det lengste jeg har svevet hittil er opp en etasje... til naboen... Og ut gjennom vinduet... Og da havnet jeg på et kjøkken. Hehe... Muligens i et av husene som er utenfor blokka her. Vet ikke helt hva jeg hadde der og gjøre da men... Det var i hvert fall flere mennesker der, og det var midt på natten.
Det jeg la merke til er at når jeg svevde ut av vinduet og opp i luften, så så jeg liksom nedover. Så liksom senga mi bli fjernere, så vinduet mitt bli fjernere... Hvorfor ser jeg ikke opp i luften da? Trodde det var mer "naturlig" å se framover... Blir jo litt rart da, tenk om man skulle gå bakover liksom? Blir ikke naturlig det. Man skal jo se HVOR man går... Men idet jeg forlater kroppen, da ser jeg mest oppover.
Men jeg er fortsatt usikker på om alt dette er en drøm eller ikke. For når jeg tenker på det i våken tilstand, så virker det så rart.
Fortalte dette til mora mi idag, og hun tror det har klikka for meg tror jeg...
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Jeg har fått inntrykk av folk her inne at man ALLTID kommer tilbake til kroppen sin. Heldigvis! Unntaket er kanskje når man dør da... Men man gjør jo ikke det når man ligger i senga og opplever dette... Bare husk at når du svever ut, så ikke vær redd. Det var jeg nemlig de første gangene, og da blir alt sammen bare en kamp for å våkne opp, og det er skikkelig ubehagelig. Da er det bedre å bare la seg sveve ut og være nysgjerrig i stedet for redd. Jeg kommer i hvert fall tilbake til kroppen min, og det virker som om jeg fyker tibake med en gang jeg vil det.Vermilion Oriol skrev:Oi, så spennende. jeg blir mer og mer fascinert av det dere forteller. Men er det mulig at man ikke klarer å vende tilbake til kroppen sin??? Hva skjer da???Tuttelutta skrev:Det lengste jeg har svevet hittil er opp en etasje... til naboen... Og ut gjennom vinduet... Og da havnet jeg på et kjøkken. Hehe... Muligens i et av husene som er utenfor blokka her. Vet ikke helt hva jeg hadde der og gjøre da men... Det var i hvert fall flere mennesker der, og det var midt på natten.
Det jeg la merke til er at når jeg svevde ut av vinduet og opp i luften, så så jeg liksom nedover. Så liksom senga mi bli fjernere, så vinduet mitt bli fjernere... Hvorfor ser jeg ikke opp i luften da? Trodde det var mer "naturlig" å se framover... Blir jo litt rart da, tenk om man skulle gå bakover liksom? Blir ikke naturlig det. Man skal jo se HVOR man går... Men idet jeg forlater kroppen, da ser jeg mest oppover.
Men jeg er fortsatt usikker på om alt dette er en drøm eller ikke. For når jeg tenker på det i våken tilstand, så virker det så rart.
Fortalte dette til mora mi idag, og hun tror det har klikka for meg tror jeg...
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Gikk inn på den ene nettsiden der det ble godt fortalt hvordan en skal kunne få det til. Kanskje jeg skulle prøve det i natt. Har forstått det slik at man legger seg ned, slapper godt av, blir tung i kroppen, miste følelsen av at en er tung og da har man kommet såpass at man begynner å lette. Har jeg forstått det rett????Tuttelutta skrev:Jeg har fått inntrykk av folk her inne at man ALLTID kommer tilbake til kroppen sin. Heldigvis! Unntaket er kanskje når man dør da... Men man gjør jo ikke det når man ligger i senga og opplever dette... Bare husk at når du svever ut, så ikke vær redd. Det var jeg nemlig de første gangene, og da blir alt sammen bare en kamp for å våkne opp, og det er skikkelig ubehagelig. Da er det bedre å bare la seg sveve ut og være nysgjerrig i stedet for redd. Jeg kommer i hvert fall tilbake til kroppen min, og det virker som om jeg fyker tibake med en gang jeg vil det.Vermilion Oriol skrev:Oi, så spennende. jeg blir mer og mer fascinert av det dere forteller. Men er det mulig at man ikke klarer å vende tilbake til kroppen sin??? Hva skjer da???Tuttelutta skrev:Det lengste jeg har svevet hittil er opp en etasje... til naboen... Og ut gjennom vinduet... Og da havnet jeg på et kjøkken. Hehe... Muligens i et av husene som er utenfor blokka her. Vet ikke helt hva jeg hadde der og gjøre da men... Det var i hvert fall flere mennesker der, og det var midt på natten.
