Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Begynnelsen av mitt "syn" og noen spørsmål

[LRS]

Tja, jeg veit ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg er en helt vanlig mann i slutten av tretti årene, som egentlig ikke har vært så opptatt av det "ukjente" før for et par tre år siden.
Det var da jeg fikk mitt første "syn".
"Synet" skjedde da jeg var på vei hjem fra jobben. Jeg så plutselig opp fra ingenting ei lita jente, kanskje 4-5 år, utført i ei rosa jakke som strakte ei hånd halvveis opp. Jeg så jenta helt klart og tydelig.

Tenkte egentlig ikke mer på dette da. Men etter et par kilometer, i et lyskryss så jeg den samme jenta i eksakt samme positur og med den samme rosa jakka, men i levende live. Hun holdt en mann i hånda(som sikkert var pappaen sin). Under "synet" så jeg ikke pappaen, men kun jenta. Jøss, tenkte jeg. Men tenkte at dette hadde noe med at jeg hadde en lang og slitsom dag på jobben, og at hode ikke fulgte helt med.Så jeg tenkte ikke noe videre på dette, denne dagen..

Men noen dager senere, også på vei hjem fra jobb(Bor på landet og har 5 mil til jobben som er i Oslo) dukket det plutselig opp et annet syn. Jeg "så" 3 elger som sto mitt i veien, så jeg bremset automatisk ned, og rundt svingen i halv mørket, sto disse stor fine elgene.
Shit tenkte jeg, det her kan da ikke være normalt.. Kom hjem å fortalte dette til min kjære kone, men hun tenkte vel sitt og himlet litt med øyne selvfølgelig..

Uker etter at dette skjedde hadde jeg også noen "syn" i jevne mellomrom som f. eks flere dyr
i veien osv, men ikke noe spesielt som jeg trenger å ta opp her.

Under denne tiden ble jeg veldig nysgjerrig på hva som har skjedd med meg (noe som jeg fortsatt er), så jeg tok meg en tur til Alternativ messa i Lillestrøm.
Etter å ha ruslet rundt der i noen timer, traff jeg ei dame ved et navn Jennifer Mackenzie.
Ei super hyggelig, engelsk dame. Når jeg satt med ved siden av henne ble jeg både kald og varm, svettet og frøs. Det første hun spurte meg om var hvilken yndlingsfargene jeg hadde. Jeg svarte at det er blå, gul og grønn. Hun sa at dette kunne hun nesten vite for at hun kunne se at jeg har store healing evner, og jeg kan kommunisere/snakke med dyr, og at jeg er
veldig åpen. Jeg sa at jeg ikke har merket noe særlig til det utenom disse "synene" jeg tidligere har hatt, men svarte at jeg må trene, trene og trene. Hun anbefalte meg også å ta et kurs.
Men når skal man få tid til dette? Har jobb langt unna, kone og barn som må kjøres hit og dit.. Ikke kona da, hun klarer seg selv:)
Jeg fortalte om "synene" jeg har hatt og hun anbefalte meg å sette meg ned og trene.

Siden jeg kjører 10 mil tur/retur hver dag på jobb, får jeg jo litt tid å trene på nettopp dette. De siste 2 årene har jeg som regel trent hver dag.
Som jeg nå skjønner er at farger er min ting. Det som er merkelig nå er at det kan f.eks plutselig dukke opp et "syn" på en liten rød bil med en kort bakstuss som har f.eks CV registrerte skilter og som står på en parkeringsplass. Når jeg kommer på butikken etter jobb, står den der akkurat som jeg har "sett" den.. Noen ganger kan jeg se for meg en sitron, og da vet jeg at fargen på bilen, jakken eller noe annet er gul. Noen dager er jeg mer mottagelig en andre, og det kan gå uke i mellom før jeg "ser" noe som helst igjen.
Men når jeg har dagen, stopper det nesten ikke:) Da kan jeg nesten vite hvilken bil jeg møter rund hjørnet.

