Religion & livssyn ⇒ Egget

[Asbjørn]

Egget - ADVARSEL! Denne historien vil sende dine tanker til et helt nytt nivå!

 
Ja. Det er sant. Historien jeg skal fortelle deg vil være nok en av de beste korte historier du vil lese i livet ditt.
Jeg har ikke i tvil om det.

Denne historien vil endre tankene dine, og du vil se livet på en ny måte.

Hvordan vet jeg dette?

Vel..

Jeg skal la deg lese det nå, så vil du se jeg har rett...

Egget

Du har nettopp dødd.

Du var på vei hjem da du døde.

Det var en bilulykke, ikke noe særlig oppsiktsvekkende, men dødelig likevel.
Du etterlot deg en kone og to barn. Det var en smertefri død.
Ambulansepersonalet prøvde sitt beste for å redde deg, men til ingen nytte.
Kroppen ble så knust at det var det beste for deg, stol på meg.

Og det er da du møtte meg.

"Hva .. Hva skjedde?" Spurte du. "Hvor er jeg?"

"Du døde" sa jeg, rett frem.. Ingen vits i å gå rundtgrøten.

"Det var en .. en lastebil, og det ble skrens ..."

"Jepp.» Sa jeg.

"Jeg .. jeg døde?"

"Yup, men jeg føler meg ikke bekymret om det. Alle dør. »Sa jeg.

Du kikket rundt. Det var intet. Bare deg og meg. "Hva er dette stedet?" Spurte du. "Er dette livet etter døden?"

"Mer eller mindre.» Sa jeg.

"Er du Gud?» Spurte du.

"Yup." Svarte jeg. "Jeg er Gud."

"Mine barn .. min kone," Sa du.

"Hva med dem?"

"Vil de være ok?"

"Det er det jeg liker å se," sa jeg. "..du Bare døde og din største bekymring er din familie. Det er bra ting der. "

Du så på meg med fascinasjon.

Jeg ser ikke ut som Gud. Jeg ser ut ut som en mann eller muligens en kvinne.
Litt vag myndighets figur, kanskje. Mer som en videregående skolelærer enn den allmektige.

"Ikke bekymre deg." Sa jeg. "De har det bra. Barna vil huske deg som perfekt på alle måter.
De hadde ikke tid til å få forakt for deg.
Din kone vil gråte på utsiden, men er egentlig lettet.
For når det kommer til stykket, var ekteskapet begynt å falle fra hverandre.
Hvis det er noen trøst, vil hun ha veldig dårlig samvittighet for å føle seg lettet. "

"Å," Sa du. ".. Så hva skjer nå? Må jeg reise til himmelen eller helvete eller noe? "

"Ingen av delene." Sa jeg. "Du vil bli reinkarnert."

"Ah," Sa du. ".. Så hinduene hadde rett."

"Alle religioner har rett på sin egen måte,» sa jeg. ".. gå med meg."

Du fulgte med når vi skred gjennom tomrommet.

"Hvor skal vi?"

"Ingen steder," sa jeg. ".. Det er bare hyggelig å gå mens vi snakker."

"Så hva er poenget da?" Spurte du. "Når jeg blir gjenfødt, vil jeg bare være en blank tavle, ikke sant? En baby. Slik at alle mine erfaringer og alt jeg gjorde i dette livet vil ikke huskes? "

"Ikke helt slik!" Sa jeg. "Du har i deg all den kunnskap og erfaringer fra alle tidligere liv.
Du bare husker dem ikke akkurat nå. "

Jeg sluttet å gå og tok deg på skuldrene.

"Din sjel er mer storslått, vakker og gigantisk enn du kan forestille deg.
En menneskelig sinn kan bare inneholde en liten brøkdel av hva du er.
Det er som å stikke fingeren i et glass vann for å se om det er varmt eller kaldt.
Du setter en liten del av deg selv inn i kroppen, og når du tar den delen ut igjen,
har du fått alle de opplevelsene den hadde. "

"Du har vært i et menneske i de siste 48 årene, slik at du ikke har strukket ut ennå, og følt resten av din enorme bevissthet.
Hvis vi hang her for lenge nok, ville du begynne å huske alt. n
Men det er ikke noe poeng å gjøre det mellom hvert liv. "

"Hvor mange ganger har jeg blitt reinkarnert, da?"

"Å mange. Mange mange. I mange forskjellige liv. »Sa jeg. "I neste rude, vil du være en kinesisk bondejente i 540 FK."

"Vent, hva?" Stammet du. "Sender du meg tilbake i tid?"

"Vel, jeg tror teknisk at, som du vet, eksisterer tid bare i universet. Ting er annerledes der jeg kommer fra. "
«Hvor kommer du fra?» Sa du.

