Jeg er av den tro, at universet kun har matematiske regler. Disse knytter seg kun til det perfekte, og det imperfekte. Limet mellom disse er energi. Alle ting i universet vil strebe mot det perfekte, eller den tilstand som krever minst energi. Det som ikke er rundt og som roterer, vil bli rundt fordi energikravet er for stort. Å springe rundt på savannene med små dvergeføter vil ikke kunne skje over tid fordi vi alle ville bli spist opp av løvene. For de av dere som liker å sysle med slike tanker, så kalles det bare naturlig utvelgelse / evolusjon
Men i hver runde med evolusjon blir vi mer effektive.
Det finnes et uttal av variasjoner over dette temaet. Som Ying & Yang eller Freuds livslyst og dødslyst.
Så hvor er vi med våre regler?
Demokrati krever mer energi enn diktatur, derfor vil alle demokrati ubevisst strebe mot å bli et diktatur. Tanken er kanskje uforsonlig og helt ulogisk, men fordi demokratiet av natur slipper til alle, vil nødvendigvis den som roper høyest vinne. Og hvem roper høyest? De som har behov for makt. Snart vil de danne regler og hevde sin sannhet og feie unna alt annet tankegods som løgn eller farlig. Små skrevne og uskrevne lover vil finne vei, og demokratiet vil vandre mot diktaturet.
Vi skaper oss illusjoner og har alltid gjort det. Vi danner oss et bilde av det perfekte, og i en tid var en flat verden det perfekte bilde som gav ro. Men universet har regler, og når energien krever det så endrer vi vår oppfatning. Datamaskiner er ikke lengre ondskapsfulle og traktoren er ikke nødvendigvis djevelens redskap. For slik er det, at når vi må, så må vi søke mot det som gir mer for mindre. Vi må effektivisere.
Av de mest spennende tanker omkring det paranomale, synes jeg ideen om at den andre siden ligger i energien mellom det perfekte og det imperfekte.
Når du dør er du i en imperfekt tilstand. Celler brytes ned og organer skal endre sin form til de meste elementære byggestener i universet. Men den energi du bærer med deg skal og finne sin reneste form. Ved naturlig form skjer dette gjennom sakte transformasjon som et bilbatteri som lader seg ut. Ved en brå død ligger energien som statisk elektrisitet og du kan få støt om du tar i bilvraket. Denne energien vil ikke finne sin form gjennom transformasjon og celledød. Den vil brytes ned over lang tid.
Om du amputerer et ben, så vil celleminne være der, og mange vil ha fantomsmerter. Minne er skapt av energier. En amputert fot er imperfekt og kroppen vil søke tilbake mot det perfekte, og det er energien du kjenner. Denne bundne energi vil trigge minner, minner om en fot.
Om du stjeler fordi det er lettere enn å jobbe, så vil universet søke å straffe deg.
Ikke fordi universet har en moralkodeks, men fordi du forbruker for mye energi. Det er ikke perfekt at noen bruker energi på en ting, som du igjen bruker energi på å stjele. Dermed vil vi søke rette opp i dette, vi vil søke mot det perfekte.
I ditt liv vil du gjøre mye rart. Du vil søke mot å gjøre det perfekte, men du vil se at selve livet det var nettopp det imperfekte.
I så måte er desverre døden perfekt.
Det er ikke ditt perfekte ansikt jeg elsker, men måten ditt høyre øye skjelner en tone ned i forhold til ditt venstre. Det er ikke ditt perfekte smil jeg elsker, men måten du former et lite smilehul i begge kinnene.
Illusjonen er å gjøre det imperfekte perfekt. Det er den perfekte illusjon.
Dog har buddhismen etiske retningslinjer som man oppfordres til å følge, men disse blir aldri påstått å komme fra hverken guder, være universelle lover som sådan eller noe annet. Utenom karma da, den anses vel å være en slags universell lov ift. reinkarnasjon og balanse i "regnskapet" basert på hva man har bedrevet tiden med i fysisk form 
)