Religion & livssyn ⇒ Buddhismen og new age

[jeditrond]

Buddhismen som religion har blitt tatt inn i varmen av new age-bevegelsen og det alternative. Kanskje pga. meditasjonsteknikkene denne religionen kan lære bort og dels fordi den ikke har noen gud i klassisk forstand, til og med i tibetansk buddhisme anses gudene dels for å være aspekter av ens eget sinn ifm. ens egen overgang fra død til nytt liv eller nirvana.

Men jeg vil ta opp enkelte ting som enten ignoreres bevisst eller ubevisst innenfor new age ift. buddhismen. Enkelte jeg har møtt på min vei innenfor det alternative er f.eks. av en eller annen grunn skrekkelig redd for den Tibetanske dødeboken, Bardo Thödröl, som betyr noe sånt som "Frigjøring gjennom høring i mellomtilstanden". Mellomtilstanden det snakkes om her er stadiet mellom død og reinkarnasjon. Hvorfor noen skulle være redd for denne boken er uklart, teksten i seg selv er ment å leses høyt for avdøde slik at denne kan oppnå et høyere reinkarnasjonsnivå eller aller helst hoppe over reinkarnasjonen helt og holdent og oppnå nirvana. Boken beskriver en rekke tilstander som bevisstheten møter på sin ferd, både fristelser og "straff", slemme guder/demoner og snille guder/demoner. Mye av dette kommer fra den gamle tibetanske religionen før buddhismen, bøn, som er en salig blanding av sjamanisme og noe som minner om tidlig buddhistisk etikk. Men tilstandene skapes helt og holdent av den dødes egen bevissthet

Dokumentar om dødeboken fra History channel:



For å forklare visse begrep innenfor buddhismen har man derfor lånt bøns ymse guder og gitt dem nye jobber og titler Visse sjamanistiske trekk finner man også i historien om hvordan Buddha ble Buddha. Han angripes jo der han sitter og mediterer under bodhitreet i sitt forsøk på å finne riktig vei og oppnå nirvana. Når angrep ikke funker forsøkes det med fristelser og når vanlige sensuelle fristelser heller ikke funker, blir egoet sint. Egoet i form av Mara, den buddhistiske "djevelen", dukker opp og forsøker å smigre Buddha; "Vil du bli min gud?" Buddha bare smiler og skal ha sagt "Åh, herre av mitt eget ego, du er ren illusjon. Du eksisterer ikke."

Buddhas oppvåkning fra filmen Little Buddha:



Så det krever litt arbeid å bli en Buddha og man må vokte sine egne tanker fordi de er ens verste fiende faktisk i buddhistisk filosofi

[Høretil]

Buddhismen som religion har blitt tatt inn i varmen av new age-bevegelsen og det alternative. Kanskje pga. meditasjonsteknikkene denne religionen kan lære bort og dels fordi den ikke har noen gud i klassisk forstand, til og med i tibetansk buddhisme anses gudene dels for å være aspekter av ens eget sinn ifm. ens egen overgang fra død til nytt liv eller nirvana.

Men jeg vil ta opp enkelte ting som enten ignoreres bevisst eller ubevisst innenfor new age ift. buddhismen. Enkelte jeg har møtt på min vei innenfor det alternative er f.eks. av en eller annen grunn skrekkelig redd for den Tibetanske dødeboken, Bardo Thödröl, som betyr noe sånt som "Frigjøring gjennom høring i mellomtilstanden". Mellomtilstanden det snakkes om her er stadiet mellom død og reinkarnasjon. Hvorfor noen skulle være redd for denne boken er uklart, teksten i seg selv er ment å leses høyt for avdøde slik at denne kan oppnå et høyere reinkarnasjonsnivå eller aller helst hoppe over reinkarnasjonen helt og holdent og oppnå nirvana. Boken beskriver en rekke tilstander som bevisstheten møter på sin ferd, både fristelser og "straff", slemme guder/demoner og snille guder/demoner. Mye av dette kommer fra den gamle tibetanske religionen før buddhismen, bøn, som er en salig blanding av sjamanisme og noe som minner om tidlig buddhistisk etikk. Men tilstandene skapes helt og holdent av den dødes egen bevissthet

