Universet & dets hemmeligheter ⇒ Et gigantisk steg nærmere å få vite hva som var før TBB!!

[g.r.y]

Om forventningene var aldri så store til JW (James Webb) -teleskopet, så kan jeg aldri tenke meg det var noen som selv i sin villeste fantasi kunne se for seg noe som i det hele tatt er i nærheten av hvordan det har vist seg å levere. Det hadde jo knapt vært i drift et kvarter før det har sørget for at den, til da, fjerneste oppdagede galakse er overgått, for så at det har endt opp med å ta så fullstendig av at det faktisk viser ting som det ikke bare ikke skulle vært mulig å kunne se, men som ikke engang var ansett mulig at kunne eksistere! For det har nemlig klart å fange inn lys fra en kilde som er så bort i hampen fjern at det rett og slett er uforenlig med at et 'big bang' for anslaagsvis 13,8 milliarder år siden kan være begynnelsen for alt..
- Og når man får se ting som strekker seg lenger tilbake enn tidenes morgen med egne øyne, så blir det brått veldig til fres på forskningen! Følgelig har det allerede blitt utarbeidet en teori i hht en anslått forløper til den massive inflasjonen som inntil nylig er blitt ansett for å være begynnelsen på tid og rom, og derav grensen for hva som lar seg gjøre å finne ut av. Dette vil si at det nå foreligger observasjoner som støtter opp om en form for 'bouncing universe' som vi faktisk blir gitt en forståelig redegjørelse for her:

SbPncSyw-fM

[Asbjørn]

Bare minner om denne
https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... 20#p550720

A

[Morris]

Ja, det var store forventninger til Webb teleskopet, og det presterer vel så mye som det var håpet på. https://www.tu.no/artikler/romteleskope ... mal/516012
Men du verden så mye som kunne gått galt med så mye utstyr som skulle folde seg ut i riktig rekkefølge - og ikke slik som med Hubbel hvor man kunne reparere for feil fokusering.

[g.r.y]

Dette teleskopet har jo gått fullstendig av skaftet!! Nå ser man brått både galaktiske kollisjoner så vel som kolliderende hoper, for ikke snakke om supermassive sorte hull som etter våre beregninger ikke skulle kunne forekomme i et så tidlig univers by a long shot.
Når en med egne øyne ser ubestridelige bevis på at det er såpass fundamentale feil med de eksisterende teorier rundt tilblivelsen, kan jeg ikke hjelpe for at det virker en smule snevert når forskerne da nærmest utelukkende går en feilberegning i hht alder regnet fra 'the big bang'. Jeg mener at det å se ting som ikke skulle vært mulig tvinger frem at en øker perspektivet en smule i hht hva det faktisk kan være at en observerer.
I den forbindelse, kommer jeg jo heller ikke utenom at disse fjerne galaksene beveger seg vekk fra oss i en hastighet som allerede er langt forbi lysets! Dagens lære lyder jo at lyshastigheten er kun øvre hastighetsgrense 'in the vacuum of space', mens selve universet er ikke bundet av denne øvre grensen. Men hva om dette med at vi aldri vil kunne nå frem til disse stedene selv om lyshastigheten skulle overgås (hastigheten de beveger seg vekk fra oss eskallerer as we speak) på ett eller annet vis har å gjøre med at de befinner seg utenfor det vi kjenner som universet, -altså det som tok til å bli ved the big bang??

[Morris]

Vel, det er mye spennende som skjer angående bevegelighet i verdensrommet. Det forskes høyt oppe og lavt nede på dette. Jeg for min del tror ikke at det finnes noen endelig hastighet for rommet. For hvis det er det, så må det jo være en motstand i rommet. Men se på Viking sondene, de beveger seg i samme hastighet som de hadde da de forlot jorden. En ionemotor ville økt deres hastighet i rommet ytterligere så lenge den hadde virket. Med andre ord tror jeg at i verdensrommet kan man oppnå uendelig hastighet, flere ganger lysets hastighet. Men da bør en nok vite hva man driver på med?
Se motoren som bryter naturlovene, den minner meg litt om EM drive, men her kalles den for en Cannea Drive (RF resonant cavity thruster) En teknikk hentet fra mikrobølgeovner.
Forskerne kom fra noe som kalles Eagleworks, en liten forskningsgruppe ved NASA som skal utforske eksotiske ideer innenfor fysikk og romfartsteknologi, på grensen av kjent naturvitenskap.

https://www.forskning.no/universet-fysi ... ene/547552

[g.r.y]

