Bearchild skrev:Og hva i all verden har dette å gjøre med å "mane fram ånder"?
Du vet, frykten for at man kan ta feil er stor, og når det er hovmod involvert i kretser med prestisjefylt status ("forskning"), så føler man seg nok ekstra truet dersom noe som ikke følger de fysiske lover utover det vi kjenner skulle forekomme. Da er det den samme, gode, gamle leksa som alltid før; ty til skitne triks, et iscenesatt forsøk med ingen annen hensikt enn å diskreditere.
En kan jo spørre seg selv, som jeg mange ganger har tenkt, om på hvilket tidspunkt det plutselig ble ålreit å oppføre seg sånt om man egentlig har yrkesstolthet og oppriktig gjør det man kan - med æren i behold. For, dette er ikke et unikt tilfelle av mennesker i priviligerte stillinger som faller for fristelsen til å rulle seg i ei gjørme av lavmål. Det appellerer til så mange forskjellige yrker, men kanskje mest spesielt er det at noen som driver med forskning vier tid og bruker krefter på ting de egentlig har en forutinntatt mening om og som sånt sett skal være noe "motsatt" av det de egentlig står for.
Jeg tenker bare; er det kjedsomhet som gjør det? Er det mangel på interessante funn?
Det blir litt som om noen som sjeldent eller aldri snakker nedlatende eller bak ryggen på andre skulle begynne å gjøre det fordi de ikke lenger har mer interessante idéer å dele med hverandre. Det dukker opp et bilde i hodet mitt fra en av de lokale kaféene her som jeg ofte vanket på før i tiden, hvor det henger et skilt med påtrykket: "Small people talk about other people. Great people talk about ideas." Noe sånt iallefall. Poenget mitt er at når forskere begynner med satiriske sprell og andre barneleker, om jeg kan få kalle det det, så er det mildt sagt urovekkende. Hva de gjør på fritiden sin, uoffisielt, eller ikke går ut og publiserer, så får det selvsagt være deres sak. De er jo mennesker de også.
Worst case scenario: Redaksjonen i Forskning.no dytter rundt på stoler og bord på årets julebord i stupfylla og ramponerer et helt lokale, knipser bilder av det og kaller det fremmaning av poltergeist, og publiserer forskningsresultatene hvor nakenbilder av kolleger som står i med hverandre er inkludert - på Facebook og på Forskning.no såklart, samt i alle nyhetskanaler. Reaksjonene blir som følger: Forskere over hele verden synes dette er fascinerende, og MENSA tilbyr hele redaksjonen medlemsskap, og så blir det ekstra nyhetssendninger hvor fokus er på stolene og bordene som ble flyttet rundt på. Dagbladet neste dag er 50% dekning av saken hvor det er masse fakta og referanser til hva poltergeist egentlig er for noe, VG kjører overtid i 14 uker fremover og skifter til slutt bare navn til Poltergeistets Gang. Hele verden søker opp poltergeist på YouTube, og det blir laget en ny hit som heter OPPA POLTAGEIST STYLE, og det blir laget 5000 coverversjoner i sekundet og alle lastes opp på YouTube, og det blir dannet en poltergeistallianse, hvor hele handelsnæringen, så hele helsesektoren følgende etter tilslutter seg denne alliansen som et slags kvalitetsstempel. Så blir det obligatorisk å ta en "OPPA POLTAGEIST STYLE"-dans før enhver kritisk hjerteoperasjon, og det blir så stor etterspørsel for flere coverversjoner av OPPA POLTAGEIST STYLE, at selv om oljen begynner å ta slutt, så har Norge (og resten av verden) sikret seg en ny syssel som skaper 120.000 nye arbeidsplasser i året, ene og alene forårsaket av OPPA POLTAGEIST STYLE-etterspørselen, hvor snart 7 milliarder mennesker lager nye coverversjoner for hverandre hver eneste dag bare for å tilfredsstille hverandre oppapoltageiststylebehov.
Dette blir en suksess, ja.
Forskning og sånt, vet du.