Det jeg la merke til er at når jeg svevde ut av vinduet og opp i luften, så så jeg liksom nedover. Så liksom senga mi bli fjernere, så vinduet mitt bli fjernere... Hvorfor ser jeg ikke opp i luften da? Trodde det var mer "naturlig" å se framover... Blir jo litt rart da, tenk om man skulle gå bakover liksom? Blir ikke naturlig det. Man skal jo se HVOR man går... Men idet jeg forlater kroppen, da ser jeg mest oppover.
Men jeg er fortsatt usikker på om alt dette er en drøm eller ikke. For når jeg tenker på det i våken tilstand, så virker det så rart.
Fortalte dette til mora mi idag, og hun tror det har klikka for meg tror jeg...
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
TJa.... noe sånt. Jeg tror jeg som regel sovner... og våkner på en måte med en gang, men kroppen min våkner ikke... Kjenner ikke kroppen i det hele tatt... Det har bare skjedd på natten for meg, har ikke prøvd skikkelig å gjøre det på dagtid. Skjer alltid ubevisst. Men her en kveld så ble kroppen min lammet flere ganger FØR jeg sovnet, DET var skikkelig ekkelt. Klarte så vidt å vekke den hver gang, men så ble den lam igjen. Men det var nok bare søvnparalyse, for jeg kom ikke ut av kroppen. Tror jeg bare sovnet etter hvert. Mulig at kroppen rett og slett var utslitt.Vermilion Oriol skrev:Gikk inn på den ene nettsiden der det ble godt fortalt hvordan en skal kunne få det til. Kanskje jeg skulle prøve det i natt. Har forstått det slik at man legger seg ned, slapper godt av, blir tung i kroppen, miste følelsen av at en er tung og da har man kommet såpass at man begynner å lette. Har jeg forstått det rett????Tuttelutta skrev:Jeg har fått inntrykk av folk her inne at man ALLTID kommer tilbake til kroppen sin. Heldigvis! Unntaket er kanskje når man dør da... Men man gjør jo ikke det når man ligger i senga og opplever dette... Bare husk at når du svever ut, så ikke vær redd. Det var jeg nemlig de første gangene, og da blir alt sammen bare en kamp for å våkne opp, og det er skikkelig ubehagelig. Da er det bedre å bare la seg sveve ut og være nysgjerrig i stedet for redd. Jeg kommer i hvert fall tilbake til kroppen min, og det virker som om jeg fyker tibake med en gang jeg vil det.Vermilion Oriol skrev:Oi, så spennende. jeg blir mer og mer fascinert av det dere forteller. Men er det mulig at man ikke klarer å vende tilbake til kroppen sin??? Hva skjer da???Tuttelutta skrev:Det lengste jeg har svevet hittil er opp en etasje... til naboen... Og ut gjennom vinduet... Og da havnet jeg på et kjøkken. Hehe... Muligens i et av husene som er utenfor blokka her. Vet ikke helt hva jeg hadde der og gjøre da men... Det var i hvert fall flere mennesker der, og det var midt på natten.
Det jeg la merke til er at når jeg svevde ut av vinduet og opp i luften, så så jeg liksom nedover. Så liksom senga mi bli fjernere, så vinduet mitt bli fjernere... Hvorfor ser jeg ikke opp i luften da? Trodde det var mer "naturlig" å se framover... Blir jo litt rart da, tenk om man skulle gå bakover liksom? Blir ikke naturlig det. Man skal jo se HVOR man går... Men idet jeg forlater kroppen, da ser jeg mest oppover.
