Min revurdering av disse tingene, var imidlertid en gradvis prosess uten noen bestemt begynnelse, men mer et resultat av spørsmålene rundt min barndoms oppasser i tillegg til div. annet småtteri hist & pist hvorav den reelle opplevelsen av hendeler og tilstedeværelsen til energier/personligheter var stikk i strid med all sunn fornuft. De ulike opplevde viderverdigheter ble fort dyttet bak i bevisstheten for så å gå i glemmeboken, men Ant forble.
Fra jeg for en 10-15 år siden for første gang våget nevne denne eksistensen, var også den første gang han ble presentert som en påpasser/hjelper..
Ytterligere svar på gåten ble så langt fra kastet på meg, men nå kastet imidølertid disse endeløse undersøkelser & grublerier av seg en og annen nyoppdagelse og indikasjon i en eller annen retning, i motsetning til tidligere, hvor min søken var resultatløs frem til jeg var i slutten av 20 årene.
Da teorien om en avdød slektning begynte stå frem som overveiende sannsynlig, var det fremdeles en god del hindre igjen på veien.
At vedhommende tilhørte min fars side, var hele tiden en underforstått/instinktiv selvfølge. Derifra, ble prosessen vanskeliggjort av det faktum at mine beste og oldeforeldre på denne siden var langt eldre enn hva som vanligvis er tilfelle. For det første, var min gjevnaldrene farmor & farfar 44 år da de fikk min far, om jeg husker rett. Dessuten har de siste oppdagelser vist at også min farfars far var en voksen mann da han stiftet familie, hvorav min farfar kom noenlunde midt i søskenflokken, itillegg til at min farmor var blandt de yngste i sin. Dette betydde at tidsspranget tilbake til mine oldeforeldre på denne siden var langt større enn det som vanlig er. På toppen av det hele, døde min farfar allerede da min far var 14, hvilket i tillegg til en stor andel Amerikafarere på både farmor & farfars side nok oxo har avstedkommet med visse kunnskapshull.
Her koker det hele ned til at min påpasser som gjorde seg til kjenne under navnet Ant, med overveiende sannsynlighet var identisk med min tippoldefar på min farmors side, hvis navn var Arnt, eller min farfars far, -Anton.
Jeg har lett og gravd om ytterligere informasjon om disse to, i håp om å kunne få noen pekepin i den ene elletr andre retning.
Folkeregisteret og alt lesbart av kirkebøker er blitt finkjemmet uten resultat. Denne søken har pågått i godt over ett år, og plutselig poppet det opp rett forran nesen min for et par dager siden.. Siden som åpenbarte seg ut av det blå, kunne nemmelig fortelle at min oldefar, Anton oxo var blandt Amerika-farerne, bare med den forskjell at han opparbeidet seg de nødvendige midler for å etablere seg i hjemlandet som landhandler. Hans oppførte forretningsbygg med romslig bolig i etasjen over, gikk så i arv, hvilket avstedkommer med den konklusjon at oldefar Antons livsverk er identisk med mitt barndomshjem, -hvorfra the grand old man etter alle solemerker tilbragte store deler av sin tid i drøssevis av både år og tiår etter sin legemlige bortgang..
Som en indisienes spiker i kisten, framgikk det av dette dokumentet at i tillegg til dette med familietilhørighet, har oldefars forretning utviklet til en liten gullgruve. Forretningen så dagens lys i løpet av siste halvdel av 1890-tallet, hvorav kjøpmannsdriften gikk inn i det nye århundre med lyse utsikter. Folketellingen opplyser om tjenestepiker boende på adressen, så dette ble en velholden familie. Butikken holdt frem helt til utpå 1970 tallet, hvorav jeg tilbragte en stor del av mitt første leveår på disken, hvor jeg solte meg i kundenes beundring, lett gyngende baby-stolen
