Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Tankemønstere

[ludoburgero]

Hei!

Hvordan mener dere lettest at man skal gripe an negative tankemønstere og få gjort noe med dem?
Jeg har en idé om at man kan gjøre det på følgende måter, selvvalgt eller ikke:

ved å "møte seg selv i døra"
oppleve et sterkt traume som må håndteres og bearbeides hvis det f.eks. innebærer døden til følge
en sterk (gjerne positiv også, for den saks skyld) opplevelse som får "alle bitene til å falle på plass"
visse SSAID-medikamenter (hvilket jeg tror tilhører sjeldenhetene)
inntak av psykoaktive substanser i kontrollerte former, og da forutsatt under terapeutisk behandling
kognitiv terapi (hvilket er et veldig bredt felt, og dermed fort kan virke mer fengende enn effektivt)
psykologbehandling, eventuelt psykiatrisk behandling om det er gått så langt, gruppeterapi, hypnose
turer i skog, mark og fjell med pølser på bålet
kontakt med utenomjordiske

Jada, så er jeg ikke dønn alvorlig og så får jeg kanskje advarsel igjen, men det er min skrivemåte, og det er mitt innlegg, og den underliggende meningen er der likevel, og den er oppriktig. Så jeg mener faktisk dette spørsmålet på en måte slik at vi kanskje kan dele positive erfaringer, da jeg tror mange har en hang til å tro på "Det Alternative" (TM) som en følge av psykiske utfordringer, la oss kalle det det for å ikke stigmatisere eller tråkke på noen tær. Jeg går dessuten selv til psykolog og føler meg derfor berettiget til å skrive dette da jeg har en oppriktig interesse selv for å ha en diskusjon vedrørende dette.

For all del kan det også være at åndelige opplevelser kan hjelpe, og det kan jo også være så mangt. Noen hjelpes jo av å bli religiøse, noen får et kall, og noen har drømmer - selv store vitenskapsmenn og filosofer, matematikere og andre viktige personer har jo hatt dette - som har gitt dem et EUREKASVAR på det de har grublet lenge på.

Tenk hvor fantastisk underbevisstheten vår er... eller er det den vi egentlig får kontakt med når vi drømmer? Ikke egentlig en digresjon engang, for kanskje svaret ligger der - i drømmene?

Noen erfaringer? Annenhånds? Egenopplevde? Noen idéer, tanker? En interesse for en lærerik diskusjon?

[Isan]

Du ramset opp mange bra ting, såvidt jeg kan skjønne.

Et kanskje kjedelig svar er en kombinasjon av to eller flere slike "tiltak". F.eks. turer i skog og mark kombinert med å
- trinn 1: Spørre seg sjøl om hvorfor jeg tenker så negativt
- trinn 2: Hvordan ønsker jeg at det skal være?
- trinn 3: Steg på veien fra slik det er til dit jeg vil være.

Det kan sikkert virke fryktelig prektig når jeg sitter og skriver ned et sånt forløp, men jeg mener faktisk ikke på noen måte å sitte som en slags klara-klok-utgave på en høy skammel og gi råd. Det er kun ment som tanker om noe som kanskje fungerer for noen. Og som involverer både muskler, blod, intellekt og sanser. Hele mennesket forhåpentligvis.

Og så har undersøkelser faktisk vist at fysisk aktivitet vanligvis får folk til å oppleve større psykisk velvære.

Håper ikke jeg dreper diskusjonen din, Ludo, med dette.

[ludoburgero]

Hele mennesket

Veldig godt forslag, Isan! Er det kanskje det mest essensielle, å "jorde" seg, finne seg selv, samle seg?

[Empathica]

Hei!

Hvordan mener dere lettest at man skal gripe an negative tankemønstere og få gjort noe med dem?

Noen erfaringer?

TFT (tankefelt terapi) definitivt!

BasviPBzIDM

Har veldig god erfaring med tankefelt terapi.
Hadde veldig dårlig selvtillit og alt i livet var et eneste "rot".
Klarte ikke å sortere noe. Alt var bare kaos p.g.a en veldig rotete og utrygg oppvekst.
Brikker falt på plass under TFT-behandling.
Men OBS! det fulgte med en "bieffekt", og det var oppvåkningen for det åndelige.

[Isan]

Er det kanskje det mest essensielle, å "jorde" seg, finne seg selv, samle seg?

Jeg _tror_ i hvert fall det kan være et veldig godt utgangspunkt.

[WillyH]

Kjedelig svar fra meg, men jeg relaterer problemstillingen til de periodene jeg selv føler at jeg ikke strekker til, enten det er konkrete oppgaver i jobbsammenheng, eller sosiale/praktiske greier privat.

Veldig ofte har jeg en oppfatning av at problemet er mye større enn det egentlig er. Tenk deg at det vokser litt for hver gang man tenker på det. Til slutt er det en stor bonble som tynger, men som kanskje bør stikkes litt hull på før det blir for komplisert. Jeg har erfart at hvis jeg i sånne perioder setter opp punkter på et ark (papir funker bedre enn et datadokument - tror den fysiske skrivebevegelsen er viktig her), så sorterer jeg punktene/årsakene etter hva som etort og hva som er mer perifert. Da ender jeg kanskje opp med bare 2-3 punkter som jeg faktisk - i alle fall ofte, kan gjøre noe med. Det å lande en stor sak på den måten, tror jeg kan gjøre den mer oversiktlig og håndterlig.