Siden jeg skriver litt om dette, håper jeg noen har erfaringer og kunnskaper om dette som dere vil dele med meg? Og hvordan jeg kan utvikle med videre. Er også litt nysgjerrig på "den andre siden"

Når det gjelder healingen, er jeg nesten helt blank. Der vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne. Har lest mye på nett, hvordan man gjør det og ikke skal gjøre det. Jeg prøvde med en øvelse som jeg fant på nett, som skulle hjelpe meg med å bli kjent med min egen energi. Denne fungeret så jeg nesten ble litt skremt. Satt med hendene 20-30cm fra hverandre å presset dem frem og tilbake og skulle til slutt lage en energiball. Etter en stund kunne jeg kjenne at det ble et stort trykk når jeg presset hendene sammen, nesten som en motsatt magnet, og når jeg skulle ta den fra hverandre ble det et vakuum, nesten så at jeg måtte ta i litt. Hendene ble glovarme og prikket som om det var tusen nåler.
Har prøvd å lese meg frem til selve healingen, men får nesten ikke ingen gode svar. Hvordan forbreder man seg? Hva gjør man under selve healingen, tenker man på energioverføring fra meg til den andre? Og hva gjør man etter healingen osv?

Håper noen her kan hjelpe meg litt mer på vei ang dette? For lengere har jeg ikke kommet med selve healing prosessen.

Med vennlig hilsen
LRS

[Asbjørn]

Ikke identisk , men på mange måter tilsvarende opplevelser her.
Ikke noe jeg egentlig kan bevise i ettertid, men har gang på gang visst at "nå må jeg roe ned farten" - ofte nesten ubevisst, oppdager plutselig at jeg kjører saktere enn normalt, og så møter jeg gjerne et stort kjøretøy i svingen ( på smale vestlandsveier hvor jeg selv kjørte lastebil ).
Eksempelvis her :



Har og dette med noen dager "sterke" følelser, andre ganger er det "borte".
Har ikke hatt så mye syner, men heller det at jeg ofte "vet ting jeg ikke skal kunne vite".
Kan snakke med folk, og plutselig oppdager jeg at jeg sier ting jeg egentlig ikke har greie på - og det som blir sagt, det stemmer....

At det ER mer enn bare tilfeldigheter, det vet jeg, fordi det går ikke an at det er så mange tilfeldigheter på rad...
At tilfeldigheter forekommer, ja, ingen tvil om det.
Mange vitenskapelige undersøkelser svikter når det gjelder slike ting, men oftest fordi vitenskapen setter opp slike undersøkelser etter eget ønske, og ikke utifra ønsker fra de som opplever tingene.
Det er nesten som om man forutsetter at en trehjulssykkel skal kunne kjøre i samme hastighet som en personbil i frifartsonen på autobahn... Og når trehjulsykkelen ikke klarer det, så eksisterer den ikke - vitenskapelig sett.

Men vi vet på grunnlag av programmer som f.ex "jakten på den 6 sans" - at av og til opplever vi å få frem resultater som vitenskapelig sett ikke skal være mulig. Og derfor ansees resultatene som tilfeldigheter og flaks.
Personlig ser jeg at det i noen tilfeller kan være riktig, at det er det, men - og det er et stort men:
Når dette skjer veldig .veldig ofte for noen personer- så må man innse at - kansje det er noe mer som vitenskapen idag ikke kan forklare. ( og vi har mange saker som vitenskapen "enda ikke har kartlagt godt nok".)

Men ja, - at det er noe mer, det vet jeg.
Ikke fordi det er vitenskapelig bevist - men fordi jeg deler samme erfaring som andre i dette diffuse landskapet.
Men en dag, tror jeg vi faktisk klarer å få det bevist.
Men da må det mer samarbeid til, og over tid.
Nettopp fordi ting går i bølger - og også det faktum at i testsituasjoner som skal foregå over kort tid har en tendens til å skje i bølgedaler - og kansje testpersonene føler press, og dermed bommer.

Dette er nemlig ikke noe de fleste gjør på kommando, det bare skjer - plutselig, og uten forvarsel, eller med faste tidsintervaller.
A

[LRS]

Hei Admin og takk for svar. Først må jeg si at dere har en veldig flott side. Jeg tror også det er mer enn tilfeldigheter, selv om jeg ikke ser på meg selv som en synks person i denne forstand. Noen tilfeldigheter kan det kanskje være, men ikke hele tiden tror jeg. Noen vil kanskje påstå at dette kun er flaks. Men når jeg ser denne lille røde bilen med cv skilter står på parkeringen utenfor butikken, flere kilometer før jeg har kommet dit. Flaks? Ikke vet jeg!

