Religion & livssyn ⇒ Kristendom kan være så mye...

[Terra]

Kom til å tenke på at kristendom kan være så mye, utifra hvordan folk "tar det" liksom. Her kan vi jo ha tråden for kristendom. Når jeg ser disse to forskjellige tilnærmelsene fra to forskjellige troende tenker jeg mitt. Den ene gir meg mer tro på noe større og mer kjærlig og den andre, ja den gjør meg faktisk litt deprimert og nedfor... Jeg sier ikke hvilken som er hva, men du kan jo føle litt på det selv...
Her kan alt som har med kristendom diskuteres. Her er mitt lille bidrag på det jeg nevnte over her... ;-)

[Morris]

Dette med kristendom er noe jeg også har lurt mye på, men også studert en god del på. Det finnes jo så mange sekter som har forskjellig syn på saker og ting. Hvis man er oppvokst med en type tro, uansett hvilken, har man som oftest liten tilbøyelighet for å være åpen for forskjellig syn, og/ eller er det riktig å ha forskjellig syn på en å samme tro?
Nå vet jeg ikke på hvilket nivå du tenkte å ta diskusjonen om dette på Terra? Vanlig oppfatning av kristendom, egen definisjon, eller ut fra den kirkelig liturgi, eller ut fra skriftens intensjoner?
Jeg er for så vidt klar til å ta opp en diskusjon om dette på ulike nivåer og er åpen på alt.

[Terra]

Morris, jeg tenkte at alle som har noe de har lyst til å si angående temaet i helhet er velkommen. Rett og slett en tråd hvor man kan lufte sine meninger om kristendom. Mange har jo opplevd mye rart rundt dette med de som kaller seg kristne. Dobbeltmoral har det jo vært flust av gjennom tidene. Man har det gamle testamente og moselovene med gamle og strenge leveregler, og så kom Jesus med det som vi siden har i det nye testamente med en mer moderne rettledning som du skal ikke gjøre mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, elsk din neste som deg selv, døm ikke andre for at du selv ikke skal bli dømt, størst av alt er kjærligheten osv. Det er bare å diskutere fritt i denne tråden med andre ord. Det er jo temmelig mye i bibelen som er nokså selvmotsigende når man leser i både det gamle og det nye testamente. "Liksom du skal ikke drepe, men de som er mediumer, spår eller tyder i stjernene, de skal steines, og andre godbiter."

[Morris]

Ok Terra, håper at tråden din får riktig godt besøk. Selv er jeg fornøyd med å ha dratt nytte av disse skriftstedene... så:
Hva er egentlig forskjell mellom GT og NT? Jeg opplever stadig at NT bruker profetene som rettesnor – (Matt.1.18-23/ Matt.24.15/Apg.13.32-33= Heb. 1.5 og Heb.5.5 som også er som Kor.6.2 som er likt med Ef.1.10 og er likt med Kristi fødsel (i tidens fylde) i Gal.4.4* som også er likt med Åp.10.(5-)7. * og i Dan.8.23-27
Hvordan tolker man så dette i forhold til det kirkelig ståsted?

[Terra]

Noe jeg har hatt en del moro med er at min kjære mormor (og var det noen som sto opp til å være en ekte og god, og da mener jeg virkelig god kristen i ord og handling så var det henne, hun sa aldri et vondt ord om noen og hun sa aldri at hun var kristen, det fortalte min mor siden når hun var død, jeg visste det aldri før), og min morfar sa til min mormor at "det der er bare eventyr det der!" Selv er jeg ikke vokst opp i et kristent hjem. Men de gode reglene var der. Ikke lyve, ikke stjele, snakke sant og være ærlig og god mot andre.

[Morris]

Jeg satte meg tidlig som mål å oppklare Bibelens mystikk som går på tvers av alt som kalles religion da jeg stiftet bekjentskap med noen som var sterkt religiøs. Det smittet ikke over på meg, for jeg er en person med god jording og bakkekontakt. Jeg begynte heller å forske på hvorfor den var så himmelsvevende. Etter hvert fant jeg ut at Bibelen er skrevet og blandet i usammenheng. Dessuten er den tillagt en type billedlige forestillinger som kan være vanskelig å forstå. De nevnes gjerne som lignelser. Den handler like mye om menneskenes fremtidige utvikling og vitenskap/ kunnskap om altet.