Kanskje litt på siden av et negativt tankemønster, men ser ikke bort fra at det kan hjelpe der også

[TomL]

Dette er en veldig interessant tråd, og trådstarter skal ha ros for den og for å være så åpen.

De av oss som klarer å danne seg et noenlunde klart bilde av seg selv og sin psyke, også har en god mulighet til å leve med seg selv. Det finnes gode mekanismer og metoder man kan bruke. Det er kanskje ikke så overraskende at en tråd som denne startes i dette paranormale forum. For - ting har tendens til å henge sammen. Uten å være noen ekspert, så mener jeg at de som grubler mye og er svært mottakelig for inntrykk - også har nysgjerrighet mot det paranormale. Det er kanskje en naturlig horisontutvidelse. På det motsatte hold har man "mekanikeren" - mennesketypen som er kun praktisk bevisst, og avfeier paranormale ting med et skjevt smil og ordet "tøv". Denne siste typen er sjelden depressiv. Men de som har evnen til bred analytisk tenkning, evne til dyp refleksjon og til å "fundere" over ting - også vil opparbeide seg en god del frustrasjoner. De kommer helst av at man ikke får gjort så mye med det man observerer. For eksempel kan noen mene at landets politiske ledelse er "på trynet". Men man får allikevel gjort lite med det, siden ledelsen er folkevalgt. Så da er det et valg - det er å akseptere status, og la frustrasjonen gli inn i filosofiske former. Mange ender altså dog lett i depressiv modus, som resultat av frustrasjonsoppbygging.

Prisen å betale for dyp reflektiv evne og utvidet mottakelighet er ofte melankoli og "tungsinn". For å få det ene kan det hende man må akseptere det andre. Se også på sammenhengen mellom stor kreativitet og depressivitet. Mange av våre største artister og kunstnere er bipolare. Søk på en søkemotor etter feks. "artist" og "bipolar", "kjente" og "bipolar", og det kommer opp mange kjente navn. Ja, store statsledere finnes også på listene - presidenter og statsministre.
Det er altså sjelden man får det ene uten det andre "på kjøpet". Så er spørsmålet - vil man ha et nøkternt, praktisk smalsyn, hvis man ved det kan slippe mange slitsomme tanker, nysgjerrighet og grubling? Svaret på det må man finne selv.
Depressive tanker og dveling på ting man ikke klarer eller kan gjøre noe med, er ofte selvforsterkende. Det blir lett "overfokus"; det man fokuserer på tar mer og mer plass i tankene. Dette er noe man bør være obs på, og aktivt motvirke.

Hva hjelper mot melankoli, mørke tanker, overfokus og depressivitet? Friluftsliv er nevnt. Det er en fin sak for å få "vasket hjernen". Det aller beste er at man tar seg ut på skikkelig lange turer. Etter man er ferdig med en slik, føler man seg deilig sliten og "hel".
Det er også en stor fordel å samle på de gode tankene. Skriv dem ned når de kommer, og ta vare på dem. Det er også smart å ha en "positive ting"-liste med minst 8 ting. Den skriver man prydelig ut og henger den opp, gjerne på soverom (det er ofte der du starter tankeaktiviteten) og andre steder. Eksempel: 1. Jeg har god fysikk og fungerer(hvis man har det da. Hvis ikke - lag annet punkt) 2. Jeg er ikke alvorlig syk. 3. Jeg er glad i noen andre 4. Noen er glad i meg. Osv...osv. Her må man finne de ting som passer for en selv. Jeg skal nesten vedde på at de aller fleste klarer finne 8 positive ting. La disse være et daglig mantra i perioder der man er tungsindt.

Lesere av mitt innlegg har formodentlig skjønt at dette har jeg nokså god kjennskap til. Så joda, jeg har absolutt hang til å kunne tenke nokså mørkt. Derfor har jeg da også utviklet metodikk for å motvirke dette.

[ludoburgero]

Jeg merker at jeg liker deg, Tom.
Takk for et reflektert og godt innlegg!

[TomL]

For å supplere det jeg skrev i forrige innlegg: Å få en en altoppslukende hobby eller jobb/bikjobb/prosjekt - er ikke så dumt. Selv er jeg handyman og liker utfordringer i så måte. Fikse noe. Bygge noe. Når jeg er i fikse/bygge-modus, da er jeg fokusert og løsningsorientert, og de mer komplekse tankene får seg en ferie.
Gå ut i naturen og bygg en barhytte, ta med en sovepose og underlag og tilbring en natt eller to i selvbygd ly.
Foto/bilderedigering er en hobby som både er kreativ og noen ganger oppslukende.
Er du skrivefør - sett deg fore å skrive noe - en novelle, en roman, en bok, et dikt - hva som helst. Ikke gi deg før du når målet.

Mulighetene er mange.

Det viktigste er å AKTIVISERE seg selv. Passivitet er roten til mye dårlig.

Og husk: Tankemønstere kan bli tankemonstere!