Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Er det tilfelle at klarsyn nå & da har "feil fokus"..(?)

[g.r.y]

For flere år siden, lærte jeg i et TV program at det ved "klarsyn" ikke er gitt at det relevante objekt/person er i forgrunnen/i fokus..
Konseptet var at klarsynte tok for seg uløste mordgåter/voldssaker, og eksemplet som ble brukt, var om en så for seg en parkeringsplass hvor kun noen få biler var parkert hist & pist. I et klarsyn, kunne man gjerne få et soleklart fokus på en av disse bilene. -Denne dominerer fullstendig det bildet som kommer opp, og vil, pga hvordan menneskehjernen funker, ofte gjøre det vanskelig for den klarsynte å legge merke til det tilsynelatende bagatellmessige som befinner seg i bakgrunnen. I følge dette, kunne det altså like gjerne dreie seg om den blå bilen som stiller frem langt der bak som den røde som dominerer bildet..

Selv har jeg i svært liten grad opplevd at min kontakt med det paranormale har foregått via fysisk øyesyn & hørsel. For meg, har det av betydning kommet i form av en slags plutselig viten, -som om jeg er blitt fortalt noe, -bare at det mangler en forteller i fysisk form (om dette gir noen mening). Jeg er derfor litt nysgjærrig på dette her, og lurer på om noen av dere har noen kjennskap/erfaring med dette?..

[Asbjørn]

Er somregel slik jeg opplever ting, plutselig bare "vet" jeg ting, og når det skjer, stemmer det....
men om jeg tenker for mye på noe,
vil ofte fantasien "forsøke å hjelpe" .
da bommer jeg ....

A

[g.r.y]

Er somregel slik jeg opplever ting, plutselig bare "vet" jeg ting, og når det skjer, stemmer det....
men om jeg tenker for mye på noe,
vil ofte fantasien "forsøke å hjelpe" .
da bommer jeg ....

A

Samme her! -Og så kult å høre fra noen som får opp disse tingene på samme måte som meg selv for en gangs skyld, forresten!
Her er det oxo slik at om/når hjernen "kobler inn", er det nyttesløst. Det må komme som en slags umiddelbar og/eller ufremtvungen viten.. Jeg driver og trener på i større grad å kunne frembringe denne typen viten etter eget forgodtbefinnende, for å si det slik, hvilket da oxo innebærer å bli bedre til å nullstille meg..
For meg, har talentshowene på TV vist seg å være en velegnet arena for denne typen trening. Jeg ble bevisst på at jeg visste hvem som ville gå ut av konkurransen dersom jeg var likegyldig til hvem av kandidatene som røyk. Om jeg derimot hadde ønske om at den ene skulle bli, eller noe slikt, var det bare å glemme hele greia.. Etter hvert har jeg blitt noe bedre til å nullstille meg, og det er nå langt fler av de gangene svaret kommer opp, enn at det ikke gjør det. Men det er fortsatt helt avhengig at egne ønsker holdes ´utenfor´..