Dokumentar om dødeboken fra History channel:



For å forklare visse begrep innenfor buddhismen har man derfor lånt bøns ymse guder og gitt dem nye jobber og titler Visse sjamanistiske trekk finner man også i historien om hvordan Buddha ble Buddha. Han angripes jo der han sitter og mediterer under bodhitreet i sitt forsøk på å finne riktig vei og oppnå nirvana. Når angrep ikke funker forsøkes det med fristelser og når vanlige sensuelle fristelser heller ikke funker, blir egoet sint. Egoet i form av Mara, den buddhistiske "djevelen", dukker og forsøker å smigre Buddha; "Vil du bli min gud?" Buddha bare smiler og skal ha sagt "Åh, herre av mitt eget ego, du er ren illusjon. Du eksisterer ikke."

Buddhas oppvåkning fra filmen Little Buddha:



Så det krever litt arbeid å bli en Buddha og man må vokte sine egne tanker fordi de er ens verste fiende faktisk i buddhistisk filosofi

Her skulle det selvfølgelig stå noe mer en bare et sitat av ditt innlegg

Buddhismen er spennende! Syns det er gøy å lese og kikke på videoer om de forskjellige rettningene osv. Jeg kan desverre ikke uttale meg særlig, men syns det er veldig gøy at du deler

[xyrea]

Men hva gjør man med sine egne tanker utenom å vokte dem? Sier 'fy, får ikke tenke det der?' eller finner på grunner til at man måtte tenke det?

Jeg mistenker at man skal lete etter grunnen til at man tenker sånn og sånn, og så gjøre noe med den.. men hvordan gjør man dette?

Og hva er uønska tanker, kom med noen relevante eksempler vi driver med her! ,)

[jeditrond]

Men hva gjør man med sine egne tanker utenom å vokte dem? Sier 'fy, får ikke tenke det der?' eller finner på grunner til at man måtte tenke det?

Jeg mistenker at man skal lete etter grunnen til at man tenker sånn og sånn, og så gjøre noe med den.. men hvordan gjør man dette?

Og hva er uønska tanker, kom med noen relevante eksempler vi driver med her! ,)

Nei, man sier ikke fy til tankene sine, man skal observere dem og evt. reagere på det man ikke ønsker. Tenk law of attraction-greia, alt man tenker på får man bare man gir det energi nok? Hvis man da går rundt og tenker at "åh, jeg er så sjuk", så blir man det. Samme greia her, dog mente nok Buddha mer i retning av materialistiske tanker og tanker om hevn, vold, misunnelse osv. Alt sånt som anses av buddhister å være dårlige innflytelser på veien mot nirvana

Du har helt rett i at man skal lete etter grunnen til at nettopp slike tanker oppstår og så gjøre noe med dem. Ved å observere tankene under meditasjon kan man pelle fra hverandre handlingsforløpet, "hva skjedde her som førte til akkurat den tanken?" og så være mer på vakt neste gang liknende ting forekommer og så etterhvert vil slike tanker dø hen av seg selv. Men slikt tar tid alt ettersom hvor mange du virkelig intenst hater o.l.

Eksempler på uønska tanker er hvis man er munk eller nonne, sex, det er ikke galt med sex innenfor buddhismen, men å fokusere tankene på seksuell aktivitet gir ingen avkastning ift. veien videre mot nirvana. Samme for voldelige tanker, tanker om et supergodt måltid, altså tanker som har tildels med basiske "lyster". Vanlige folk kan fint gå og glede seg til å komme hjem og ha sex med samboer/ektefelle og å ha lyst på en god middag. Voldelige tanker derimot anses som noe som drar ned uansett om man går i kloster eller ei. Diskusjoner hvor man er ute etter å hevde seg selv fremfor å bidra til en god debatt anses også for å være uønska/dårlige tanker. Da er vi inne på dette med ego i buddhismen, den ultimate illusjonen illustrert av Mara

[xyrea]

Men hva med når man tenker ting man ikke har lov til, og ikke tør å se på grunnene til at man tenker dette?

