Paranormale / uvanlige hendelser ⇒ spesielt

[Mottiz]

Hei dere!

Jeg har alltid følt at det er noe "spesielt" med meg, og er litt nysgjerrig.

Til tider får jeg inn følelser fra personer jeg har nær, men til nå kun lagt merke til hvis det er dårlige følelser der de ikke har det bra. Det kan være at jeg plutselig får inn i hode "nå har tante det ikke bra" med en tante i Sverige, eller søskenbarn noen timer unna. Må alltid spørre hvordan det går da, og da stemmer det alltid at de ikke har det helt bra.
Jeg føler veldig på setting og humør, her en dag jeg skulle på jobb og sto på trappen til å gå inn fikk jeg en skikkelig dårlig følelse. Da vi fikk rapport var det bare negativt. etter 8 måneder i den jobben var det første gang vi fikk negative tilbakemeldinger.

Jeg er litt redd for at mine tanker om at jeg er "spesiell" skal ha gått litt for langt, til at jeg faktisk er besatt av en eks..
Det er 7 år siden ting ble avsluttet, endte opp med at vi begge gikk tilbake til våre ekser igjen. Det var kjærlighet ved første blikk på en fest, klisjè ja, men det var det uten tvil for begge! I løpe av 15 minutter hadde vi begge spurt ut samme person om "hvem var det?" Det ble fort seriøst, men dumme ting skjedde og han avsluttet det på en dårlig måte. Jeg føler han er min tvillingsjel. vi begge har fått barn i ettertid, hatt null kontakt siden han avsluttet. Han dukker opp i hodet mitt flere ganger om dagen, til de mest ulogiske timingene, han er i drømmene mine også. I det siste har det eskalert med hvor mye og lenge jeg tenker på han om dagene. Han bor et stykke unna meg, men 90% av gangene jeg er i den byen kjører vi forbi hverandre, eller at jeg ser han- nesten litt magnetisk om det kan gå an.
Egentlig føler jeg meg bare teit, og litt redd for at "ting har jo stemt før, så da må det være noe i det." opplegget mitt ødelegger for meg, og jeg egentlig er en gal og besatt person.
Hva tenker dere kloke? er det på tide å rydde opp i mine tanker eller kan det ligge noe bak det?

[Asbjørn]

Todelt spørsmål vil jeg si.

Den første delen, det å kjenne på andres følelser, kan være det vi kaller "empat"-evne.
Det er ikke det samme som å være empatisk, - altså ha medfølelse ( som når en liten unge snubler og slår seg til blods, og den reaksjonen vi da får),
men rett og slett føle andres følelser - selv om vi ikke ser de, eller vet om de.
Søk litt på "empat" her på forumet, så finner du mye.

Den andre saken, - med ex over 7 år, Det er vanlig at man av og til tenker på en ex, tross alt - ex'en har gitt et varig inntrykk. Når man går inn i et forhold, og har følelser for den andre, så setter det sine spor.
Men dermed er det ikke sagt at man skal fortsette i det sporet, om man har gått videre først. Det kan skje, men da må begge ønske det.
Livet vi har her er som en jernbane, - vi har noen stasjoner hvor vi stopper underveis, men så reiser vi videre. Kansje sammen med noen, eller noen går av og tar et annet tog.
"Gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet", uansett hvilken side av gjerdet du er på.
Men livet er slik at ikke alt skal gjentaes, noen ganger må man gå videre, og så la skjebnen bestemme.
Dersom det er ment at 2 stk skal komme sammen, så gjør de det på ett eller annet tidspunkt, uansett hva du tenker på.

Minuset er at om du sitter fast i tanker om noe som har vært, så misser du på nåtiden, og den/de du nå har rundt deg !
Minner kommer alltid av og til, men legg de vekk, så svinner de sakte med sikkert, men helt borte blir de aldri.
Neste gang tankene kommer, så se deg rundt, finn de gleder du har rundt deg der du er nå, og fokuser på de.
Og skal det skje noe - så vil det skje, da kommer du ikke unna, -
men det er ingen vits å gå rundt å bruke tid på det som har vært.

Som det var en som sa, IKKE se bakover, - det er ikke dit du skal,
Du skal fremover, så se den veien- så ser du hvor du går

A