Religion & livssyn ⇒ Negative/uønskete følelser

[xyrea]

Hm, tar med denne også, fra den samme tråden.. også et interessant spørsmål:

Man føler noe man ikke synes man bør føle, hvorfor er dette feil og hva gjør man med det?

Eksempelet i den andre tråden var om sjalusi, som kommer av forventinger om hvordan den andre bør eller ikke bør oppføre seg. Så langt er man stort sett enige.. men bør man ha forventninger i det hele tatt? Har man, blir man skuffa eller sjalu. Men kan man bare bestemme seg for å la være å føle dette?

Om man har 0 forventninger til andre, hva betyr dette? Er man snill eller tror man de ikke vil oppføre seg bra uansett, så best å ikke forvente noen ting? Og hvordan oppfattes dette av andre? Som at man gir faen, eller som at man er veldig lite krevende?

[Jenny77]

Jeg er litt usikker på hvilken andre tråd du henviser til, men har en mening om akkurat dette allikevel.
Det er vel samfunnet som 'bestemmer' hva som er riktig og hva som er feil å føle. Siden jeg ikke vet noe om dette sjalusi-eksempelet, kan jeg nevne noe annet.
Hvis en kjær person dør, er det helt greit å føle savn og sorg, men ikke greit å føle lettelse. Eller å være sint på denne personen som 'forlot'. Man kan kanskje til og med føle litt likegyldighet en periode.
Man har nok litt forventningere til seg selv, men det handler nok vel så mye om hvordan man tror samfunnet vil se på en. Man er ikke et 'godt' menneske hvis man forteller noen at man kanskje til og med er litt glad for at en kjær person er død.
Og alle strever vel med å bli godtatt? Og det er nok veldig viktig for defleste å leve innenfor det som er akseptert.

[xyrea]

Det øh, var Regn sin tråd om åndelige veiledere som ble slept litt ut på viddene.

Men det du nevner er litt av problemet, først føler man noe man vet er 'feil' fordi man ikke kan stoppe det, og så får man skyldfølelse i tillegg til alt anna. Og oppå der igjen kan man ofte ikke snakke med noen, fordi man ikke tror noen andre er så upassende og gale at de for eksempel er glade for at noen er døde.. det er ikke så rart egentlig, hvis man har visst at det har vært uunngåelig er man endelig ferdig med ventinga.

Jeg tror den andre diskusjonen var om at man var sjalu fordi man hadde forventninger til partneren, men bør man ikke ha noen? 0 forventinger = 0 sjalusi, ja. 0 forventninger er mistenkelig likt å gi faen, hvordan ser man forskjellen på noen som ikke bryr seg om hva du gjør, og noen som ikke forventer noe av deg?

De mest sjalu folka jeg vet om synes ikke de selv er sjalu, men de beskylder alle andre for å være det. Forventningen deres er at alle andre er sjalu, så det er det de ser. Hvis man ikke har forventninger, er det da sånn at man ikke ser når folk prøver å gi deg noe tilbake, fordi man ikke ser etter det?

[Jenny77]

Da har jeg brå-lest gjennom utgangspunktet for denne tråden :mozilla_wink:

Jeg tenker at alle menneskers personlighet er et resultat av hvordan hjernen er utviklet, og hvordan den sender signaler i hytt og pine. Følelser er en stor del av personligheten, og man velger som oftest ikke hva man skal føle.
Derimot kan man velge handlingsmønstre! Ta eksempelet med sjalusi.. Et menneske kan være veldig sjalu, og enten snakke med kjæresten om det, eller rase hver gang noe 'upassende' skjer.

Man velger om man vil utvikle seg, eller om man alltid bare skal ha rett.

Jeg tenker at sjalusi heller ikke har noe med forventninger å gjøre, det har mer med synet på seg selv å gjøre.

Når det gjelder forventniger og forhold (alle typer forhold, vennskap, familie, kjæreste..), tenker jeg at det må forventninger til. Ellers vil ingen forhold fungere. Jeg selv vil ikke være i noen slags forhold hvis jeg ikke blir satt pris på. En venn skal ønske å være sammen meg, en kjæreste skal ønske å være nær meg. Familen min skal være glad i meg uansett hvilken vei jeg velgr å gå i livet.

[ludoburgero]

Sjalusi? Slike følelser oppstår når forventninger til den andre ikke er oppfylte, eller at de fremstår som uforutsigbare for oss. Det vil altså si at man selv er en hyklerisk kontrollfreak som ønsker å holde den andre parten som gissel grunnet sin egen mangel på tillit til vedkommende.

Kort forklart, da. Ellers er det jo veldig vanlig og menneskelig også. Dermed blir det litt søtt også.