Hevn er et bra eksempel, hvorfor tenker man på det selv om man 'vet' at det er feil? Kanskje man egentlig prøver å være noe man ikke er? Skummelt, best å ikke se i den retninga. Jeg lurer på om dette er noe av grunnen til at det er så populært å tro på "disneykarma".. dvs gjør du slemme ting (mot meg) kommer universet til å straffe deg og helst innen neste uke. Hvis dette ikke er et dårlig forkledd ønske om hevn (som man ikke får tenke på) vet ikke jeg.

Nå er det mulig jeg er helt på viddene, men dette stemmer ihvertfall på en del jeg vet om: man mediterer på lys og kjærlighet og hvorfor disse er riktige og sanne også videre, og unngår alle ekle ting. Problemet er at uansett hvor mye man terper på hva som er riktig, har man ikke gjort en dritt med problemet, som er øh, la oss si.. 'hvorfor ønsker jeg at naboen faller død om'. Man hater fortsatt naboen, men har gravd det ned litt siden det er feil. Meen naboen bryr seg ikke om hva du tenker eller ikke tenker, han driver fortsatt og sparker etter katta di og skremmer ungene og du vil gjerna hate fyren (og har all grunn i verden).. men så husker man at det er noe som heter karma! Og å tenke på at naboen vil få som fortjent av 'karma' og ikke deg, det er lov.. siden det ikke er hevntanker! Hevn ved stedfortreder, liksom.. det er bare flytta et ledd unna deg.

[Høretil]

Etter å ha sett filmen om de dødes bok eller hva den heter sitter jeg igjen med noen spørsmål. Ettersom jeg forsto så leser de opp fra denne boken når et menneske dør, slik at sjelen skal få hjelp til å komme over og takle de utfordringene som de møter på veien mot det neste liv. Hva med oss som ikke er buddhister, får ikke vi noen hjelp til å finne riktig vei til vårt neste liv? Noen gode synspunkter her?

[xyrea]

Etter å ha sett filmen om de dødes bok eller hva den heter sitter jeg igjen med noen spørsmål. Ettersom jeg forsto så leser de opp fra denne boken når et menneske dør, slik at sjelen skal få hjelp til å komme over og takle de utfordringene som de møter på veien mot det neste liv. Hva med oss som ikke er buddhister, får ikke vi noen hjelp til å finne riktig vei til vårt neste liv? Noen gode synspunkter her?

Å bli lest for mens du driver og dør høres ut som nipugging kvelden før eksamen, for meg.. hvis du ikke har skjønt det før i løpet av et helt liv er det begrensa hva du får med deg de siste timene, liksom.

[Høretil]

Etter å ha sett filmen om de dødes bok eller hva den heter sitter jeg igjen med noen spørsmål. Ettersom jeg forsto så leser de opp fra denne boken når et menneske dør, slik at sjelen skal få hjelp til å komme over og takle de utfordringene som de møter på veien mot det neste liv. Hva med oss som ikke er buddhister, får ikke vi noen hjelp til å finne riktig vei til vårt neste liv? Noen gode synspunkter her?

Å bli lest for mens du driver og dør høres ut som nipugging kvelden før eksamen, for meg.. hvis du ikke har skjønt det før i løpet av et helt liv er det begrensa hva du får med deg de siste timene, liksom.

Haha, jeg skjønner hva du mener! Men det er intressangt å høre hva en tror skjer med oss andre ikke buddhister liksom... Altså så leser de noen strofer etter at personen er død, slik at sjelen skal finne veien. Ettersom jeg har skjønt da!

[Slettet_Fighteren]

Å bli lest for mens du driver og dør høres ut som nipugging kvelden før eksamen, for meg.. hvis du ikke har skjønt det før i løpet av et helt liv er det begrensa hva du får med deg de siste timene, liksom.

man leser boken høyt til den avdøde.

