Annonseblokkering ble oppdaget: Webstedet Paranormal er gratis, fordi kostnadene dekkes delvis via annonser. Vennligst støtt oss ved å oppheve blokkering av annonser på Paranormal.
– Det er noe med tallet åtte. Jeg vet ikke om det er åtte dager eller åtte uker. Men jeg ser tallet åtte. Og jeg ser at du skal dø snart.
«Kristin» sitter overfor spåkonen «Beate» i en slitt, svart skinnsofa i Beates stue. På skjenken står et fuglebur med skvatrende fugler. Det er levende lys på bordet.
Desverre er resten av artikkelen bak betalingsmur, men vi ser allerede her poenget.
Min kommentar til slikt:
Dersom man oppdager noe som gjør at en person bør gå til lege, så send de til legen.
Uten å fortelle hva de er, - så fortell at "jeg ser du bør gå til lege og få en skikkelig undersøkelse".
Det er kun leger som har lov å stille diagnoser, og komme med prognoser..
Det er bedre å sende folk til lege 10 ganger for mye, enn en gang for lite.
Å komme med påstander som i dette tilfellet, kan fort bli en "selvoppfyllende profeti" - hvor folk blir fortalt noe og derfor ikke følger fornuften, fordi "det er jo blitt sagt at jeg skal ...." .
DA er det den som kommer med slike påstander som er ansvarlig for det som senere skjer!
Hva i hel...!?! Sa dette spetakkelet av ei spåkone virkelig til den personen hun har forran seg at vedkommende skal DØ snart!?.. Herregud, jeg er fullstendig satt ut, jeg nå.. Det kan jo umulig være annet enn ondskap som kan ligge bak noe sånt!?
Jeg trodde (-og tror vel fremdeles) at det å forutsi/tidfeste død faktisk var forbudt ved lov, jeg da! - For om så er, at dette dreier seg om 'den sikre død', hvorav det ikke i selve artikkelteksten fremkommer at det dreier seg om en sterk oppfordring til et livsviktig legebesøk for en eller annen undersøkelse, så er risikoen for at offret blir svært traumatisert av en sånn beskjed.
Dreier det seg derimot om en klarsynt som har 'flippet ut' ved 'synet' av en uoppdaget sykdom med akutt behov for diagnosering og behandling, hvor sjokket over det hun har fått inn fjærner de filtre, takt & tone som overleveringen av en slik beskjed krever, er det noe helt annet. Da er det brått et utfall av at det å få formidlet det prekære i dette legebesøket blir altoverskyggende, og at hun derav 'miste hodet' som følge av medmenneskelighet & empati for denne personen.
Som hudterapaut opplevde jeg selv ved 3 anledninger å oppdage hudkreft hos klienter, og derav måtte fremlegge det ekstremt viktige i å få undersøkt dette her, helst påfølgende dag, samtidig som en ikke sa noe som kunne oppfattes som diagnosering.
Det mange ikke er klar over, er at en hudterapaut innehar større ekspertise hva de øvre hudlag angår enn hudlegen (og legestanden forøvrig). Legens område er imidlertid sykdomsbehandling, og det som faller inn under sykdomsbegrepet har sitt oppkomme i de dypere hudlag. Men når symptomene kommer tilsyne på overflaten, befinner en seg i et slags kryssningspunkt mellom disse to profesjonalitene, hvilket i praksis betyr at en hudterapaut med sikkerhet kan kategorisere utysket. Men dette har imidlertid ingen betydning for lovverket, og hudterapautene er like bundet av loven mot å dioagnosere som enhver annen yrkesgruppe.
Pga legestandens arroganse og skylapper når det kommer til å innse hvor de kommer til kort i forhold til andre yrkesgrupper, i stedet for å oppfordre til samarbeid og lemping av lovverk for de det gjelder, blir mange diagnoser stilt langt senere enn de ellers ville blitt, såvel som at mang en skadebehandling lider under manglende samarbeid mellom leger & kiropraktorer, etc, etc.
Jeg visste ved disse anledningene hva jeg hadde forran meg, i den forstand at det med 100% sikkerhet dreide seg om unormal celledeling, hvorav den eneste halmstrået av en mulighet for at det ikke var kreft var en (hittil) godartet mutasjon. Den følelsen som kommer over deg i det du innser hva du står ovenfor, er rimelig heavy, og panikk er såvisst en del av 'mixen', så jeg skjønner godt hvordan noen kan gi etter for denne, og opptre deretter.
Jeg hadde i det minste den anerkjennelsen som ligger i kundens besøk i utgangspunktet, samt at yrkestittelen gav noe spillerom i form av å påpeke elementer kunden kunne bli gjort oppmerksom på ved hjelp av et speil. Situasjonene utviklet seg på en sånn måte at jeg kunne gå så langt som å si at det er en unormal celledeling her, vel og merke godt dysset ned av muligheten for godartethet blåst langt ut av proposjoner, men alikevel..
Enden på disse visene ble oxo svært god for mitt vedkommende, hvor det ene tilfellet skulle vise seg å være en rimelig agressiv form for hudkreft hvor det var betydelig mindre tid å gå på mht diagnosering og behandling før denne ville blitt vesentlig lengre og mer 'kronglete'. De andre to var standard føflekk-typer hvor tidsaspektet er mindre prekært, men ved alle kom med blomster & greier i etterkant, så for meg er dette blitt svært gode miknner.
For en eventuell klarsynt, kan en nok gå ut fra har et betydelig mindre spillerom i så måte, og om en i tillegg tenker seg et enda alvorligere sykdomsbilde, er det jammen ikke rart at panikken tok overhånd. -For de er jo ikke oppsøkt i forbindelse med noen behandling av organet/kroppsdelen det gjelder. Alt de har, er en underrespektert & tidvis latterliggjort profesjon pga manglende vitenskapelig 'back-up', så hva pokker gjør man da, liksom..(?)
Antall ord: 735
The majority's concept of the truth isn't necessarily the actual truth.
Use your own mind. - Always!
~ Gry ~
