Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Denne drømmen greier jeg ikke å tyde.

[Lucidmoon]

Normalt sett er jeg veldig flink til å tolke drømmer, både mine egne og andres - jeg treffer ikke bestandig blink, men på grunn av innlevelsesevnen og fantasien min så finner jeg ofte den røde tråden som skal til for å tolke en drøm "korrekt". Eller i det minste på en tilfredsstillende måte. Men nå står jeg helt fast.

I mange år har jeg drømt om nidarosdomen. Ikke selve domen, men det er den som er "midtpunktet" i de fleste drømmene. Domen er bestandig omkranset av andre, store stenbygg, hvis jeg i drømmen kommer fra rett side ligger de andre bygningene i en hestesko med domen nederst i skoa. Ikke slik det er i dag, alle bygningene henger sammen på et vis. Tilknyttet domen ligger det en stor murbygning, dette bygget har egne kapell, og flere innganger inn til selve domen, men i seg selv er bygget vanligvis et slags museum som strekker seg lang opp og langt ned. I forskjellige drømmer går jeg alltid forskjellige veier, men det er bestandig det samme, oppover er det gammelt, ubrukt og falleferdig, og er et slags galleri med mange låste dører. Nedover er det et slags museum, med en ny tidsepoke og en ny historie i hver etasje. Den etasjen jeg som oftest går inn i er den gamle egyptiske. En gang holdt vi tilogmed minnestund for farfar i en av disse etasjene - tre år etter at han døde, sammen med andre store menn som døde for flere år siden. Og i drømmen hadde de alle fortsatt vært døde i flere år.

Jeg kunne ha fortalt mye om denne bygningen i drømmen, men den er ikke hovedpoenget her. I går natt dukket de opp igjen. Det var spenninger i luften, uroligheter mellom flere land - uten at jeg vet hvilke. Det var viktig at jeg fant en hemmelig gang som gikk under domen/denne bygningen og slottet. Hvorfor husker jeg ikke, men jeg visste at for å finne den hemmelige gangen måtte jeg først finne det stedet i kjelleren der de plantet blomster under gulvet (plantene ble brukt til å sette på gravene utenfor.)

Jeg snek meg inn i domen og ned ei spiraltrapp ned mot kjelleren. Det var mange rom på vei ned, men jeg måtte helt nederst. Det ble mørkere og mørkere, og mer og mer skummelt - med skrekken fra den andre bygningen friskt i minne var jeg forsiktig, og da jeg så en skygge komme i mot meg i trappa som ingen brukte måtte jeg gjemme meg, men før jeg kom så langt hadde skyggen kommet helt opp til der jeg var. Det var en gammel klassekamerat av meg, en av dem jeg ikke egentlig kjente eller hadde noe særlig kontakt med. Han tok meg med opp i den andre bygningen, og i dagslys så jeg at han hadde på seg militær uniform.

Vi gikk inn i et rom i det som en gang var den ubrukte delen av den andre bygningen, militæret hadde lagt en base der, og det rommet han tok meg med inn i var et slags lagerrom for klær og utstyr - hovedsaklig beregnet på snø og kulde. Jeg smatt inn i mellom to rekker med klær og gjemte meg, og et helikopter for forbi på utsiden, han roste meg for at jeg hadde gjemt meg, flere helikopter for forbi - av en eller annen grunn visste vi at de ikke var vennlige helikoptre, men at de tilhørte fienden - hvem enn det var. Resten av troppen hans kommer inn i rommet, alle bærer våpen, mange av dem er barn.

Plutselig er vi på utsiden, vi står på en frossen innsjø eller elv, de skyter på noen jeg ikke ser, jeg står vendt den andre veien fordi noen skyter på oss bakfra. Snø og is spruter opp rundt oss etterhvert som skuddene hagler, mange av barna faller om rundt oss, og først da legger en av de voksne merke til det og snur seg - jeg peker ut mannen som sitter i en bakke og skyter på oss, hun gjør ingenting, jeg snur meg for å løpe og blir skutt i ryggen - og våkner med veldige smerter i ryggen. De smertene sitter enda en dag etter. I natt hadde jeg en tilsvarende drøm, jeg lette fortsatt etter den hemmelige gangen, men jeg husker bare følelsen av drømmen, ikke selve drømmen. Våknet med vondt i hele kroppen, som om jeg har blitt strukket og vridd i alle retninger i natt.

Jeg skjønner jo at smertene i kroppen kommer at av jeg sikkert har kastet på meg i søvne, strukket noen muskler eller sovet rart, det er ikke poenget. Det jeg ikke forstår er hvorfor disse bygningene hjemsøker meg i alle drømmene mine! Så langt tilbake jeg kan huske har de vært i drømmene mine i forskjellige varianter. Og så var det den siste drømmen nå, jeg greier ikke tyde den..

Kan noen hjelpe?

[ludoburgero]

Du er sikker på at ingen drar deg med dit?

På det astrale planet, der drømmene faktisk skjer, kan både velkomne og uanmeldte gjester opptre, og noen ganger er det noen som ønsker å si deg noe. For meg er det mye som tyder på at det er noen som ønsker å vise deg et scenario som enten kan inntreffe, eller som har skjedd en gang før i tiden, eller en salig blanding av kanskje begge deler - og litt til (fantasi).

Jeg hadde oppsøkt Nidarosdomen i ikke altfor fjern framtid, og tatt meg tid alene til å vandre litt rundt der og kikke. Hvis du ikke da er redd for å "miste drømmen" av å gjøre dette? Det virker jo ikke ut som du er 100% plaget med at Nidaros hjemsøker deg heller? For meg virker det jo ut som dette er en gåte som gir deg noe. Men hva har du å tape? Ta med deg en kopp kaffe og sett deg ute i gården der ved siden av museumsbygget og kjenn godt etter på følelsene. Men gjør det alene.

Det hadde iallefall jeg gjort.

[Lucidmoon]

Takk for svar!

Har alltid vært veldig tiltrukket av nidarosdomen, så at noen "drar" meg dit kan godt være et svar. I de siste årene, etter at disse drømmene har blitt mer aktive har jeg hatt en veldig trang til å jobbe der, og ha tilgang på hele domen med alle dens hemmeligheter, og jeg drar dit så ofte jeg kan, men jeg har ikke vært inne i domen på mange år.

Men jeg skal ta til meg tipset med å dra dit alene når jeg får muligheten. Kanskje jeg finner svar på noe jeg ikke vet at jeg lurer på, eller kanskje jeg finner den roen jeg leter etter. I værste fall så får jeg studert et nydelig bygg full av historie.