Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Første utenomvanlige opplevelse på noen år

[ludoburgero]

Hei! Jeg hadde min første opplevelse utenom det vanlige her på lenge.
Starter kort og greit med å fortelle om hva det var jeg opplevde:

For noen få dager siden satt jeg på biblioteket med deres nye innovasjon, nemlig en datamaskin de har koblet opp mot byarkivet. Her var det altså flyfoto, gatefoto, kart og alt som var fra omtrent hundre år tilbake i tid og opp mot disse tider. Slike ting koser jeg meg med, da jeg liker å reise i tid. Men det skal jeg fortelle om nå er at jeg noen ganger har begått tidsreiser i drømmene mine også. Det er ikke første gang jeg drømmer om det, men følgende går opp for meg da jeg sitter og studerer et gammelt kart av en bydel der min mormor og morfar bodde da jeg var liten! Saken er at flyfotoet (som er svært detaljert og i god kvalitet til å være så gammelt), det er fra året 1954.

Plutselig går det opp for meg en "reoccuring" drøm jeg har hatt, om nøyaktig det området jeg nå ser ovenfra! For alle jordene og alt rundt i omgivelsene virker på prikken likt ut som i drømmene mine. Hvordan vet jeg dette? Jeg har hatt disse drømmene mange ganger, hvor jeg riktignok sitter på en gammel trolleybuss (jeg har aldri sittet på en sånn en, men disse var vanlige i akkurat det tidsrommet som flyfotoet er fra) - og jeg er på vei til mine besteforeldre, som nå er døde, og som i sine siste år bodde et helt annet sted også forøvrig.

I drømmene mine har jeg aldri fått noe clue om at jeg har befunnet meg i en annen tid enn nåtid, men alle gatelyktene, hele veinettet, alle omgivelsene har vært annerledes. Det har vært mye mer landlig, og jeg har som sagt sittet på en trolleybuss som var vanlig i drift for 60 år siden. Jeg blir sittende veldig fascinert og studerer flyfotoet enda nærmere, og blir bare mer og mer sikker på at det er jo eksakt slik det har sett ut i drømmene mine der jeg ikke har forstått hvor huset til mine besteforeldre er blitt av (som var under oppføring rundt ti år seinere enn flyfotoet).

Dette er selvfølgelig en episode som kan avskrives som retrofitting, men jeg opplever dette som enda et bevis på at man faktisk KAN reise i tid og sted i drømmene, til tider og steder man aldri har vært, som likevel kan ha eksistert eller eksisterer. Så for meg fremstår dette som sanndrøm.

[ludoburgero]

Jeg har forsåvidt ikke sett noe flyfoto av dette området før, verken av nyere eller eldre dato.
Det kan jeg vel umulig vite 100% sikkert, men om jeg skulle ha sett snurten av et og det har lagret seg i underbevisstheten fra spedbarnsalder eller hva enn det skulle være, er det likevel fascinerende nok for meg at jeg har kunnet se det i detaljer som "first person view" ut gjennom et bussvindu i mine drømmer. Hjernen er uansett fantastisk, og kanskje sjelen dersom den også har sin part i dette

[Bearchild]

Jeg måtte google "trolleybuss". Bare det å drømme at man sitter på en sånn og atpåtil vet hva det heter er jo litt spesielt?
Jeg har et par sånne gamle drømmer på lur selv. Steder jeg bare har drømt om men som jeg er overbevist om at finnes en plass og ser akkurat ut som i drømmen. Og kan såvidt forestille meg hvordan det må føles å faktisk finne/ se dette.

[ludoburgero]

Den heftigste og mest detaljerte drømmen jeg har hatt med en slik "tidsreise" er at jeg er i min egen by i fremtiden, denne drømmen hadde jeg vel for over ti år siden. Blir spennende å se om det blir seende ut slik det gjorde i drømmen. Jeg husker godt noen brede trapper ned til en undergang, der det er et lite parkområde idag ved et sted som heter Kannik. Om det i fremtiden noen gang blir bygget en nyere trapp enn den som er der idag og den er i tillegg mye bredere, så vet jeg at jeg har vært i framtiden også

[Svartepus]

Jeg mener å ha hørt teorier om at neandertalermenneskene hadde en slags form for ekstra instinkt som nærmest var erfaringer og minner fra tidligere generasjoner. Ikke delt fra munn til munn men telepatisk eller nedarvet i cellene. Dersom forfedrene hadde funnet et sted med mye matressurser og god leirplass på men vandret videre senere, kunne deres etterkommere helt instinktivt "vite" hvor disse stedene var ut i fra medfødte minner fra sine forfedre.

