Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Hvor er mine hjelpere?

[maria123]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg i dette innlegget. Jeg er en utrolig troende person, helt siden jeg var liten har jeg alltid "visst" at det har vært noe der ute som er større enn oss. Jeg leser masse rundt på forumet og det er ikke et eneste snev av tvil jeg får på noen av innleggene jeg leser. Saken er at jeg aldri har opplevd noen form for paranormale hendelser selv, ALDRI, og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg er så utrolig troende. Alle vennene mine bare ler om det er noe jeg skulle tatt opp som et samtaleemne. Det er altså ingen venner eller familie jeg har fått dette fra, og jeg lurer sånn på hvorfor jeg er så skråsikker på at jeg f. eks. har hjelpere, selvom jeg aldri har opplevd noen form for nærvær. Samtidig som jeg er litt redd for det syntes jeg bare det er så utrolig interessant. Jeg elsker dette forumet. Hvorfor er akkurat JEG så lite kritisk til dette? Kan noen forklare dette for meg, eller er det et håpløst spørsmål. Og hvordan kan jeg komme i kontakt med mine hjelpere som jeg aldri har følt noe nærvær fra?

[jeditrond]

Lær deg stillhet, lytte til egne tanker slik at du kan sortere ut det du vet er egne tanker. Da sitter du igjen med evt. beskjeder fra hjelpere. Magefølelsen er god trening også, bruk den mye så trener du opp intuisjonen din.

På spørsmålet ditt om hvorfor du er så troende til tross for at du ikke har opplevd noe; kanskje det er magefølelsen/intuisjonen din som sier deg at det er noe i dette? En så sterk riktighetsfølelse er det ikke alle som har

[Metatron1985]

Jeg må si meg helt enig med JediTrond her, det ER intuisjonen. Hadde det vært klarsynet så ville du opplevd energier, eller hørt stemmer, eller sett bilder i hodet ditt, eller gjort automatisk skrift, eller opplevd kontakt med hjelperne dine, eller noe annet basert på klarsynets natur. Klarsyn er vel og flott, men innholdet kommer ofte fra de rikene nærmest jorden. Klarsyn er også gjerne basert rundt å være i stand til å motta energier og informasjon og dette fører til en åpenhet som KAN gi bivirkninger som bl.a. angst. Intuisjon derimot handler om din egen lille gnist av guddommelighet. Alle er gud, eller har gud i seg, selv om de færreste får det med seg. Intuisjonen er når du (gud) forteller deg selv (personen) hva situasjonens sannhet er. Du vil med andre ord merke det dersom en person lyver til deg. Eventuelt hvis vedkommende snakker sant, men lyver til seg selv og dermed snakker "sant" uten å være i nærheten av sannheten. Dette er i hvertfall min forståelse av begrepet. Hver gang du da hører noen uttale seg om eksistensen av høyere dimensjoner vil du da merke sannheten, eller mangelen på såden i utsagnet. Utsagnet vil resonnere, eventuelt ikke resonnere, på samme nivå som noe inni deg. Denne følelsen er mye mer subtil og diskre enn stort sett alt annet og man må være forholdsvis avslappet for å kunne oppfatte den. Meditasjon hjelper på å oppnå dette, men til syvende og sist er det mye viktigere hvordan du lever livet ditt og reagerer på situasjoner. Om du blir hysterisk og emosjonell av den minste ting vil dette overdøve intuisjonen din, med mindre du har et veldig godt lydisolert indre rom.

Når dette er sagt er det enorm kraft i fri vilje og man kan ubevisst bruke denne til å dekke til sin egen intuisjon. Enkelte ønsker rett og slett ikke å vite sannheten fordi den kolliderer med deres egen virkelighetsoppfatning. Da vil viljen hysje ned intuisjonen. Det å stille seg åpen for sannheten og ha et genuint ønske om å se den blir dermed utrolig viktig, selv om det på ingen måte er noen piknikk.

Men i motsetning til JediTrond skiller jeg veldig markant mellom intuisjon og magefølelse. Jeg sitter ikke igjen med følelsen av at alle deler dette synet med meg, men jeg vil likevel formulere det slik at du kan gjøre deg opp en egen mening. Kanskje du til og med kan prøve å bruke intuisjonen din, hehehe Jeg mener nemlig at magefølelsen har å gjøre med lavere funksjoner, ikke høyere. Den forteller deg stort sett bare hva du ønsker, hva du er redd for, hva du føler, og er sånn sett mer en emosjonell funksjon i det sjelelige legeme. Enkelte kan utvikle emosjonelt baserte klarsyn, f.eks. empater, men dette må ikke blandes sammen med intuisjon! Klarsyn kan komme og gå, men intusjonen er der alltid, altså med mindre du aktivt roter til forholdene rundt intuisjonen.

Det å uvikle sin intuisjon mener jeg best kan gjøres ved å midlertidig låse vekk sitt klarsyn og kvitte seg med slike potensielle forstyrrelser, dermed vil man kun sitte igjen med intuisjonen. Altså slik du nå opplever da dette allerede er din situasjon. Det spennende blir nå og finne andre områder hvor du kan bruke denne sannhetssansen.



En alternativ forklaring, eller bidragende forklaring, kan være at du i tidligere liv har vært dypt spirituell og ubevisst vet dette. Du vet hvordan disse dimensjonen var særdeles ekte for deg da og skjønner at disse fortsatt eksisterer nå, på tross av at du ikke ser de i dette livet. Legg merke til at jeg sier vet og ikke "husker". Ånden husker nemlig ikke, og har ikke tankeassosiasjoner som sådan, men informasjonen er der. Akkurat dette temaet er heller enormt, så jeg begrenser meg til en forenklet forklaring i denne omgang.

[Nephandi]

Kanskje det at du tror så sterkt på dette men ikke vet hvorfor ER en beskjed fra hjelperene dine, kanskje du vet de finnes fordi du bare føler dem på et eller annet plan men ikke nødvendigvis vet det bevist, som når du bare vet at den savnede katten din lever men du vet ikke hvorfor du vet dette. Jeg må også si meg enig i at å lære deg å meditare og prøve å søke kontakt med hjelperne dine er kanskje det som skal til. Jeg vil også anbefale deg å skrive ned drømmene dine for ofte kan åndelig kontakt skje i drømme, du kan også venne deg til å være mer oppmerksom på omverden din, av og til kan kommunikasjon fra hjelpere og andre ånder komme som tegn, kanskje du går og funderer på noe så finner du plutselig et program på TV mens du sitter og surfer kanaler som gir deg svar, det kan være hjelperen din som leder deg, eller du er lei deg og du ser noe vakkert som muntrer deg opp, det kan være hjelperene dine. Åndelig kommunikasjon kan være mange ting.