Andre paranormale saker ⇒ Sjel og Ånd

[Arven]

er det to navn på samme vesen, eller to adskilte ?
Nysgjerrig på å høre hva folket tenker om det ?

[Omnivil]

Jeg tenker at sjel er "egoet", eller det persolige, unike som er deg. Din egen energi.
Ånd er for meg en større energi som man kan bli fyllt av eller tappe inn i- altet- den totale energi.

Men det er bare min personlige forståelse Sagt på en enkel måte

[Metatron1985]

Ååå, så glad jeg ble for det spørsmålet. Dette er yndlingstemaet mitt så beklager for "Tsunami of Text"

Om du leser boken "Noaidier" av Brita Pollan så vil du se at de gamle samiske sjamanene definerte at det fantes 2 typer "sjeler". Nemlig "kroppssjelen", som ikke kunne forlate kroppen uten at du ble syk eller døde, og "frisjelen" som kunne dykke inn i ånderiket for å innhente informasjon eller gå inn i kroppen til dyr. Selv hadde jeg lenge en ide i mitt hode om at det var en "ytre sjel" og en "indre sjelekjerne", før min læremester utdypet på hva det var jeg så som fikk meg til å klø meg sånn i hodet. Slik jeg (og han) forstår det så beskriver disse samene forskjellen mellom den kroppsbundne sjelen og den frie ånden. Ånden er ditt innerste, reneste selv som stammer fra himmelen. Når ånden inkarnerer og har valgt seg ut en kropp så skapes sjelen som et bindeledd mellom ånden og kroppen. Det blir i hvertfall en omtrentlig riktig forklaring. Sjelen blir bl.a. et slags filter som ånden ser kroppen og dermed verden gjennom og dette filteret kan bli fordreid. Dette blir aktuelt dersom sjelen blir skitnet til av traumer som er festet til den genetiske hukommelsen til kroppen eller traumatiske opplevelser etter at livet er begynt. I de mest ekstreme tilfeller vil dette si psykose, mens mer hverdagslige eksempler blir at du tror at folk ikke vil deg vel. Eller 1000 andre ting, jeg har desverre ikke tid til å nevne absolutt alt, men man får en viss anelse om man ser på Ricky Lake. Slike sjelelige traumer kan dog behandles med homeopati. Dette er en potensiell forklaring på hvorfor det ikke har noe å si at det ikke finnes noen fysisk gjenværende komponent i homeopatika, siden den sjelelige komponenten har festet seg til vannet man drypper på disse sukkerkulene.

Om du leser Rudolf Steiner sin bok Teosofi så vil du kunne lese hans teorier om alle de forskjellige delene av sjelen og ånden og mere til. Han påstår at både sjelen og ånden er oppdelt i mange forskjeller deler og sjelelige/spirituelle "organer" eller hva enn man skal kalle det. F.eks. vil den delen av ånden din som holder alle dine minner fra dine mange liv være utilgjengelig sturet bort i ånderiket så lenge du er inkarnert i en fysisk form. Denne kommer tilbake og treffer deg "rett i trynet" når du dør eller nesten dør. Når man kommer så nærme døden at man meget mulig døde i et paralelt univers så er dette visstnok en forklaring på hvorfor folk sier at "hele livet passerte i revy". Personlig fikk jeg så vondt i hodet av skrivemåten til Steiner at jeg ikke klarte å nidpugge alle nyansene ved første forsøk, men jeg skal snart stype tilbake inn i den boken og orientere meg bedre så jeg kan utdype mer.

Når det kommer til gjenferd synes jeg at denne forskjellen er særdeles interessant siden den forklarte noe jeg lenge hadde tenkt over uten å bli klokere. Det var nemlig et husrensende medium som ble intervjuet en gang som mente at et gjenferd bare var en etterlatenskap og et avtrykk av ditt egentlige selv. Altså et slags ekko etter livet du hadde levd, mens ånden forlengst var forsvunnet. Men Selv har jeg kommet over spøkelser som har vært både dynamiske og responsive. Samtidig har jeg også opplevd det han beskrev, nemlig spøkelser som gikk på autopilot. Det er som forskjellen mellom en person som tar telefonen når du ringer eller at du istedenfor kommer til personsvar og får en forhåndsinnspilt beskjed. Jeg mener at forskjellen på disse fenomenene ligger i at en torturert sjel kan finne på å vandre rundt alene etter at ånden er dratt videre mot himmelriket. Men det finnes også ånder som er så forvirret, er så sterkt knyttet fast til kroppen sin, at de klamrer seg til sjelen sin, og vandrer rundt som et spøkelse.

Om vi virkelig skal gjøre ting komplisert og se på Freud sine teorier om ID, EGO og SuperEgo så kan man potensielt komme frem til følgende: Super-ego er ånden med sitt intellekt og sin nestekjærlighet, ID er kroppen med alle dens begjær og egenkjærlighet, mens EGO/identiteten er kompromisset mellom disse to som man kommer frem til, med andre ord sjelen. Enkelte har et EGO (en sjel) som strekker seg i retning super-ego, disse får problemer med bakkekontakt fordi de får et fremmed forhold til kroppen sin og kan bli for opptatt med å hjelpe andre til å fikse sitt eget liv. Andres EGO strekker seg i retning ID og gir kroppen alt den vil ha mens ånden ignoreres. Ja også er de visst ganske flitting når det kommer til å melde seg på paradise hotel

Jeg tror det er alt jeg tør å skrive i første omgang.

[Arven]

Det var mye spennende tanker og teorier !
Jeg må tygge litt før jeg skriver noe mer kjenner jeg...også må jeg ha kaffe

[Metatron1985]

Jeg håper inderlig noe av det var forståelig

[Omnivil]

Om vi virkelig skal gjøre ting komplisert og se på Freud sine teorier om ID, EGO og SuperEgo så kan man potensielt komme frem til følgende: Super-ego er ånden med sitt intellekt og sin nestekjærlighet, ID er kroppen med alle dens begjær og egenkjærlighet, mens EGO/identiteten er kompromisset mellom disse to som man kommer frem til, med andre ord sjelen. Enkelte har et EGO (en sjel) som strekker seg i retning super-ego, disse får problemer med bakkekontakt fordi de får et fremmed forhold til kroppen sin og kan bli for opptatt med å hjelpe andre til å fikse sitt eget liv. Andres EGO strekker seg i retning ID og gir kroppen alt den vil ha mens ånden ignoreres. Ja også er de visst ganske flitting når det kommer til å melde seg på paradise hotel

Jeg tror det er alt jeg tør å skrive i første omgang.

Hehehe
Mange spennende og litt morsomme vinklinger her

Og forståelig skrevet

[Arven]

Ååå, så glad jeg ble for det spørsmålet. Dette er yndlingstemaet mitt så beklager for "Tsunami of Text"

Om du leser boken "Noaidier" av Brita Pollan så vil du se at de gamle samiske sjamanene definerte at det fantes 2 typer "sjeler". Nemlig "kroppssjelen", som ikke kunne forlate kroppen uten at du ble syk eller døde, og "frisjelen" som kunne dykke inn i ånderiket for å innhente informasjon eller gå inn i kroppen til dyr. Selv hadde jeg lenge en ide i mitt hode om at det var en "ytre sjel" og en "indre sjelekjerne", før min læremester utdypet på hva det var jeg så som fikk meg til å klø meg sånn i hodet. Slik jeg (og han) forstår det så beskriver disse samene forskjellen mellom den kroppsbundne sjelen og den frie ånden. Ånden er ditt innerste, reneste selv som stammer fra himmelen. Når ånden inkarnerer og har valgt seg ut en kropp så skapes sjelen som et bindeledd mellom ånden og kroppen. Det blir i hvertfall en omtrentlig riktig forklaring. .

Jeg har en tanke om at sjel og ånd er to navn på samme vesen.
Da jeg var liten ( jeg var nok en fryktelig irriterende unge trur jeg ) og jeg fikk kjeft fordi jeg ikke oppførte meg som de mente jeg skulle, så forklarte jeg det med at kroppen var for liten når jeg ble født, så hele meg fikk ikke plass og at de delene de ønsket seg, sikkert hadde blitt igjen på utsiden
Jeg tror ikke i utgangspunktet at sjelen skapes når man reinkarnerer men at, slik du skriver, ånden min deles. En som bindes i kroppen og fødes igjen her nede. På forhånd har jeg valgt erfaringer og liv, men dette glemmes/læres bort etter hvert som vi vokser og presses inn i rollene her nede.
Den delen som er igjen er fri og kan vandre.
Jeg tror det er derfor mennesket lengter mot noe man ikke helt vet hva er. Man lengter
tilbake til kilden og til å hel igjen.

Når jeg dør forlater jeg kroppen og vender tilbake. Hvorvidt dette tar noe tid eller ikke, tror jeg er avhengig av person og omstendighetene rundt.
Hvis noen av de jeg elsker også var med i en ulykke, ville jeg nok blitt igjen en stund for å se til at det gikk bra med dem.

Jeg tror det å dø er litt som å komme hjem fra fest og endelig kunne få ta av seg de trange og vonde nye skoene og kjenne at tærne endelig får luft
...jaja litt jentemetafor på en søndag

[Metatron1985]

Jeg må desverre innrømme at jeg ikke helt skjønner hva du sier siden jeg har aldri skrevet at ånden deles. Derimot har jeg skrevet at det finnes teorier om at ånden (og sjelen) har mange forskjellige deler allerede. Enkelte av disse delen faller ned til jorden, andre må desverre "bli igjen hjemme" i ånderiket, mer spesifikt den delen som holder alle dine minner fra tidligere liv.


Angående å være for stor for kroppen sin så kan jeg mer eller mindre si meg enig i dette. Hoved-delen av inkarnasjonsprosessen skjer i følge (bl.a.) Rudolf Steiner gradvis fra 0-3 års alderen. Forskning tyder også på at hjernen ikke er særlig utviklet før 3 års alderen (derfor husker man heller ikke noe fra den tiden). Samt at den ikke når noe nevneverdig modningsnivå før 7 års alderen. Det virker altså ikke som at hjernen har noe særlig kapasitet til å være mottaker for ånden (sjelen i følge din definisjon), før kroppen/hjernen har utviklet seg tilstrekkelig.

