Klarsynthet ⇒ Jeg drømte i natt

[GraverMark]

Hei.

Jeg vet ikke om noen annet sted å poste dette, enn her på forumet. Jeg skal prøve å få dette frem så ryddig som mulig.


Fra jeg ble født har jeg vært kristen og jeg har hele livet kunne se, høre og føle ting.
Jeg har snakket med famile som har gåttbort i drømmer. Generellt har jeg opplevd mange ting.

Så for noen år tilbake ga jeg avkall på alt som hadde med paranormale ting å gjøre. Som den gode kristene jeg var. Men i år, i April fant jeg ut at kristendomen er ikke rett for meg. Siden da har jeg vært mye frem og tilbake over hva jeg føler er rett. Jeg ser på megselv som spirituell på dette tidspunktet.

I går kveld trengte jeg å be, men siden jeg ikke lenger føler at jeg har noen eller noe å be til, begynte jeg å snakke til de i familien min som har gått bort. I blandt dem, min bestemor som gikkbort rett før nyttår. Jeg hadde ikke fått "grått fra meg" så å si, etter at hun døde. Men i går kveld kom endelig de tårene. Og jeg sa ut at jeg ønsket å ta tilbake det jeg hadde gitt avkall på.

Dette blir litt stykkevis og delt, men om jeg husker mer så skal jeg legge det til.

I natt drømte jeg at jeg var på et museum, det var gammelt og bygget av murstein og tre. Jeg begynte i et stort rektangulært rom, med mange bilder på veggene, i ene smale enden av rommet var det en stor trapp. Denne trappen var av mørkt treverk, slitt og litt buet som et timeglass. Den gikk opp til en avsats som da hadde en trapp på hver side (så trappen blir som en T) og så var det en "catwalk" på hver side med flere bilder. (Så er det noe jeg ikke husker) Men jeg er nå på en annen "catwalk" som er mye mindre, fortsatt rektangulær. Og jeg gikk til et spesifikt rom på høyre side i enden av "rommet". Det var som om jeg visste hvor jeg skulle.

Når jeg går inn på det rommet så er det innredet litt som et vintage barnerom. Farve spekteret var hvitt/bone white og beige. Hovedsakelig det jeg så var en liten seng og en liten gyngestol. Det var en porselensdukke der også, men jeg husker ikke helt om hun var i sengen eller på gyngestolen. Fra jeg kommer inn i rommet så gynger gyngestolen, jeg går rett bort og sier noe i rettning av; "Hei Anna, Jeg er tilbake. Jeg har savnet deg." Og jeg sang noe til "henne". (btw, ingen i min famile heter Anna) Og igjen er det ting jeg ikke husker helt klart. Jeg våknet i natt og husket noe mer, men det er borte nå (jeg skal ha penn og papir ved sengen min fremover tror jeg)

Så når jeg våknet i dag og fikk summet meg litt, husket jeg dette. Og jeg husket også at jeg hadde en lignende drøm, rundt den tiden jeg gav avkall. Samme museumet og samme barnerommet. Men da drømte jeg også at det var et lite mørkt bibliotek i bygget, rett vedsiden av "Anna's rom".

Det er mange tanker som flyr rundt i hodet mitt nå. Men jeg ønsker å høre hva dere her på forumet tenker om dette.

Og en ting til, når jeg stodopp sa samboeren min at boken "Edda" hadde fallt ut av bokhylla rett forran han.
Jeg tror ikke på tilfeldigheter.


Takk for tilbakemeldinger.

[Asbjørn]

Spesiell drøm, ja.
Siden du tydeligvis visste hvor du skulle, og du også visste hvem som satt der, så indikerer det for meg at dette er noe du har opplevet før, kansje i et tidligere liv.

Jeg har selv vært innom kristendommen, men fant som du ut at det ikke var plassen for meg.
Det var for mange ting som ikke stemte.

Det åndelige eksisterer, og det samme gjør Hjelpere og en slags allvitende gudommelig energi.
Men det er ikke en gammel fyr med skjegg, som sitter på ei trone.
Heller en altomspennende intelligent energi, som finnes i alt og overalt.
( også bibelen har info om det).
Bibelen er skrevet av folk , enten av egen kraft, eller under påvirkning av åndeverdenen,
men den påvirkingen har vi uansett om vi tilhører en religion eller ikke.

Etterhvert har jeg funnet at naturen er en viktig del av dette gudommelige, og sjamanismen er blitt min trosretning, og det man kaller "gud" - er denne kraften i universet.
Så det å be, går bra, - det gudommelige hører deg uansett, men gir kansje ikke svar.