På vei til et ærend i dag, tenkte jeg at jeg skulle prøve igjen. Konsentrerte meg litt, så dukket det plutselig en grønn bil, litt firkantet. Minnet meg om en Volvo 142, som min far kjørte for mange år siden. Å joda, 3 mil unna og der var den. Tilfeldighet? Tror ikke det. Flaks, tja kanskje mange som vil mene det. Men det finns da måte på, siden jeg har ikke sett en grønn volvo 142 på mange mange år, så hvorfor skulle jeg akkurat se dette i dag?

[Asbjørn]

Dersom du velger å "plukke ut" en spesiell biltype med en spesiell farge,
vil jo sjansen for å teoretisk virkelig møte denne bilen øke for hver meter du kjører.

Og om du da kjører noen mil, vil jo sjansen for å se en slik ( eller lik ) bil være større og rett og slett mer mulig, altså ikke egentlig å "forutse" at den dukker opp....

Men skal du derimot til en spesiell butikk ( f.ex IKEA ) og ser at en slik bil vil stå ved siden av der du parkerer, ( eventuelt dukke opp der rett etter at du har parkert ) være betydelig mindre enn å tilfeldigvis møte den på veien.
Og om dette skjer EN gang så kan det være tilfeldighet. Faktisk er sjansen for at det er en tilfeldighet ganske stor.

Jeg har selv for morro skyld sett for meg at når jeg skal til en bestemt butikk, så skal det være ledig plass rett foran døra ( ikke handicap-plass da ) Enten det, eller at plassen skal bli ledig idet jeg ankommer for å parkere.
Dette og vil inntreffe ved ujevne mellomrom, og er i utgangspunktet ikke "Merkelig".

Men når det skjer gang på gang at jeg bestemmer meg for at "der" skal jeg parkere bilen, ( gata er full av bilder- det er den hver hverdag ) - og plassen enten er ledig eller blir ledig idet jeg kommer-
og dette skjer i 8-9 av 10 ganger, ( om jeg husket å "bestemme meg" ) - da begynner det å bli litt merkelig. Iallfall påfallende.

Og at jeg "vet" hvem som kommer rundt hjørnet før jeg har sjans til å se vedkommende, enten direkte, eller som speilbilde i vindu på andre sida gata, - og dette også skjer gang på gang,
så er det atter "merkelig". Spesielt i og med at jeg "kjenner halve byen"

Derfor er jeg en "skeptisk troende" - en skal ikke ta alt for å være paranormalt, fordi vi vet at tilfeldigheter eksisterer. Og flaks.

Har f.ex sett masse bilder av "orber - å hjelpes - det spøker" - som egentlig bare er støv rett foran linsa, eller kansje en fuktdråpe i lufta ( slike skyer er laget av ). Og som blitzen gjør synlig på kamera, fordi den er så nær....

Skal en virkelig forsøke å merke seg om ting er "utenfor den normale tilfeldighetsverdenen" , bør man loggføre ting en plutselig tenker på, i detalj, og så når en kommer til "stedet" registrere om det virkelig skjer, eller om bilen man så kansje var en lignende en....

Hjernen er nemlig en pussig sak, slik sett, den tilpasser ofte "det tenkte jeg isted" - slik at det passer også.


Dette skriver jeg for at folk også skal forstå at det ER mye tilfeldigheter i denne verden.
MEN - Det ER også ting vi ikke kan forklare på den måten !
Det er det vi ikke klarer å forklare vitenskapelig, eller via tilfeldigheter, og "tilpasning" som er det paranormale.
Iallfall til vitenskapen kan komme med forklaringer som ikke bare er potensielle bortforklaringer, men som beskriver det vi opplever i detalj som noe "naturlig" og "normalt".

Men inntil det skjer, ( om det skjer ), så får vi følge med og registrere det vi opplever, og så sjekke om det vi opplever faktisk stemmer i ettertid.

Og når slike saker skjer gang på gang, - DA kan vi med rimelig sikkerhet si at "dette er faktisk plausibelt". (som de sier i MythBusters )

Og derfor har vi denne siden - som omtaler slike saker....

Så som du spør ; "Hvorfor skulle du se denne bilen idag ?"

Svaret er vanskelig å gi, på kortvarig basis.
Bruk en "loggbok", og når du etterhvert klarer å notere ned alle treff ( og også alle bom) - DA vil en kansje se en tendens som sterkt indikerer noe mer - noe paranormalt....


A