Vel, det er mye spennende som skjer angående bevegelighet i verdensrommet. Det forskes høyt oppe og lavt nede på dette. Jeg for min del tror ikke at det finnes noen endelig hastighet for rommet. For hvis det er det, så må det jo være en motstand i rommet. Men se på Viking sondene, de beveger seg i samme hastighet som de hadde da de forlot jorden. En ionemotor ville økt deres hastighet i rommet ytterligere så lenge den hadde virket. Med andre ord tror jeg at i verdensrommet kan man oppnå uendelig hastighet, flere ganger lysets hastighet. Men da bør en nok vite hva man driver på med?
Se motoren som bryter naturlovene, den minner meg litt om EM drive, men her kalles den for en Cannea Drive (RF resonant cavity thruster) En teknikk hentet fra mikrobølgeovner.
Forskerne kom fra noe som kalles Eagleworks, en liten forskningsgruppe ved NASA som skal utforske eksotiske ideer innenfor fysikk og romfartsteknologi, på grensen av kjent naturvitenskap.

https://www.forskning.no/universet-fysi ... ene/547552

Spacetime er jo ikke dette 'ingenting' det gir seg ut for å være ved første øyekast, men snarere 'anything but', da det er intet mindre enn 'the fabric of space', hvis realitet viser seg i form at gravitasjonen er intet mindre enn at det er denne teksturen (eller hva en skal kalle det) som krummer seg, osv, osv.
Non the less, er det altså ut i fra hva som til nå er påvist sånn at intet later til å kunne overgå lyshastigheten 'through the vacuum of space'. (- Nå har vi jo riktignok dette fenomenet som kalles 'Quantum entanglement', der to partikkeldeler opptrer som om de faktisk VAR en enhet som befinner seg to steder på samme gang, men den får nå ligge til en annen gang..) Cluet her, er jo at universet som sådan består av både rom OG tid, som en typ fysisk bestanddel. Det som befinner seg innenfor dette rommet, flytter seg jo så fra A til B, og siden samme ting ikke kan være på to steder samtidig, lar det seg altså i utgangspunktet ikke gjøre å forflytte seg i rommet uten at en samtidig flytter seg i tiden.
Men så har jo denne tiden vist seg å være noe så inn i granskauen lumske greier. For her er det jo ikke noe fast og stabilt i det hele tatt! En kan jo ikke engang forklare hvorfor den ikke går andre veien! Og tidens gang styres som kjent av hastighet og gravitasjon, hvorav den stanser fullstendig i det de respektive maksgrenser nås i form av lysets hastighet på den ene siden, og sorte hull på den andre.
Og det er dette med at tiden stanser ved oppnådd lyshastighet som er cluet her, for da blir den logiske følgen at tiden så vil reverseres om denne hastigheten skulle overskrides, hvilket igjen jo vil si at en ikke lenger beveger seg i retning mot målet, men I FRA! For i det vi går BAKOVER i tid, tilsvarer jo dette at vi også går bakover i rommet, da vi jo var lenger unna målet/nærmere oppstartspunktet jo lenger bakover i tiden vi går! Ergo vil vi jo etter alt å dømme aldri kunne nyttegjøre oss av å overgå lyshastigheten, da alt over denne snarere vil være en ulempe i så måte.
(Om det skal finnes noen muligheter for å kunne tilbakelegge intergalaktiske avstander, for så å kunne returnere til moderplaneten mens det fremdeles er håp om at det kan finnes liv her, er man altså nødt til å finne en måte å gjøre dette på via snarveier som krumming av spacetime eller såkalte loop-holes).
Der dette imidlertid møter veggen for meg, er at universet selv utvider seg med en hastighet som beviselig overgår lysets, da vi allerede har observert plenty av galakser som beveger seg fra oss i en slik hastighet som gjør at vi aldri vil kunne nå de selv med lysets hastighet. For dette innebærer jo ikke bare at det er DISSE som beveger seg i slike hastigheter vekk fra oss, men også det motsatte, -altså at VI beveger oss vekk fra DE i en tilsvarende hastighet. - Og sånt kan jo vitterlig ikke avstedkomme uten at det følger en masse 'spaca' faktorer vi enda har til gode å finne ut av..

