Alver, Troll, Underjordiske osv.. ⇒ Nisser, alver og feer

[Terra]

Jeg kan jo fortelle om mine erfaringer rundt dette temaet

En gang for mange år siden så jeg en nisse på høylys dag, rett foran et rekkehus i byen. Han var kraftig bygget og med helt røde klær og rød, spiss hatt, og han drev og gravde utenfor i en liten hage foran huset der. Ingen andre så ham, de gikk rett forbi. Jeg trodde ikke mine egne øyne, jeg trodde de bare fantes i eventyrene. Men de lever i en annen dimensjon, som vi av og til kan få et glimt inn i. Jeg ble veldig glad og følte det som en stor gave. Til slutt måtte jeg bare gå videre, og da jeg igjen snudde meg var han borte. Jeg så ham ikke mer. Men jeg har dessverre ikke sett nisser flere ganger.

Også tror jeg at jeg en stund har skimtet noe jeg mener må være små fairies, altså disse små blomsterfeene med vinger. Men jeg ser dem ikke tydelig altså. Bare som noe ganske smått som flyr fra blomst til blomst i stuen her. De elsker visst blomster og planter og passer visst på dem i følge Doreen Virtue. Så jeg er optimistisk og håper og tror det er små Tingelinger som flyr rundt her.

De er som små engler som passer på det som vokser og gror både inne og ute i følge Doreen Virtue. Man tror jo det bare er eventyr. Helt til man ser det med egne øyne og knapt tror hva en ser. Men jeg ser dem som sagt ikke tydelig, men føler sterkt på at det er de som flyr rundt. Jeg ser dem merkelig nok ikke ute, bare inne i stuen.

Jeg fikk også besøk av en alv en gang. Skimtet henne bare så vidt der hun plutselig sto ved siden av meg inne på soverommet. Jeg holdt på å re opp sengen og hun liksom ga meg beskjed sånn at jeg fikk det inn som tanker at nå kom frosten snart. Da dekket jeg til plantene ute og tok inn tomater mm. Og ganske riktig - et par dager etter kom den første frostnatten. Så hun hjalp oss med å redde inn grønnsaker, for frosten var ikke ventet på lang tid enda. Jeg ble jo kjempeglad og sendte henne siden mange gode tanker og varme følelser. Men jeg har aldri sett henne igjen. Jeg fornemmet at hun bare var litt lavere enn meg, ikke mye, og hadde lyst, langt hår til midjen omtrent. Vakker som få og nesten gjennomskinnelig.

[jeditrond]

Småfolket har jeg møtt på flere ganger, men aldri møtt alver og jeg tror ikke jeg har sett feer heller. Men har på den annen side støtt på andre naturånder, så jeg skal ikke avfeie hverken alver eller feers eksistens

[Asbjørn]

Jeg har til tider merket godt at "småfolk" er i nærheten, som oftest ute.
Av og til "vet" jeg hva det er, alver, feer, nisser, osv, mens andre ganger merker jeg bare nærværet.
( "småfolk" = fellesbetegnelse - selv om noen av de visstnok skal kunne være hele 80 meter høye)
Det vi snakker om er ikke det samme som gjenferd, de har med seg en helt annen følelse, litt mer kuldeaktig.
Hjelpere og andre lysvesen gir en helt annen følelse igjen.

Veldig kjekt å faktisk se at de er der, men de er på en annen måte i en parallell dimensjon, så det er vel helst underbevissthet / sjel som faktisk observerer de.

A

[Aviator]

Første gang jeg hørte om dette fenomenet hadde jeg veldig vanskelig for å akseptere det. Det tok litt tid, og etterhvert fikk jeg egne opplevelser som gjorde at jeg lettere kunne akseptere det. Første gangen virket det bare litt for fjernt for meg. Innenfor mediumskap så er dette noe man kan støte borti som folk kan ha i husene sine. Da opplever man ofte en type "rampestreker" og andre underlige ting som skjer. Spesielt i forbindelse med dyr. Man kan kommunisere med disse på samme måte som man kommuniserer med andre ånder. Disse skapningene lever i en parallell dimensjon, og det virker som at naturen er lik begge plasser. Jeg har personlig kun vært borti disse "smånissene" med de spisse nisseluene sine. Kjæresten min hadde sånne i kjellerleiligheten sin før vi flyttet sammen. Det var her jeg fikk oppleve dem litt mer på nært hold. Dem har en veldig energisk energi, og hun opplevet ofte at det var som små barn som drev og løp rundt føttene hennes innimellom. Også disse spisse nisseluene som hun følte stakk frem alle steder i leiligheten. Men hun hadde aldri noe ubehag med dem.

Men en tidlig morgen på sommeren da det var veldig varmt ute ble jeg brått vekket tidlig om morgenen. Siden det var så varmt ute så lå vi bare med tynne dynetrekk over oss. Jeg våknet av at noen sto ved fotenden av senga og dro i dette dynetrekket, og jeg trodde det var henne som tullet med meg så jeg åpnet øynene og skulle se hva det var hun drev på med. Men hun lå ved siden av meg i sengen med ryggen vendt mot meg og sov. Jeg syntes dette var rart, men jeg la meg bare ned for å sove igjen. Jeg hadde akkurat lukket øynene i det det begynner å trekke i dynetrekket igjen. Sånn holdt det på en liten stund før det ga seg. Jeg forsøkte da å få opp hva det var som tullet med meg og fikk opp bilder i mitt indre av små nisseluer som stakk opp fra fotenden, der den ene skapningen trakk i dynetrekket mens de andre to sto og lo og syntes dette var kjempemorsomt. Det hele endte med at jeg sa inni meg at: Nå må dere slutte å tulle med meg og la meg få sove i fred. Jeg er trøtt nå. Og da stoppet det