For meg er også reinkarnasjon en realitet, - som gjør at noen kan huske detaljer fra tidligere liv.
Når det gjelder "synd" - så er det når man handler mot egen samvittighet, den indre stemmen som sier ja eller nei.
Filmen Veiviseren https://www.youtube.com/watch?v=_RObEaNoHLA
viser at man gjerne må gjøre grep som strider mot endel saker, men som er helt ok i forhold til naturen.
Naturen er nådeløs, når den siden settes til.
Veiviseren gjorde valg som ikke bare reddet ham, men også "siddaen" - dvs de han bodde sammen med.
Her er også eksempel på kraftdyr i denne filmen.
Men samtidig så er den åndelige verden en verden som også hjelper oss, og veileder oss.
( noen Hjelpere vil dog skyve oss inn i trøbbel / oppgaver vi skal lære av).

Så hvis du skal be, så be til "universet" , men be og til dine forfedre. De er nå en del av det universet jeg snakker om.

mvh Asbjørn

[GraverMark]

Tusen takk for svar Asbjørn.

Jeg har vel kommet til de samme konklusjonene som deg stortsett, at det er en kraft og/eller noe "gudommelig". Jeg kom frem til at det som altid har vært mest hellig for meg er naturen.
Jeg fannt "The gospel of Judas" veldig interessant også.

Tidligere liv har jeg også tenkt litt på, da jeg igjennom barndommen og tenårene slet med "mange meg", mener ikke D.I.D. med det. Men jeg startet hver dag med å finne ut hvilken "meg" jeg var den dagen. rare greier.

Hjelpere har jeg også lurt en del på, men jeg vet ikke så mye om akuratt det. Men jeg har en onkel som gikkbort i 2001 og han fulgte meg i rundt 7år. Følte at han våket over meg. Han har jeg også drømt om mange ganger, at jeg snakker med han. Og jeg hørte han en gang også.

[Asbjørn]

Det er somregel i drømme vi kan møte hjelperene, - sjelden vi får kontakt i våken tilstand.
Veldig ofte er forholdsvis nære slektninger også de som blir Hjelpere / Guider når de har gått over,
men selv de som er i live idag, også du, kan være med som Hjelpere for deg/andre.
Tiden slik vi ser den her på jord, er lineær, og går fremover, - men i den åndelige verden eksisterer ikke tid slik vi kjenner den.
Dermed kan "Umulige" saker være fullt mulig.
Noen mener at alt skjer i samme "nå", mens vi i denne fysiske verden er bundet av tid.
Hjelpere er der når det er behov, de henger ikke rundt deg hele tiden.
Somregel er det når det er ting som skjer i livet, hvor deres hjelp/ støtte er nødvendig.
Det blir litt som på sykehus, - du ligger i senga - alene - mesteparten av tiden.
Så kommer en sykepleier og sjekker, eller en portør med mat.
Ellers er du alene.
Så kommer legevisitten, og da er det gjerne mange på en gang, selv om det ikke alltid er de samme som kommer.
Og så alene igjen.
Men du har "snora" , slik at du kan kalle på de, dersom det er behov.
Så planlegges operasjonen, og alle som skal sørge for at alt er på plass, lager, innkjøp, regnskap, osv osv, er med - uten at du merker det. De er også Hjelpere i denne situasjonen.
Så kommer operasjon og oppvåkning, da er det mange rundt deg, selv om du selv ikke merker noe til det.
Og nye dukker opp under oppvåkning.
Så er du tilbake i senga, og kommer deg, før du reiser hjem.
Av de 30-40 Hjelpere som har vært involvert, har du kansje oppfattet noen få.
Slik er det i livet også, de kommer og går etter behov.
Men en, eller noen få er med stort sett hele tiden.

At du har hatt "hvem er jeg" -situasjon, det har vel de fleste, - mens noen går igjennom livet uten en eneste bekymring.

Tips; Les gjerne på https://www.sjamanforbundet.no, og se om det som står der kan stemme for deg.
Det er ikke sikkert det er den veien du skal gå, men det vil du selv merke etterhvert.

A

[GraverMark]

Det var en fin forklaring

Jeg har sjekket ut sjamanforbundets side for et par mnd siden. Men jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvordan jeg føler om det.

[Asbjørn]

Sjamanforbundet har ei gruppe på Facebook, https://www.facebook.com/groups/sjamanistiskforbund/
der kan du få mer informasjon, ved å lese innlegg.
Der er ca 3 550 gruppemedlemmer, fra alleslags trosamfunn, og de uten.
Om sjamanisme er noe for deg, er noe du må føle på, det er ikke sikkert det er din vei.
Vi har mange forskjellige meninger, og trosretninger, men naturen er det primære,f.ex kristne og muslimske medlemmer i forbundet.
I selve forbundet er det vel ca 400 registrerte hovedmedlemmer, og så noen støttemedlemmer.
En trenger ikke være registrert i SF for å være med i den åpne SF gruppa jeg linka til,
registrerte medlemmer har også egen lukket gruppe.
Ikke meld deg inn i noe, før du vet om det føles rett.

Slik jeg ser det, er det åndelige i de fleste trosretninger, - det er på en måte en rød tråd i alle.
Og det ser vi på healing, og f.ex "husrens", man kan gjøre disse tingene nesten uansett hvor man tilhører,
det er avhenig av hva vi skal lære i dette livet.
Spør hjelperene dine og Universet om hva som er rett for deg, og du vil få veiledning, eller stikkord / hint.
På samme måte som ingen innenfor sjamanismen er like, hver har sine egne ritualer osv, så er det endel ting som er felles. Tromma, og bål f.ex. Men ikke alle har tromme, heller.
Det er individer som går en egen vei, men vi deler noen få ting i fellesskap, vi vet / aksepterer at ALT ER BESJELET - altså at alt har en sjel. ( også steder, og ting i naturen, steiner, trær, dyr, insekter, osv.)
Den største sjelen er universet, og den er vi en del av.

Så rådet jeg kan gi, er sjekk ut, - skipp ( hopp over) det som føles feil, og be om veiledning fra det gudommelige, og Hjelpere .

A

[Asbjørn]

Her er forresten en video som kansje kan gi litt mer info :
https://www.youtube.com/watch?v=NTl9SIbUyEEhttps://www.youtube.com/watch?v=NTl9SIbUyEE

[Terra]

Å, dette var en interessant tråd for meg å følge da jeg i likhet med trådstarter, og Asbjørn har vært innom den kristen tro som jo er en tradisjon her i vårt land siden en tid tilbake. Etter vikingetroen etc. Jeg hadde satt meg fore å skulle lese hele bibelen fra perm til perm over et år for en tid tilbake, men det jeg endte med, var faktisk å miste min tro, som jeg hadde fått gjennom min tids tradisjon. Den gang jeg ble døpt, var det naturlig å bli døpt i den Norske kirke osv. Nå er alt dette oppløst og borte. Nye tanker kommer til.

Her senest i går spurte jeg ut i rommet at den som hjelper meg med å tyde tarotkortene skulle hjelpe meg med noen spørsmål for meg selv og en venn av meg. Da fikk jeg inn engelsk tale som sa til meg at jeg er din "Advisor." Jeg tenkte at min Advisor kan ha vært engelsktalende da jeg kjente vedkommende, mulig i en inkarnasjon i England? Da jeg har en egen forkjærlighet for England. Så da tenkte jeg at da kaller jeg ham det, min Advisor (ja, det var en ham) min rådgiver. Det føltes veldig godt og trygt.

Snart skal jeg få et nytt sett tarotkort. Druid Craft Tarot.
https://www.youtube.com/watch?v=xdZs3OiV1y0

Jeg føler at disse tarotkortene kan komme til å være meg mer til hjelp enn de mer "kristne" tarotkortene. Her er naturen og ikke alt det som i bibelen er av "synd og skam greia." Denne tarotstokken speiler naturen og det gode for meg. Det naturlige og kjærlige. Som Asbjørn så fint sier om å bruke sin indre veiviser for hva som er rett og galt. Samvittigheten. Den forteller oss hva som er rett og galt - om vi lytter.

Kom til å tenke på at jeg en gang våknet og så det jeg trodde var en druideprest stå i døråpningen til soverommet mitt og jeg følte sånn fred. En hjelper, tenkte jeg. Sånn ro og jeg sovnet igjen. Glemmer ham aldri. Han hadde en hvit kjortel av noe som for meg så ut som lin, og et belte om livet. Så ikke ansiktet hans. Men ble veldig glad over at han viste seg for meg.

[Uteliggeren]

Hei. Har også hatt drømmer og opplevelser med slekt fra den andre sida.
Vi hadde nettopp kjøpt en valp og hadde den i senga om natta, og en natt våknet jeg ved at noen personer kikket på oss.
Som igjennom en luke eller vindu. Det var som om de sa:
-jøss har de skaffet seg en valp.
Og de humret og prøvde å være stille,
Men da jeg så på dem, forsvant de kanskje raskt og vinduet lukket seg og bare veggen
i rommet var ingen.
Har også drømt om en død tysk soldat som bor i kjelleren, han virker trist, av og til har jeg
våknet opp av svak mumling mellom to personer. Ingen liker å være i kjelleren.
Lyset bruker å blinke der nede.
Det siste året har det vært stille derfra. Ingen mumling.
Kanskje de har reist.