I 1.Mos.5.1 begynner Adams slektshistorie, den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds lignelse. I 1.Kor.15.45 er dette utdypet noe mer, han ble til en levende sjel (udødelig sjel) og den siste Adam ble til en "ånd" som gir liv – videre står det at slik det første jordiske mennesket var, slik var også de andre jordiske – altså syndige – selv om budene er aldri så strenge, vil intet menneske klare å holde alle ti. Paulus skriver om dette dilemmaet i Rom.7. (Kroppen gjør det jeg ikke vil/ instinktet i oss)
Skriftstedet er også er enig om at «loven» er av «Åndelig» karakter, det står det også om i 1.Kor.15.(som bare handler om oppstandelsen) fra v42-44 sådd i forgjengelighet og vanære, men står opp i herlig glans, sådd i svakhet men står opp i kraft, det er sådd en kropp med sjel, det står opp en «åndelig kropp». Loven er også nevnt som et tillegg for synder, gitt av engler i endetiden* (Gal.3.19) - *Engler er beskrevet som høstfolket i Matt.13.39 - altså en lov som ennå ikke er gitt, eller en Ånd som bestandig kommer sist.* (* Joh.6.39-40)

Bibelen avskriver også mennesker av kjøtt og blod, altså slektskapet til Adam, hvor den siste blir til en Ånd som gir åndelig liv til døde mennesker. Man kan gjerne si at kristenlivet begynner der opp i himmelen. Mange bryr seg - og spør om Gud virkelig bryr seg når man ser alle ulykkene som rammer menneskers dagligliv uansett om det bare er barn som ikke vet hva synd er. Men her sier jo skriften klart i fra at Gud har ikke makt over denne verden, bare i den åndelige og de levende i denne. (Mark.12.23-27)
Men menneskene får tro hva de vil, mange utfører gode gjerninger ved sin tro uansett og er det man bør strekke seg etter, å hjelpe mennesker i nød. For det er det gode i mennesker som til slutt vil seire.
Det står litt om håpet om herlighet i fra Rom.8.18 hvor det skapte ble underlagt forgjengeligheten i slaveri (våre jordiske og dødelige kropper som er syndige) ikke frivillig, men fordi Gud ville det, men også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få frihet i herligheten.

Når så skriften sier at Jesus er den første og siste, så har han ikke et ståsted midt i mellom, siden skriften også bekrefter at begynnelse og slutt befinner seg på samme sted, og at tiden går i ring og gjentar seg, slik at menneskets historie også er fremtid i stadige gjentakelser. Vanskelig å fatte, men skriften sier det nå slik. Hvis man gransker skriften, vil man også finne ut at det er forskjell på menneskesønnen og Kristus. (Joh.3.14) Menneskesønnen fremstilles i Matt.24 som lik med Noahs dager som jo kan ansees som begynnelsen til enden som kommer.

Skal man ha et kristenliv uten disse opplysningene, har man laget seg en egen forestillingsverden som uansett ikke vil stemme overens med kilden. Herav sekts - spredning som ikke holder seg til «veien»

[Asbjørn]

Ifølge dette :

Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds lignelse

er det egentlig en måte å skrive at man setter seg "Lik Gud".
Isåfall, hvordan kan da "syndefallet" oppstå ?
Eller mener man "fysisk utseende" ? Hva er da den åndelige delen ?

Hehe, nok kverulering;)
Det finnes etter mitt syn en åndelig verden, en form for intelligent energi, som vi alle kommer fra, og skal tilbake til.
Jeg anser livet her på jord, som et rollespill, hvor hver og en av oss har et visst antall år ( varierer), hvor vi skal utfolde rollespillkarakteren tilpasset alle andre roller i denne verden ( både mennesker, dyr, planter, bakterier, ja, alt rundt oss i den fysiske verden).
Altså, jeg mener at til og med planter har en form for bevissthet, selv om plantenes tidsregning er annerledes enn vår.
Se på hvordan en slyngplante finner feste, når vi spoler i hurtigfilm.
https://www.youtube.com/watch?v=dTljaIVseTc
Her ser vi hele planten beveger seg jevnlig, selfølgelig kan man skylde på "instinkt", men når man ved tester ( på skole), hvor 2 identiske planter med identiske forhold, kun med unntak av hvordan omverdenen forholder seg til de, ser at den ene trives, og den andre dør, kun grunnet tanker og ord fra mennesker.
Planter kan også kjenne igjen mishandlere.