[jeditrond]

Etter å ha sett filmen om de dødes bok eller hva den heter sitter jeg igjen med noen spørsmål. Ettersom jeg forsto så leser de opp fra denne boken når et menneske dør, slik at sjelen skal få hjelp til å komme over og takle de utfordringene som de møter på veien mot det neste liv. Hva med oss som ikke er buddhister, får ikke vi noen hjelp til å finne riktig vei til vårt neste liv? Noen gode synspunkter her?

For det første er dødeboken kun brukt av tibetanske buddhister, andre buddhistretninger har ikke slike tradisjoner i det hele tatt For det andre tror jeg nok alle får hjelp til å komme seg over til den andre siden hvis de ønsker. Og på den andre siden får man visst også hjelp, så dette er ikke nødvendigvis den hele og fulle sannhet om hva som venter oss. Etter å ha pløyd gjennom Bardo et par ganger, vil jeg vel si at teksten fungerer bedre som en slags manual for de levende, om hva de har i vente så og si når man dør

Theravadabuddhisme har ingen dødebok eller noe som likner i det hele tatt, ikke mahayana heller selv om denne heller mer i retning av skal vi si lett esoterisme Tibetansk buddhisme blir noen ganger ansett å være en tredje hovedretning innenfor buddhismen. Zen har jo i Japan glidd litt sammen med shinto og shintoismen er på mange måter sjamanisme satt i system. Så om noen årtier/århundrer kan det kanskje være at det kommer en fjerde versjon av buddhisme fra Japan, en som da sikkert vil minne om den tibetanske tradisjonen. Takket være Dalai Lama og Kinas misliking av denne sprer faktisk tibetanske tradisjoner seg meget raskt i den s.k. vestlige verden. Zen er også blitt meget populær i Vesten, kanskje fordi denne versjonen av buddhismen lærer bort "plutselig oppvåkning" fremfor gradvis å jobbe seg mot målet slik de fleste andre tradisjonene gjør

[Høretil]

Etter å ha sett filmen om de dødes bok eller hva den heter sitter jeg igjen med noen spørsmål. Ettersom jeg forsto så leser de opp fra denne boken når et menneske dør, slik at sjelen skal få hjelp til å komme over og takle de utfordringene som de møter på veien mot det neste liv. Hva med oss som ikke er buddhister, får ikke vi noen hjelp til å finne riktig vei til vårt neste liv? Noen gode synspunkter her?

For det første er dødeboken kun brukt av tibetanske buddhister, andre buddhistretninger har ikke slike tradisjoner i det hele tatt For det andre tror jeg nok alle får hjelp til å komme seg over til den andre siden hvis de ønsker. Og på den andre siden får man visst også hjelp, så dette er ikke nødvendigvis den hele og fulle sannhet om hva som venter oss. Etter å ha pløyd gjennom Bardo et par ganger, vil jeg vel si at teksten fungerer bedre som en slags manual for de levende, om hva de har i vente så og si når man dør

Theravadabuddhisme har ingen dødebok eller noe som likner i det hele tatt, ikke mahayana heller selv om denne heller mer i retning av skal vi si lett esoterisme Tibetansk buddhisme blir noen ganger ansett å være en tredje hovedretning innenfor buddhismen. Zen har jo i Japan glidd litt sammen med shinto og shintoismen er på mange måter sjamanisme satt i system. Så om noen årtier/århundrer kan det kanskje være at det kommer en fjerde versjon av buddhisme fra Japan, en som da sikkert vil minne om den tibetanske tradisjonen. Takket være Dalai Lama og Kinas misliking av denne sprer faktisk tibetanske tradisjoner seg meget raskt i den s.k. vestlige verden. Zen er også blitt meget populær i Vesten, kanskje fordi denne versjonen av buddhismen lærer bort "plutselig oppvåkning" fremfor gradvis å jobbe seg mot målet slik de fleste andre tradisjonene gjør

Godt å høre at vi andre også har en tjangs da haha!

Etter som jeg har forstått er theravada buddhismen mer eller mindre den retningen som har minst mulige diggedarier i seg... Som sakt så er jeg veldig lite inne på dette, så unnskyld om jeg skulle ordlegge meg feil her altså! Syns det er spennende å grave litt i andre kulturer/religioner...