Men jeg er fortsatt usikker på om alt dette er en drøm eller ikke. For når jeg tenker på det i våken tilstand, så virker det så rart.
Fortalte dette til mora mi idag, og hun tror det har klikka for meg tror jeg...
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Vel, DanniBoi, hadde gitt meg en side. Men det var ikke så mye å finne der enn en hendvisning til Mysticnet.com(tror jeg). Søk heller etter Gnosticweb, og se om du finner noe med mystic i seg. Siden er foresten på engelsk.Tuttelutta skrev:TJa.... noe sånt. Jeg tror jeg som regel sovner... og våkner på en måte med en gang, men kroppen min våkner ikke... Kjenner ikke kroppen i det hele tatt... Det har bare skjedd på natten for meg, har ikke prøvd skikkelig å gjøre det på dagtid. Skjer alltid ubevisst. Men her en kveld så ble kroppen min lammet flere ganger FØR jeg sovnet, DET var skikkelig ekkelt. Klarte så vidt å vekke den hver gang, men så ble den lam igjen. Men det var nok bare søvnparalyse, for jeg kom ikke ut av kroppen. Tror jeg bare sovnet etter hvert. Mulig at kroppen rett og slett var utslitt.Vermilion Oriol skrev:Gikk inn på den ene nettsiden der det ble godt fortalt hvordan en skal kunne få det til. Kanskje jeg skulle prøve det i natt. Har forstått det slik at man legger seg ned, slapper godt av, blir tung i kroppen, miste følelsen av at en er tung og da har man kommet såpass at man begynner å lette. Har jeg forstått det rett????Tuttelutta skrev:Jeg har fått inntrykk av folk her inne at man ALLTID kommer tilbake til kroppen sin. Heldigvis! Unntaket er kanskje når man dør da... Men man gjør jo ikke det når man ligger i senga og opplever dette... Bare husk at når du svever ut, så ikke vær redd. Det var jeg nemlig de første gangene, og da blir alt sammen bare en kamp for å våkne opp, og det er skikkelig ubehagelig. Da er det bedre å bare la seg sveve ut og være nysgjerrig i stedet for redd. Jeg kommer i hvert fall tilbake til kroppen min, og det virker som om jeg fyker tibake med en gang jeg vil det.Vermilion Oriol skrev:Oi, så spennende. jeg blir mer og mer fascinert av det dere forteller. Men er det mulig at man ikke klarer å vende tilbake til kroppen sin??? Hva skjer da???Tuttelutta skrev:Det lengste jeg har svevet hittil er opp en etasje... til naboen... Og ut gjennom vinduet... Og da havnet jeg på et kjøkken. Hehe... Muligens i et av husene som er utenfor blokka her. Vet ikke helt hva jeg hadde der og gjøre da men... Det var i hvert fall flere mennesker der, og det var midt på natten.
Det jeg la merke til er at når jeg svevde ut av vinduet og opp i luften, så så jeg liksom nedover. Så liksom senga mi bli fjernere, så vinduet mitt bli fjernere... Hvorfor ser jeg ikke opp i luften da? Trodde det var mer "naturlig" å se framover... Blir jo litt rart da, tenk om man skulle gå bakover liksom? Blir ikke naturlig det. Man skal jo se HVOR man går... Men idet jeg forlater kroppen, da ser jeg mest oppover.
Men jeg er fortsatt usikker på om alt dette er en drøm eller ikke. For når jeg tenker på det i våken tilstand, så virker det så rart.
Fortalte dette til mora mi idag, og hun tror det har klikka for meg tror jeg...
Hvilken nettside var det du gikk inn på forresten? Hadde jo vært interessant å prøvd dette helt bevisst, på dagtid en gang.
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |