Selv har jeg visse evner, men det er også mange ting jeg ikke kan. Jeg har mine sterke og svake sider. Jeg er også klar over at vi i denne bransjen har ulike metoder vi benytter for å gjøre det vi skal. Dog synes jeg innimellom at ting tar litt av og jeg klarer ikke å fri meg for tanken at det er ikke andre som stiller oss alternative i et dårlig lys. Vi klarer nettopp denne jobben meget godt selv.
Et eksempel som umiddelbart popper opp i mitt hode er husrens. Der visse benytter trommer, sang/uling, røkelse, oppleste vers og annet mikk makk, har jeg gode bekjente som gjør kort prosess. De går ut, åpner døren og ber den uvedkommende ånden om å få med seg bakenden å krysse over slik at de ikke kan plage og skape uro for de levende. Enkelte kan de snakke bort, mens andre trenger et åndelig spark bak. Jeg tror jeg hadde hatt store problemer med å holde meg alvorlig om jeg skulle hatt en trommeulende sak som løp rundt i huset for å rense det for dårlig energi og ånder.
Jeg har ikke noe imot at vi benytter ulike metoder. Det mitt hjertesukk handler om her for å være helt spesifikk er rett og slett det fokuset som blir rettet mot metodene og glamifiseringen. En husrens uten musikk etter stemningen, digitaliserte bilder av hendelser og hyppig bruk av datateknologi. Faren er jo at alle som ser på åndenes makt og lignende programmer faktisk tror det skal være slik og dermed blir skuffet om de får en husrens uten et helt tv-team med seg. Jeg tror absolutt av de mest profesjonelle er de vi ikke ser i media. Vi som ønsker å jobbe i det stille for å hjelpe andre uten at vi skal loppe de for å ringe på døren og ta de i hånden.
For å ta dette med Hollyoodifiseringen, så kan jeg gå til en serie som en periode ble veldig populær. The Ghost Whisperer: Jeg kan love at jeg når skal hjelpe noen, så kommer jeg ikke stylet og fikset med perfekt leppestift og en liten kluchveske. Ikke har jeg en jobb jeg kan løpe fra heller om en situasjon skulle dukke opp. At skuespilleren gjør en god jobb og at serien er grei, joda.... men HALLOOOO!!!!! det hender det tar litt overhånd. Jeg ønsker bare en litt mer jordnær tilnærming til hva vi gjør og hvem vi er.
Phuuu... da er hjertesukket over. 
Men at den type beskrivelse bidrar til noe positivt? Neppe. 
At det ble å kaste sten i glasshus eller som å helle bensin på bålet, ja den ser jeg. Dog må jeg få komme med en liten tilleggsak på den. Jeg legger ikke skjul på at jeg er en jentejente og liker høye heler for å ikke ligne en pygme (167cm) samt starke farger og bling. Men nå er det ikke slik at det er slik jeg nødvendigvis kler meg når jeg skal gjøre noe alternativt. Grunnen til den noe uvanlige kleskoden i går var at turen overhodet ikke var planlagt og ble særdeles impulsiv ETTER et kinobesøk. Hvis ikke hadde du funnet meg med goretex sko, en gammel strikkegenser og lue samt en aldri så utvasket joggebukse eller jeans. Jeg er også en comfyjente og glad i naturen og har klær til det meste. Dermed vil jeg du skal vite at jeg kler meg etter omstendighetene. 
) er jo lite relevant ifht koselige TV-serier med alltid freshe åndeutdrivere. 