Ellers er det ganske psykopatisk, og det er et slags skrik om hjelp.
Men så lenge mange nok gjør det, har vi samfunnsaksept for det.
Og det er viktig med toleranse i samfunnet.

Hvis jeg føler noe jeg ikke burde føle, så stiller jeg meg selv spørsmålet:
er det slik fordi jeg ikke tillater meg å føle dette, eller er det pga. handlingene jeg knytter til følelsene? Fordi jeg mener at alt har en årsak, så mener jeg at det viktigste er å finne utav årsakene, ikke å forsøke med fortrengelse eller nødvendigvis heller å leve ut følelsene.

Ofte når man oppdager årsaken til følelsene man har, eller de mer komplekst sammensatte årsakene for den saks skyld, så vil man ikke lenger ha konflikter mellom følelsene og aksepten for disse følelsene. Dermed er man kvitt problemet, og man kan føle hva man vil. Handlinger er noe annet.

[Flawelli]

Fikk denne her av en venn. Det er i grunn helt sant


Two Wolves
A Cherokee Legend

An old Cherokee is teaching his grandson about life. "A fight is going on inside me," he said to the boy.

"It is a terrible fight and it is between two wolves. One is evil - he is anger, envy, sorrow, regret, greed, arrogance, self-pity, guilt, resentment, inferiority, lies, false pride, superiority, and ego." He continued, "The other is good - he is joy, peace, love, hope, serenity, humility, kindness, benevolence, empathy, generosity, truth, compassion, and faith. The same fight is going on inside you - and inside every other person, too."

The grandson thought about it for a minute and then asked his grandfather, "Which wolf will win?"

The old Cherokee simply replied, "The one you feed."

kremt må nesten ta med hvorfor jeg syns det stemmer....

Jo det er lov å føle sjalusi og sinne, men er det så lurt å gi næring til slike tanker ?

Flawelli

[Høretil]

Fikk denne her av en venn. Det er i grunn helt sant


Two Wolves
A Cherokee Legend

An old Cherokee is teaching his grandson about life. "A fight is going on inside me," he said to the boy.

"It is a terrible fight and it is between two wolves. One is evil - he is anger, envy, sorrow, regret, greed, arrogance, self-pity, guilt, resentment, inferiority, lies, false pride, superiority, and ego." He continued, "The other is good - he is joy, peace, love, hope, serenity, humility, kindness, benevolence, empathy, generosity, truth, compassion, and faith. The same fight is going on inside you - and inside every other person, too."

The grandson thought about it for a minute and then asked his grandfather, "Which wolf will win?"

The old Cherokee simply replied, "The one you feed."

kremt må nesten ta med hvorfor jeg syns det stemmer....

Jo det er lov å føle sjalusi og sinne, men er det så lurt å gi næring til slike tanker ?

Flawelli

Denne var fin.. Det er jo nettopp det, man velger selv hvilken hverdag man vil ha... Den hverdagen som er omringet av kun negative tin, ikke være løsningsorientert osv, eller en hverdag fylt med gode tanker og godt humør... Selv velger jeg sistnevnte

[xyrea]

Se posten min om karma og hevn i tråden om buddhisme.. hvis man ikke håndterer følelser som er 'feil' på riktig måte, kommer de bare tilbake i andre former. Det hjelper ikke at man vet hva man bør føle og ikke, og hvorfor..eller hva man sier man føler eller ikke. En del tolker 'ikke mat feil ulv' som 'fornekt den ene ulven'.

Å si 'ikke føl det der' akkurat som man bare kan bestemme seg for det, høres veldig ut som fornektelse. Det er den enkle utveien som ikke fungerer i lengden.

[Lilja]

Jeg ser hva du mener, xyrea, og kanskje tolker en del det som at det skal fornektes?
Isåfall er det jo absolutt ikke bra!
For min del handler det derimot ikke om fornektelse, men om å velge fokus. For ofte handler ikke ting egentlig om hva som påvirker oss, men om hva av dette vi fokuserer på -eller "mater".


Hvordan vi tar det, framfor hvordan vi har det, med andre ord.

[xyrea]

Jeg ser hva du mener, xyrea, og kanskje tolker en del det som at det skal fornektes?
Isåfall er det jo absolutt ikke bra!
For min del handler det derimot ikke om fornektelse, men om å velge fokus. For ofte handler ikke ting egentlig om hva som påvirker oss, men om hva av dette vi fokuserer på -eller "mater".


Hvordan vi tar det, framfor hvordan vi har det, med andre ord.