OK, mulig dette er noe jeg har fanget opp fra film eller noe men tanken fascinerer meg. Jeg har selv hatt rare drømmer som kunne ha vært fortid eller fremtid. F.eks. hadde jeg gjentakende drømmer om et hus der familien min bodde, i et område noen kilometer unna der vi bodde i virkeligheten. Det var opprinnelig ikke noe hus akkurat der, men da jeg ble voksen bygde foreldrene mine hus ganske nøyaktig der jeg hadde drømt at huset sto. Riktignok litt annerledes plassert og ikke lik planløsning og møblering, men litt merkelig at jeg drømte om et hus der mange år før det overhodet ble planlagt å kjøpe tomt og bygge der.

Jeg tror som før nevnt at tiden er en ring eller et åttetall, og ikke noen rett linje med start og stopp. I tillegg tror jeg faktisk minner kan arves eller hentes ned fra et felles arkiv av bilder, følelser og opplevelser. Spesielt minner og bilder fra våre egne nærmeste slektninger. Jeg tror også på reinkarnasjon og det at man i teorien kan dø for så å bli gjenfødt i ny kropp bare få år etterpå og huske bruddstykker fra sitt tidligere liv. Siden vi er ekstra åpne i drømme er det kanskje her det kommer best frem.

[ludoburgero]

Liker hvordan du tenker.

Samtidig kan det jo også hende at huset du drømte om var i et parallelt univers, der huset faktisk hadde noen få annerledes planløsninger for eksempel. Dette parallelle universet kunne jo ligge noen "år" foran i "tid" i forhold til vår egen subjektive, som jo vi i "denne dimensjonen" opplever. Jeg tenker at den trappa jeg så i drømmen min (tenk, noe så mundant...) kan også være et produkt av noe som kommer til å se veldig annerledes ut, for i denne drømmen var det usedvanlig mye folk der (med kofferter og dress), men i virkeligheten er dette et mer "avsideliggende sentrumsområde" der det ikke er særlig mye trafikk (utenom biltrafikken som passerer på oversiden der).

Støtter forresten idéen om at minner kan gå i arv. Kroppen husker jo, det er vel mer et faktum - kanskje også et vitenskapelig et? OK, utsagnet blir noe diffust da. Men hvis kroppen husker, og kropp er jo biologi som arves... sååå...

[Bearchild]

(Enkelte) Minner nedarves, det er vitenskapelig dokumenter.
Det er jo begrenset hvor mye man kan forske på minner men man vet at ihvertfall frykt kan føres videre til avkom via celleminne.

[ludoburgero]

Meget, meget interessant, Bearchild! Takk for informasjon!

[Bearchild]

.. riktignok hos mus, men lell!
https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... 63&t=25640

Jeg er egentlig overbevist om at en del "livreddende opplevelser" (kan man kalle det det? Nå fikk jeg fullstendig jernteppe igjen) går i arv. For å dra fram et litt kjedelig men for meg godt kjent eksempel; sopp og sau. Sauer elsker sopp men de vet utmerket godt hva de kan og ikke kan spise. Det gjelder også de små lammene,- de vet instinktivt hva de absolutt ikke må røre. Uavhengig av om de går sammen voksne sauer eller ei.

Og siden konkrete frykthendelser kan arves ved at minner lagres i cellene så kan vel mye annet også? Jeg skal ikke begynne å dra fram donororganer og endret adferd hos mottagere av sånne i denne tråden, men det er mye som tyder på at flere forskjellige minner lagres i kroppen og kan videreføres uten å fortelles.

[ludoburgero]

Ganske nøyaktig to år seinere sitter jeg i sengen, syk, får ikke sove, og leser dette. Jeg husker det fremdeles vagt, men det får ikke helt plass for tiden. Jeg undres og vil forundres - over dette livet og hva det rommer, uten for mye fysisk initiativ. Det er så mange spørsmål jeg har nemlig, som jeg tror drømmene mine kunne hjulpet meg med, men jeg husker ikke drømmene mine for tiden, og det har vært (sammenfallende nok) et par år uten ordentlig dyp søvn. Kan det hende noen der ute ønsker å møte meg på det astrale planet? Jeg er mer enn klar for en snarvisitt. Noen der ute må det vel være som fremdeles drømmer?