[Morris]

Cluet her, er jo at universet som sådan består av både rom OG tid, som en typ fysisk bestanddel. Det som befinner seg innenfor dette rommet, flytter seg jo så fra A til B, og siden samme ting ikke kan være på to steder samtidig, lar det seg altså i utgangspunktet ikke gjøre å forflytte seg i rommet uten at en samtidig flytter seg i tiden.
Men så har jo denne tiden vist seg å være noe så inn i granskauen lumske greier. For her er det jo ikke noe fast og stabilt i det hele tatt! En kan jo ikke engang forklare hvorfor den ikke går andre veien! Og tidens gang styres som kjent av hastighet og gravitasjon, hvorav den stanser fullstendig i det de respektive maksgrenser nås i form av lysets hastighet på den ene siden, og sorte hull på den andre.
Og det er dette med at tiden stanser ved oppnådd lyshastighet som er cluet her, for da blir den logiske følgen at tiden så vil reverseres om denne hastigheten skulle overskrides, hvilket igjen jo vil si at en ikke lenger beveger seg i retning mot målet, men I FRA! For i det vi går BAKOVER i tid, tilsvarer jo dette at vi også går bakover i rommet, da vi jo var lenger unna målet/nærmere oppstartspunktet jo lenger bakover i tiden vi går! Ergo vil vi jo etter alt å dømme aldri kunne nyttegjøre oss av å overgå lyshastigheten, da alt over denne snarere vil være en ulempe i så måte.
(Om det skal finnes noen muligheter for å kunne tilbakelegge intergalaktiske avstander, for så å kunne returnere til moderplaneten mens det fremdeles er håp om at det kan finnes liv her, er man altså nødt til å finne en måte å gjøre dette på via snarveier som krumming av spacetime eller såkalte loop-holes).
Der dette imidlertid møter veggen for meg, er at universet selv utvider seg med en hastighet som beviselig overgår lysets, da vi allerede har observert plenty av galakser som beveger seg fra oss i en slik hastighet som gjør at vi aldri vil kunne nå de selv med lysets hastighet. For dette innebærer jo ikke bare at det er DISSE som beveger seg i slike hastigheter vekk fra oss, men også det motsatte, -altså at VI beveger oss vekk fra DE i en tilsvarende hastighet. - Og sånt kan jo vitterlig ikke avstedkomme uten at det følger en masse 'spaca' faktorer vi enda har til gode å finne ut av..

Jo, enig med deg at overstiger man lyshastigheten, så vil tiden flyte baklengs, noe som også er et fenomen som også omtales i 2.Kong.20.8-11 hvor det blir stilt spørsmål om «tiden» (her illustrert fysisk med at «skyggen») på Ahas solur skal bevege seg 10 streker frem eller 10 streker tilbake.

En skygge er et fysisk bidrag fra f.eks en sol som skinner hvor alt som stopper solstrålene gir en skygge. Hvis man vil flytte en slik skygge tilbake, vil dette med andre ord si at man er i stand til å enten flytte solen i dens bane, eller flytte selveste evolusjonen! Man flytter ikke tiden bare på en urskive, men tidselementene som har vokst frem. Alt som har blitt skapt vil forsvinne til sin tidligere fortid.
Bibelen forklarer at dette vil komme til å skje. Først svaret om hvilken retning skyggen skal flyttes: Hiskia sa: «Skyggen kan lett strekke seg ti streker fram. Nei, skyggen skal gå ti streker tilbake!» Da ropte profeten Jesaja til Herren, og han lot skyggen på soluret til Ahas gå ti streker tilbake, like langt som den før hadde gått fram.
Det er antakelig dette som vil skje som fortelles i Åp.6.14 Himmelen revnet og rullet seg sammen som en bokrull.
Jeg regner med at er hastigheten høy nok, vil det antakelig se ut slik det ovenfor beskrives, det skapes en tidsrevne.
Men å forklare en slik tidsreise slik man pr nå forstår den, kan bare forklares med at reiser man fortere enn lyshastighet så vil man også få tiden til å gå baklengs.
Jeg har forresten et annet utsagn fra Profeten Kahlil Gilbrant som tar for seg forskjellige ting, også noe om tiden;
En astronom sa: Mester, hva med Tiden?(stor «T» i Tiden)
Han svare: Dere deler opp den uendelige og umåtelige tiden. Dere innretter deres adferd og til og med sjelens bane etter klokkeslett og årstider.
Av tiden vil dere lage en elv og så vil dere sitte på bredden og se på at den flyter (forbi). -

Så her ligger antakelig en åpning for selve evigheten? Gilbrant nevner en tidselv - Forskning.no nevner håpefull at tunneller i universet eller såkalte ormehull kan finnes, og Bibelen nevner en revne. Hvordan man kommer frem til noe sånt ligger nok et stykke inn i fremtiden.
https://www.forskning.no/reise-i-tiden- ... it/1084169

[Morris]

PS: På Netflix kan man se filmserien: "Lost in space" og i denne vil man til slutt se hvordan man tenker seg hvordan en slik revne i rommet vil åpne seg ved ekstrem hastighet - her ved hjelp av en alien robot og en avansert motor rappet fra andre alien roboter. Alright serie forresten.