Jeg tror mange gjør begge deler samtidig.. fokuserer på den snille ulven og later som den andre ikke er der, fordi den ikke skal mates. Problemet er vel når man ikke greier å velge det positive fokuset uten å lyve for seg selv om hva man egenlig mener om saken... å late som man tar noe penere enn man faktisk gjør er noe alle må gjøre nå og da, det er ikke det. Forskjellen er vel som å late som man ikke er sint på noen til man kommer seg ut døra, eller om man forteller seg selv at neida, man er ikke sint! Man er bare stressa fordi xxxxx er en negativ person og alt er deres feil.

[Slettet_Fighteren]

uønskede følelser ja,
hvordan blir man kvitt savn?

[Høretil]

uønskede følelser ja,
hvordan blir man kvitt savn?

Ved å godta at det tilhører fortiden, og akseptere det som kommer! Henger man seg opp i det som skjedde i går, 1 år siden etc, så lever man heller ikke i nuet og kan nyte av hva akkurat denne dagen bringer. Jeg sier ikke at det ikke er lov til å savne personer.. (Mange har gjerne mistet sin mor/far/søster/bror/samboer osv. I tragiske dødsfall) Men det er noe med å finne aksepten for at den tiden er forbi og at personen ikke kommer tilbake?

Nå vet ikke jeg om det er dødsfall eller samlivsbrudd/vennebrudd (om jeg kan kalle det det) du tenker på, men tror nok det er viktig og å tenke at ting skjer for en grunn, og at en gjerne kan prøve å snu det til at det blir noe lærerikt ut av hele savnet! Jeg formulerer meg dårlig nå ser jeg, men håper du skjønner

Igjen er meditasjon en fin ting å bruke for å finne roen, og akseptere!

[Jenny77]

uønskede følelser ja,
hvordan blir man kvitt savn?

Ved å godta at det tilhører fortiden, og akseptere det som kommer!

Jeg hadde lyst til å svare på dette med å bli kvitt savn, men syns ikke jhg hadde noe ordentlig fornuftig å komme med. Fordi jeg tenkte nok litt bredere enn svaret til Høretil.
Det er jo ikke alltid bare ting som har vært man savner. Ønsker for fremtiden kan jo også utvikle seg til savn. Som det å lengte veldig etter å bli forelder, men uansett hvor mye og hva man prøver, så skjer det ikke. Da er det fryktelig vanskelig å godta det som er. Jeg har ikke noe godt råd å komme med i sånne situasjoner selv. Ikke hvordan man blir kvitt savn fra fortiden heller, enn å komme med klisjeen 'tiden leger alle sår'.

[Lilja]

Men hvordan klarer du å finne mening i det meningsløse, Høretil?
Jeg har opparbeidet meg for mye livserfaring til å klare å tro at alt skjer for en grunn ...
Jeg er helt enig i at det er viktig å akseptere, men det å bare se framover og la fortid være fortid minner veldig om ignorering, spør du meg.


Savn er den aller vanskeligste følelsen av dem alle! Savn er ødeleggende og fysisk vondt. Og dersom tiden leger alle sår, er savn et åpent brudd i forhold til alle de andre skrubbsårene vi drar på oss oppigjennom.

[Høretil]

Men hvordan klarer du å finne mening i det meningsløse, Høretil?
Jeg har opparbeidet meg for mye livserfaring til å klare å tro at alt skjer for en grunn ...
Jeg er helt enig i at det er viktig å akseptere, men det å bare se framover og la fortid være fortid minner veldig om ignorering, spør du meg.


Savn er den aller vanskeligste følelsen av dem alle! Savn er ødeleggende og fysisk vondt. Og dersom tiden leger alle sår, er savn et åpent brudd i forhold til alle de andre skrubbsårene vi drar på oss oppigjennom.

Skal man stoppe opp fordi noe vondt skjedde for noen år tilbake? "Typen slo opp, jeg er så immari lei meg, derfor velger jeg å dra det inn i hvert eneste forhold jeg kommer i senere slik at jeg ikke får oppleve ekte kjærlighet".... Hvorfor skal man i det hele tatt dra inn gammelt skrot fra fortiden? Jeg ble såret en gang, derfor er jeg redd for forhold, derfor er jeg redd for å gjøre ditt og datt. Man graver da i alle fall sin egen grav spør du meg! Aksepter, finn roen og gå videre!

På en annen side skal man ikke glemme de som er gått bort, men man kan som jeg skrev tidligere dra nytte av situasjonen og se på det som lærdom til livet videre. Tenke på de gode stundene og glede seg over de. Følelsene våre er i konstant endring, verden er i konstant endring! Man får ikke personen tilbake om man velger å være trist og bitter fordi noen er gått bort!

Litt krass gjerne, men satt veldig på spissen!