Religion & livssyn ⇒ Livsanskuelse/livssyn

[TomL]

De aller fleste har meninger om hvordan livet skal være og bør være og hvordan samfunnet skal organiseres og styres. Vi har det man kan kalle egen livsanskuelse og en felles samfunnsvirkelighet. Disse interagerer (oooh, det ble veldig akademisk) med hverandre i varierende grad.
Så må den enkelte av oss selv finne ut hvor mye og hvorledes vi interagerer og vil interagere.

Livssyn og livsanskuelser kan være enkle eller komplekse. Noen har en måte å leve på som er dedikert, andre ikke. Feks. er noen svært miljø-bevisste og -fokuserte, mens andre ikke tenker så mye over dette. Noen er veldig politisk orienterte og går veldig inn for eller mot forskjellige ting.
Noen er svært "jordiske", mens andre er "åndelig" orientert. Noen er religiøse mens andre er veldig verdslige og avviser alt utenom det vi kan se, høre og ta på.

Dette var ikke ment å skulle være en avhandling, derfor skal jeg komme til poenget: Kan det være sammenheng mellom paranormal orientering og livsanskuelse/livssyn? Etter min mening er det ofte det. Selv har jeg alltid hatt åndelige momenter i livet, selv i tenår og yngre voksenår. Dette var den gang ikke så bevisst, men mer en nysgjerrig søken, mens jeg samtidig sanset at det skulle være "noe mer". Utover i livet gikk den ubevisste tilnærming mer over i en bevisst en, og det kom en mer moden overbevisning inn, og bevisste holdninger til ting.
I dag er jeg endt opp i en form som må kan kalles bevisst livsstilsmessig måteholden, miljøbevisst , med livsanskuelse med en god posjon åndelig innslag.
Min paranormale tilnærming har med årene også endret seg, særlig etter en del selvopplevde hendelser. Og selvsagt reflekterer man annerledes med mange års erfaring på baken.

Dette var litt om mine tanker og innspill inn til hver og en av dere - på hvordan dere er, tenker og agerer - og hvordan dere ser an ting og hvordan dere opplever eget forhold til det paranormale.
Og - på kjøpet blir vi kanskje bedre kjent med hverandre...

[ludoburgero]

Jeg er Espen. Jeg er nylig blitt 33 år. Jeg ble også far for ett år siden.

Etter disse episodene har livet begynt å gradvis forandre meg, selvfølgelig i tillegg til andre ting i livet. Livet mitt rommer en god del elendighet å se tilbake på, men også perioder med behagelig og storsinnet lykke, og en tilbakevendende frihetsfølelse som av mange grunner ikke er like sterkt tilstedeværende i mitt liv nå som før - i de yngre dager, da spesielt - men hvor jeg er ganske bunnsolid kjent med de fleste sider av meg selv. Ikke alle, og det er det jeg skal komme inn på litt nå, som antagelig også har med min "søken etter noe" å gjøre:

Tidlig i livet var jeg opptatt av "det ukjente". Da de andre kameratene mine var ute og spilte fotball satt jeg ofte hjemme og dagdrømte med mitt. Jeg hadde musikken min, lekte meg med kassettspillere, skrudde de ifra hverandre og brukte motorene i gamle walkmans til å putte i andre elektroniske apparater. Tegnet veldig mye for meg selv, malte nok litt også, men sjeldent. Spilte på keyboardene mine og trekkspillet mitt (sammen med en kompis som var eldre enn meg forøvrig), og i perioder var jeg hos andre kompiser som var mye eldre enn meg og fikk spille på dataen deres og de introduserte meg til AC/DC og denslags som jeg, vel ærlig talt, ikke var særlig interessert i på akkurat den tiden. Her snakker vi om 3-6 år gamle Espen.

I denne tiden var jeg dessuten hjemsøkt av flere mareritt som gjentok seg veldig ofte. I perioder hver eneste natt. Jeg var som barn veldig knyttet til min mor, og med en noe fraværende far - men også en mor som ikke var helt "tilstede" på et fokusert vis, men hun var alltid der likevel. En kan vel si hun var noe "fjern" i sitt sinn, uten bruk av rus, mens far var mer uengasjert. Jeg lærte tidlig at jeg ikke kunne stole på voksne, så min mistillit (som til tider har vært forakt) for autoriteter kan nok skyldes mye på dette - noe som også har ledet meg til større nysgjerrighet for alternative forklaringer, for eksempel konspirasjonsteorier for å nevne én ting jeg hadde stor "hang til" - men som nå bare er som "en interesse" å nevne.

I barndommen og gjennom tenårene opplevde jeg dessuten en hel rekke uvanlige hendelser som trygt kan defineres som paranormale. Bare for å nevne et par, så møtte jeg som liten guttunge en selvutnevnt "synsk dame". Hun var eldre, satte seg ned med en venninne på en benk, og jeg glemmer aldri denne uhyggelige damen. Hun kunne fortelle meg hva mitt navn var, hva foreldrene mines navn var, kompisen min som jeg var med og mange flere detaljer om mitt liv, mens venninnen satt og humret for seg selv på benken. En ganske forstyrrende episode egentlig, for når jeg kjenner etter så føles det fremdeles - og huskes - som en litt "hånlig episode" der hun på en måte skulle vise makt. Det kan godt hende det var fordi det var så avslørende, og at hun var fremmed. At dette kan ha forsterket den følelsen. Men utover dette har jeg også sett og opplevd andre ting med uforklarlig status.

Jeg registrerte meg her da jeg fikk min første jobb på et kontor som 21-åring.
Sagt med andre ord har jeg da vært medlem her i 12 år. Det er vanvittig lenge, syns jeg.

Første møtet mitt med denne siden var grunnet kjedsomhet sammen med min daværende kjæreste hvor vi søkte opp spøkelseshistorier en kveld vi var hjemme og ville ha et forhåpentligvis "skummelt alternativ til skrekkfilm". Men det ble for det meste komisk, selv om nettsiden også hadde sine mer interessante innlegg. Det var vel da det var en stille dag på jobb senere den uken at jeg registrerte meg, synes jeg å huske.

Avslutningsvis: jeg har alltid hatt et iboende uttrykksbehov i meg, og før drev jeg veldig mye med musikk. Jeg har egentlig ikke utrettet særlig mye i mitt liv og sliter en del med diverse plager, men de største plagene jeg har er redselen for å ikke begi meg ut på nye ting og være redd for å feile, så jeg har noen brente broer - og dessuten en del "halvferdige prosjekter" i bagasjen.

Dette er meg i et nøtteskall, på en måte iallefall.
Høres kanskje negativt ut, men jeg er en sånn "søkende mot noe jeg ikke selv vet hva er", tror jeg.