[jeditrond]

Men hva med når man tenker ting man ikke har lov til, og ikke tør å se på grunnene til at man tenker dette?

Hevn er et bra eksempel, hvorfor tenker man på det selv om man 'vet' at det er feil? Kanskje man egentlig prøver å være noe man ikke er? Skummelt, best å ikke se i den retninga. Jeg lurer på om dette er noe av grunnen til at det er så populært å tro på "disneykarma".. dvs gjør du slemme ting (mot meg) kommer universet til å straffe deg og helst innen neste uke. Hvis dette ikke er et dårlig forkledd ønske om hevn (som man ikke får tenke på) vet ikke jeg.

Nå er det mulig jeg er helt på viddene, men dette stemmer ihvertfall på en del jeg vet om: man mediterer på lys og kjærlighet og hvorfor disse er riktige og sanne også videre, og unngår alle ekle ting. Problemet er at uansett hvor mye man terper på hva som er riktig, har man ikke gjort en dritt med problemet, som er øh, la oss si.. 'hvorfor ønsker jeg at naboen faller død om'. Man hater fortsatt naboen, men har gravd det ned litt siden det er feil. Meen naboen bryr seg ikke om hva du tenker eller ikke tenker, han driver fortsatt og sparker etter katta di og skremmer ungene og du vil gjerna hate fyren (og har all grunn i verden).. men så husker man at det er noe som heter karma! Og å tenke på at naboen vil få som fortjent av 'karma' og ikke deg, det er lov.. siden det ikke er hevntanker! Hevn ved stedfortreder, liksom.. det er bare flytta et ledd unna deg.

He, he, Disneykarma

Ja, det er en del litt merksnodige forestillinger ang. bla. buddhistisk meditasjon og karma ute og går blant facebookbuddhister og enkelte new agere Buddhismen er rimelig klar på at alle tanker må konfronteres/observeres, negative såvel som positive. Dette inkluderer hevntanker og tanker om at "åja, karma tar seg av han jævla nabo'n". Det er helt korrekt at sistnevnte vil være hevntanker pr stedfortreder og da like feil som å gå rundt og hate naboen.

Misforståelse nummer to er at karma bedriver straff i dette livet, eller straff i det hele tatt. Som om karma er Buddha selv som leker Gud og gir slemminger klaps på baken fordi de er slemme. Karma er ikke noe som helst guddommelig, åndevesen eller slikt noe. Karma kan sammenliknes med et regnskap hvor dette må balanseres. Alle handlinger og holdninger gjør utslag på karmabalansen, men de får ikke noen konsekvenser karmamessig i dette livet. Hva andre mennesker lager for konsekvenser av at du til slutt gikk ut og tuppa nabo'n i familiejuvelene pga. at han plaga katta di er en helt annen sak Når man blir gjenfødt tar man med seg "karmagjeld" som da får konsekvenser for hva slags liv en får, hva slags ting man må gjennom for å lære at slikt er fy. Det er ikke alltid at det er sånn øye for øye tankegang, at man blir til en mann som til stadighet får mishandlet familiejuvelene som straff. Dette er en rest av kristen tankegang som enkelte vestlige buddhister eller buddhistinteresserte sliter med å legge fra seg. Karma er ikke straff på noe som helst vis, heller ikke synd. Syndebegrepet finnes ikke i buddhismen, arvesynden til kristendommen er noe merksnodig noe. Man kan ikke arve karma fra andre, så det at menneskeheten liksom har en felles karma for noe som skjedde sånn ca rundt tidenes tidlig formiddag, funker ikke innenfor buddhisme.