"Jo," forklarte jeg. ".. Jeg kommer fra et sted. Et annet sted. Og det er andre som meg. Jeg vet at du ønsker å vite hva det er som det, men ærlig talt, du ville ikke forstå. "

"Å," sa du litt skuffet. ".. men vent. Hvis jeg blir reinkarnert til andre steder i tid, kunne jeg ha samhandlet med meg selv på noe tidspunkt. "

"Ja visst. Skjer hele tiden. Og med tanke på at hvert liv bare er klar over sin egen levetid, så vet du ikke engang at det skjer. "

"Så hva er poenget med det hele?"

"Seriøst?" Spurte jeg. "Alvor? Du spør meg om meningen med livet? Er ikke det litt stereotypisk? "

"Vel, det er et rimelig spørsmål:" svarte du.

Jeg så deg i øynene.

"Meningen med livet, grunnen til at jeg har gjort dette hele universet, er for deg å modnes - utvikles."

"Du mener menneskeheten? Du vil ha oss til å modne? "

"Nei, bare DEG. Jeg gjorde hele dette universet til for DEG. Med hvert nytt liv vokser DU og modnes og blir et større og større intellekt. "

"Bare meg? Hva med alle andre? "

"Det er ingen andre," sa jeg. ".. I dette universet, det er bare deg og meg."

Du stirret tomt på meg. "Men alle mennesker på jorden ..."

"Alle dere. Ulike inkarnasjoner av deg. "

"Vent.... Jeg er alle !? "

"Nå skjønner du det," sa jeg smilende.

"Er jeg alle mennesker som har levd?"

"Eller som noen gang vil leve, ja."

"Jeg er Abraham Lincoln?"

"Er jeg er Hitler?" Sa du forferdet.
"Og du er millionene han drepte!" sa jeg, "Og du er alle som fulgte ham."

Du ble stille.

"Hver gang du drepte noen," sa jeg, ".. gjorde du deg selv til offer.
Hver handling av godhet du har gjort, har du gjort mot deg selv.
Hvert glade og triste øyeblikk noensinne opplevd av noe menneske var, eller vil bli, oppleves
d av deg. »

Du tenkte deg om, lenge.

"Hvorfor?" Spurte du meg. "Hvorfor gjøre alt dette?"

"Fordi en dag, vil du bli som meg. Fordi det er det du er. Du er en av mitt slag. Du er mitt barn. "

"Jøss," Sa du, vantro. "Du mener jeg er en gud?"

"Nei. Ikke ennå. Du er et foster. Du er fortsatt voksende. Når du har levd hvert menneskeliv gjennom tidene, vil du har vokst nok til å bli født. "

"Så hele universet," Sa du: ".. det er bare ..."

"Et egg.» Svarte jeg. "Nå er det tid for deg å gå videre til neste liv."

Og jeg sendte deg på vei.

Av: Andy Weir

Konklusjon

Følelsen du føler akkurat nå at du er svever over deg selv - Tankene svirrer. Forhøyet.
Du har steget opp til et helt nytt nivå.

Jeg ønsker du kunne se deg selv i et speil akkurat nå for å se ansiktet ditt.

Og ja, det er uunngåelig å tenke på dette når du møter noen andre.

Du vil begynne å stille spørsmål selv "Kan min mor, eller min bror, min gutt, min kone, min beste venn, alle være meg?"
Du vil tenke på dette når du snakker med dem.

Du vil starte å lure enda mer, "Kan denne sexy servitør, eller Leonardo DiCaprio, eller Gandhi, alle disse terroristene, politikere, soldater som døde i krig, sjefen min .. kunne de alle være MEG?"

Men det er ok.

Spørsmål. Still spørsmål ved alt og alle.

Begynner å se universet gjennom denne lupa. Begynn å se verden og alle i det med nye øyne.

Tenk om vi alle så hverandre som dette. Som en.

Så hva om dette er bare en historie, det er historien vi tror på som teller.
Og kanskje det er på tide å endre historien og vi aksepterer en ny.
En historie som vil gjøre verden til et bedre sted.

Det er som historien gjør deg til en bedre person. En Gud.

PS! Når jeg tenker på det, du skrev altså denne teksten for deg selv.

Oversatt fra http://simplecapacity.com/2015/07/the-egg-story/

[g.r.y]

Ble faktisk rimelig 'satt ut', og jeg tror nok den er noe som vil henge ved meg videre oxo..

[Asbjørn]

Ble faktisk rimelig 'satt ut', og jeg tror nok den er noe som vil henge ved meg videre oxo..

Ja, jeg reagerte på den ( i engelsk versjon), så jeg bare måtte oversette og dele....

A

[margogbein]

Veldig bra historie. Skjønte ikke alt men likevel tankevekkende. Alle kommer fra det samme og vil bli samlet en gang i fremtiden.

[g.r.y]

Veldig bra historie. Skjønte ikke alt men likevel tankevekkende. Alle kommer fra det samme og vil bli samlet en gang i fremtiden.

Det kommer nok an på ens ståsted på forhånd.. Om dette med at alt er ett har vært en essensiell greie for deg, faller det naturlig å tro at det tankemønster som her presenteres derfor ikke blir den a-ha opplevelsen som for oss andre