[Morris]

Ifølge dette :

Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds lignelse

er det egentlig en måte å skrive at man setter seg "Lik Gud".
Isåfall, hvordan kan da "syndefallet" oppstå ?
Eller mener man "fysisk utseende" ? Hva er da den åndelige delen ?

Hehe, nok kverulering;)
Det finnes etter mitt syn en åndelig verden, en form for intelligent energi, som vi alle kommer fra, og skal tilbake til.
Jeg anser livet her på jord, som et rollespill, hvor hver og en av oss har et visst antall år ( varierer), hvor vi skal utfolde rollespillkarakteren tilpasset alle andre roller i denne verden ( både mennesker, dyr, planter, bakterier, ja, alt rundt oss i den fysiske verden).
Altså, jeg mener at til og med planter har en form for bevissthet, selv om plantenes tidsregning er annerledes enn vår.
Se på hvordan en slyngplante finner feste, når vi spoler i hurtigfilm.
https://www.youtube.com/watch?v=dTljaIVseTc
Her ser vi hele planten beveger seg jevnlig, selfølgelig kan man skylde på "instinkt", men når man ved tester ( på skole), hvor 2 identiske planter med identiske forhold, kun med unntak av hvordan omverdenen forholder seg til de, ser at den ene trives, og den andre dør, kun grunnet tanker og ord fra mennesker.
Planter kan også kjenne igjen mishandlere.

Vel – i følge Fil.2.5-8 er det Kristus som setter seg i Guds sted ,og ser det ikke som et rov å være Gud lik. Dette kan jevnføres ved 2.Tess.2.2-4 som handler om frafallet /syndefallet hvor den lovløse/ fortapelsens sønn som opphøyer seg selv og tar sete i Guds tempel. (Også omtalt i Daniel 11.36)

Jeg antar at disse to skriftstedene utfyller hverandre siden skriften også går god for Gud ved å vinne seg et navn av hedningeslekt for sitt navn (Apg. 15.14-15 f.) Det stemmer godt med 1.Kor.1.22-29 (28-29: det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe,for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.

Hvis en ser på Adam i 1.Kor.15.45 så er jo denne Kristi motstander i Rom.5.12-15 Adam og Kristus:

Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet. Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov. Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam.

Adam er her et motstykke til ham som skulle komme. Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus.

Akkurat som Adam er nevnt som motstykke til Kristus, er Satan også det, men det hele ligger innenfor sin egen slekt/ ætt. (Gud bruker flertallsform som vi og oss, også Immanuel har betydningen: med oss er Gud)

Selve prosessen er at Satan / Beelsebus tar et oppgjør med seg selv og snur – blir til en lysets engel... det går da også frem av Fil.2 at ved at Kristus ikke så det som et rov å utgi seg selv å være i Guds sted, måtte han lide døden ved å ha opphøyet seg selv, for det heter jo at den som fornedrer seg selv til døden skal opphøyes. Dette skjer da visselig på samme måte med menneskesønnen som da Moses opphøyde Slangen i ørkenen.
Det fremgår av 1.Kor.5.5 at kroppen blir ødelagt, men sjelen blir frelst på Herrens dag – hva slags kropper sjelen senere vil innta er dårlig beskrevet, men dog i 1.Kor.15.35-38 som lignelser om hvete og kornslag...

Slik jeg prøver å forstå Kristus tilblivelse, er at han opprinnelig er oppstått av hedensk ætt gjennom en hvitvasking – Guds tilbud om benådning (Jes.1.18) og ombytte av navn (Jes.62.2, Åp.2.17)

En annen ting er at Gud og Kristus opprinnelig er den samme, men splittes når menneskesønnen sendes ned til jorden i en menneskelig skikkelse, mens den andre halvdel styrer himmelen i sin åndelige tilværelse – for dette er mulig for Gud. Den åndelige delen forstår ikke vi mennesker oss noe på, men anbefaler å lese fra «Visdommens bok» Kap.7, hvor det står om visdommens vesen og hvordan den nesten ble funnet på slump ( ute i verdensrommet?)
Hebreerne påstår at Herrens opphav er fra menneskene (Heb.7.14) og at han også tar ansvar for både ulykker og fred (Jes.45.7)

Når det gjelder menneskers liv på jorden i rollespillet du nevner, så kan du lese fra Fork.6.10: Alt som er til, er nevnt med navn for lenge siden, det er kjent på forhånd hva et menneske skal bli. Ingen kan føre sak mot den som er sterkere enn en selv.