Derimot må man som regel gjennom en del liv for å gjøre opp karma, hvis man da ikke legger inn årene og går i kloster med det for øye å oppnå nirvana i dette livet

[jeditrond]

......
Theravadabuddhisme har ingen dødebok eller noe som likner i det hele tatt, ikke mahayana heller selv om denne heller mer i retning av skal vi si lett esoterisme Tibetansk buddhisme blir noen ganger ansett å være en tredje hovedretning innenfor buddhismen. Zen har jo i Japan glidd litt sammen med shinto og shintoismen er på mange måter sjamanisme satt i system. Så om noen årtier/århundrer kan det kanskje være at det kommer en fjerde versjon av buddhisme fra Japan, en som da sikkert vil minne om den tibetanske tradisjonen. Takket være Dalai Lama og Kinas misliking av denne sprer faktisk tibetanske tradisjoner seg meget raskt i den s.k. vestlige verden. Zen er også blitt meget populær i Vesten, kanskje fordi denne versjonen av buddhismen lærer bort "plutselig oppvåkning" fremfor gradvis å jobbe seg mot målet slik de fleste andre tradisjonene gjør

Godt å høre at vi andre også har en tjangs da haha!

Etter som jeg har forstått er theravada buddhismen mer eller mindre den retningen som har minst mulige diggedarier i seg... Som sakt så er jeg veldig lite inne på dette, så unnskyld om jeg skulle ordlegge meg feil her altså! Syns det er spennende å grave litt i andre kulturer/religioner...

Ikke noe feil i ordleggingen din, bare å spørre så skal jeg svare etter beste evne

Theravadabuddhisme anses for å være den som ligger "nærmest" Buddhas lære, navnet betyr noe sånt som "de eldste (munkenes) lære". Om den har færre dikkedarer enn andre tradisjoner er uvisst fordi theravada også har guder, men som de andre retningene er det ikke noe mål å bli gjenfødt som en gud. Gudene er også underlagt karma og livets hjul, menneskene har større forutsetning for å oppnå nirvana fordi vi står halvveis i det negative og halvveis i det positive Jeg kan se hvordan slike læresetninger kan føre til at enkelte anser theravadabuddhisme som lett depressiv og striks

Men hvilken av de buddhistiske retningene som er riktigst er egentlig uvesentlig da ingen av dem var tilstede når Buddha levde og læresetningene ble nedskrevet en god stund etter hans død. Og det å kun følge "skriften" er heller ikke bra innenfor buddhisme, man skal forstå læresetningene om du vil, spørre og grave til man oppnår forståelse. En kortversjon av Kalamasutta er omtrentlig slik;

Ikke avvis noe bare fordi det er skikk og bruk eller tradisjon, eller

bare fordi folk sier det, og heller ikke ut fra hellige skrifter, antagelser

eller dogmer; heller ikke ut fra overfladisk resonnement eller tvil-

somme filosoferinger; heller ikke ut fra en annens tilsynelatende

autoritet og heller ikke ut fra respekt for en eller annen læremester.

Nei, når dere selv vet at de og de tingene er usunne, disse tingene er

dårlige, disse tingene må tenkende mennesker fordømme, for hvis

en tar opp disse tingene og lar dem modnes, vil det føre til skade og

smerte, – når dere selv vet dette, så avvis de tingene.

Og likedan, ikke godta noe bare fordi det er skikk og bruk, osv. Når

dere selv vet at de og de tingene er sunne og gode, at tenkende

mennesker vil rose dem fordi de fører til nytte og glede, – når dere

selv vet dette, så godta de tingene.

Fullversjonen finner du her: http://www.lienet.priv.no/kalama.htm

Mer utfyllende om theravada finner du her; http://www.buddhistforbundet.no/theravada.shtml

[Høretil]

Ok, da skjønner jeg pittelitt mer. Syns theravadabuddhismen er mer realistisk, ikke at jeg kan uttale meg så mye.. I alle fall fint lesestoff, takk igjen jedi )

[Høretil]

"Ved å praktisere innsiktsmeditasjon eller vipassana som det heter, kan man nå frem til opplysning og frelse. Vipassana går ut å å iaktta alle fenomener som oppstår i våre seks sanser. Vi mediterer med konsentrert oppmerksom slik at vi ser tydeligere alle kroppslige og mentale prosesser oppstå og forgå. Det er en direkte erfaringsprosess hvor vi forsøker å realisere sannheten om lidelse, sannheten om lidelsens årsak, enden å lidelse og veien som fører til enden å lidelse. Under en periode med Vipassana meditasjon oppfyller man alle de åtte "

Nå må du rett og slett bare hive deg på du og