Det er noe jeg lurer på Jeg har mistet to nære familiemedlemmer i løpet av fem år, noe som har vært svært tøft. I tillegg sliter jeg med angst og depresjon. Etter det siste dødsfallet i påsken, føler jeg at jeg har blitt mye mer "var". For eksempel har jeg "i øyekroken" fått et glimt av en høy tynn mann med hatt både to steder i huset vårt og en gang i parkeringshuset på jobben. Ble ikke redd, følte bare trygghet. I tillegg: jeg kommer fra en gård, og nå skal gjenlevende familiemedlem etterhvert flytte derfra. Jeg var der og klippet gress, rakte og holdt på ute i sommer da jeg fikk følelsen av at noen så på meg fra låven 75 meter unna. Snudde meg og så ingenting, men fikk igjen denne følelsen av varme og trygghet. I tillegg dukket navnet navnet Karen opp i hodet mitt fra intet, dette er forøvrig navnet på min tippoldemor som en gang bodde der. Jeg har aldri møtt henne, hun døde 80 år før jeg ble født. Men på en måte "fikk jeg opp" et bilde av en blond ung jente, med lange fletter og tørkle på hodet.
Slike "bilder" fikk jeg også opp i hodet i sommer i Stockholm under en rusletur i Gamla Stan. Kan liksom se for meg hvordan folk levde der i gamle dager, og få følelsen av varme. Hva er dette? Vil ånder gjøre seg mer merkbare når noen sliter, siden jeg har hatt det tungt de siste årene? Tenker da spesielt på det som skjedde hjemme på gården.
Noen som har synspunkter? Det skal også være sagt at jeg forsøker å åpne opp mer for det som måtte finnes der ute...
