Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Trøstende drøm?

[Pampussa]

I fjor vinter var jeg fryktelig syk, i dag har jeg en diagnose, men det hadde jeg ikke da.

Jeg hadde veldig lav kroppstemperatur og besvimte flere ganger i uka, skikkelig dårlig allmenntilstand.

I et svakt og fortvilt øyeblikk forsøkte jeg å henge meg. Eller jeg klarte ikke å hente tauet i kjelleren. Jeg var for syk til å bale med det. Dette gav meg fryktelig dårlig samvittighet etterpå. Jeg er ikke suicidal, men smertene og uvelheten drev meg. Det ble sånn at jeg bestilte tid hos psykolog for å hjelp til å sortere tanker, og evt få virkemidler for å hjelpe meg selv om det skulle bli så galt igjen. Jeg fikk en god psykolog som det var godt å snakke med.

Men jeg gikk stadig å slet med tankene om at jeg nesten hadde avsluttet mitt eget liv. Det var fryktelig skremmende og noe jeg slett ikke ville.

Det kom en ny vond periode og jeg holdt fast i alt jeg hadde lært av psykologen. Ta kontroll, ta kontroll. I denne smertetåka har jeg klart å sovne, det i seg selv var merkelig, da jeg kun sov når jeg kollapset i den perioden.

Jeg fikk en drøm. Flere personer (jeg tror de var kvinner alle sammen, men ikke helt sikker) snakket plutselig til meg. Jeg lå i sengen min å så bort mot veggen hvor disse kvinnene var, de var som ei snakkeboble på et vis. Den ene kvinnen førte an og var den jeg kommuniserte med. Hun var korthåret med mørkebrunt hår og verdens vakreste smil! Hun lignet på min mor når hun var ung (min mor var død når jeg drømte denne drømmen), bare mye vakrere! Det strålte fra henne en varme som ubeskrivelig og jeg følte meg så trygg. Hun hadde på seg en hvit topp og purpurfargede bukser- det hadde alle de andre også på seg.

Hun sa til meg at om jeg ville avslutte livet mitt nå så hadde jeg rett til det, jeg ville være ønsket og ventet på når jeg kom uansett.

Jeg får behandling nå og sliter ikke så fælt som i fjor, så det å avslutte noe nå er slett ikke aktuelt. Men drømmen har vært til stor trøst.

Jeg har ingen erfaring med å tolke drømmer, men kanskje det er noen her som kan fortelle meg hva jeg skal legge vekt på i min drøm, foruten trøsten jeg fikk?

[Isan]

Kjære Pampussa.
For det første, godt at du er bedre enn du var!

Min innfallsvinkel til det å forstå drømmer, fra da jeg lærte noe om hvordan å få noe ut av drømmene sine, er at ingen kan tolke dine drømmer. Du er eksperten på dine egne drømmer.

Det vi andre kan gjøre, er å stille deg spørsmål, som kanskje får deg til å få øye på flere ting enn dem du allerede har gitt oppmerksomhet. Vi skal bare passe på å ikke stille ledende spørsmål, noe som kan være altfor fristende når vi først har lest en drøm i en setting og begynt å tenke at det kanskje kan bety det og det.

Et par spørsmål til akkurat denne drømmen kan være:
Hvilket forhold har du til senga vanligvis? Kan det bety noe spesielt at du drømte at du faktisk lå i senga? Og at de kvinnene var ved/i veggen?
Hvilken vegg i rommet var det? Vender den mot et annet rom (hvilket), eller mot utsida? Kan det ha noen betydning?

Og fargene på kvinnenes klær, som du beskrev så fint, hva pleier du å assosiere med dem?

Kanskje kan du få tak i enda noen elementer ved å stille disse spørsmålene.
Og husk, symbolene som velges i drømmen, er avhengig av hvilket forhold _du_ har til dem.

Klem, Isan.

[Pampussa]

Takk for svar Isan.
Dette med drømmer har aldri opptatt meg, helt til jeg fikk denne drømmen. Den kommer stadig tilbake til meg, tryggheten og varmen jeg følte i drømmen kan jeg også føle. Det føles nesten som om jeg har et redskap jeg kan ta fram ved behov.

Senga har jeg ligget mye i, til tider har senga og soverommet føltes som et ufrivillig fengsel. Senga representerer smerte, men også trygghet, da det er det stedet jeg må være når jeg har dårlige perioder.
Samtidig har jeg en mann jeg er veldig glad i, og som jeg deler seng med . Senga er veldig god å ligge i, vi har brukt en formue på den siden så stor del av livet leves der.
Når jeg drømte min drøm var senga ny, og jeg var veldig glad og fornøyd med den nye senga.

Kvinnene stor veldig samlet, de var tydelig en gruppe. Veggen er mot kjøkkenet, men også den veggen som var mest naturlig i forhold til retningen jeg har senga og hodeputa i. Vi er begge veldig glade i å lage mat, og har alltid likt oss godt på kjøkkenet.

Fargene på klærne kan jo assosieres til helsevesenet, hvit topp og bukser med farger. Snittet på klærne som jeg husker det får meg også til å tenke i retning av et omsorgsyrke. Buksefargen var veldig framtredende eller kanskje det var fordi cerise er en farge jeg liker?

Uansett så var det en merkelig drøm som er veldig annerledes enn andre drømmer jeg har hatt.

[jeditrond]

Enig med Isan i at drømmer tolker en best selv, men du har jo også allerede funnet hovedbudskapet i drømmen din, dette med at det er ingen skam forbundet med tankene dine og forsøket på å ta ditt eget liv for de på den andre siden. Man straffes ikke for slikt. Det at du husker omsorgen og varmen fra disse kvinnene fortsatt er ganske viktig her tror jeg. Se på dem som omsorgsarbeidere fra åndeverdenen om det gir deg mening og det at en av dem lignet din mor som ung var nok ikke tilfeldig. Stor sjanse for at hun merket at du slet og kom på besøk sammen med flere "kolleger" for å gi deg styrke og et budskap.

[Isan]

Pampussa, vil si som jeditrond at du har jo allerede funnet hovedbudskapet i drømmen din - tror jeg. Og det du sa om dine assosiasjoner til tingene i drømmen, peker jo i akkurat samme retning. Det kan virke som om denne drømmen ga deg nettopp det du trenger forat iallfall ikke tankene dine skal ødelegge for din helbred. Du trenger jo at de er fristilt fra å skulle tumle med dårlig samvittighet for hva du har tenkt tidligere

[Pampussa]

Takk for svarene.

Jeg fikk trøst når jeg trengte det mest, og det åpner jo opp for nye tanker .