Enkelte spekulerer i at før man har inkarnert fult så er det "skygge selvet" som har bolig i kroppen. Altså i tomrommet som skapes i fraværet av en fult inkarnert ånd. Dette selvet trekker seg gradvis tilbake etterhvert som ånden inkarnerer. Dette skyggeselvet sies å være et "Ahrimansk vesen" i følge Steiner. Noe som kan oversettes til en type demonisk vesen eller naturvesen. Dette blir fryktelig problematisk for enkelte å svelge grunnet deres assosiasjoner til begrepet, men ikke alt demonisk skaper problemer. Faktisk hadde ikke det fysiske riket eksistert hvis ikke gud hadde skapt demonriket. I Norrøn mytologi (og visse andre) går man så langt som å si at det fysiske riket ER en kjempedemon som gudene drepte og hans levninger ble til fjellene, jorden, havet og himmelen. Min personlige meninger om demoniske krefter er at de ikke er problematiske i seg selv, men kun hvis de dukker opp på feil sted til feil tidspunk.

[jeditrond]

Vi kan gjøre det ennå mer komplisert og bruke de gamle egypternes tanker om saken på banen

For dem var "sjelen" delt i fem;

Ib - det metafysiske hjertet
Sheut - skyggen
Ren - navnet, utfra dette holdt egypterne på med den evinnelige grafittien sin, ymse faraoer ville ha navnet sitt ut i lyset slik at de aldri ble glemt og dermed heller ikke døde helt trodde de.
Ba - mer eller mindre det man kaller ånd/sjel i dag, det som utgjør individet deg, personlighet m.m.
Ka - livskraften, det som holder liv i mennesker, dyr o.l. man trodde at ved å ofre mat til avdøde sørget man for at avdøde fortsatt "levde", men det var kun livskraften i maten som ble fortært. Akkurat dette høres ut som noe prestene fant på for å kunne si at selve "essensen" av maten gikk til åndene/gudene, det var bare skallet som var igjen som prestene fortærte

Akh - mer eller mindre det samme som spøkelser av i dag hvis ikke graven og ymse ritualer ble utført på riktig måte

Her har nok egypterne blandet sammen hhv. filosofiske begreper og paranormale begreper, mye har gått tapt pga. prestens hang til hemmelighold og forvirring over de eldste kildene samt at disse ble tilpasset for å gagne prestene etterhvert.

Min funderinger over dette er noe i retning av at ånd er det høyere selvet/jeget/oversjel, det som ikke tar bolig i en kropp når vi inkarnerer. Sjel derimot er personlighet m.m. spesifikt for dette livet. Når vi dør blir dette etterhvert tatt opp i det høyere selvet og innlemmet blant tidligere lærdommer og erfaringer. Når man skal besøke de som er igjen etter døden henter man frem det som man var mens man levde i det livet man nylig forlot. Kjærligheten til de etterlatte forsvinner ikke selv om den tas opp i noe større

[galaxy - sluttet]

Jeg må desverre innrømme at jeg ikke helt skjønner hva du sier siden jeg har aldri skrevet at ånden deles. Derimot har jeg skrevet at det finnes teorier om at ånden (og sjelen) har mange forskjellige deler allerede. Enkelte av disse delen faller ned til jorden, andre må desverre "bli igjen hjemme" i ånderiket, mer spesifikt den delen som holder alle dine minner fra tidligere liv.

dette tror jeg også er forskjell på ånd og sjel.

[Metatron1985]

Meget interessant JediTrond, jeg synes alltid det er spennende å utforske nye religioner for å finne prinsipielle likhetstrekk mellom de. Desverre er tendensen den at selv om alle ser på det samme så tolker forskjellige kulturer sannheten forskjellig. DERETTER skjer det utvanninger, strategiske endringer motivert av egenintresse, samt nye "profeters" tolkninger, slik du selv nevnte. Folk ser beskjedene de mottar filtrert gjennom hvordan de forstår verden, hva de ønsker å se, hva sinnet deres er i stand til å håndtere, hva de emosjonelt kan håndtere, hva de intellektuelt er i stand til å forstå, hva som er praktisk å konkludere med, hva foreldrene deres har fortalt de, osv. osv.. Det å navigere gjennom denne jungelen av synsing, meninger og ville påstander er til tider direkte utmattende, men samtidig hender det også man kommer til dypt tilfredsstillende konklusjoner. Personlig vender jeg stadig tilbake til Jødedommen, noe jeg aldri helt så komme.

Hvor kan jeg lese mer om Egyptisk Mytologi på en strukturert måte uten å måtte fordype meg på doktorgradsnivå?



En annen spennende ting er å prøve og se om man klarer å skille mellom de forskjellige delene av et menneske. F.eks. Skygge selvet, den fysiske kroppen, sjelen, høyere selv/ånden. Eller hva enn av begreper/konsepter man orienterer seg utifra. Deretter kan man begynne å rote rundt med alt fra genetiske faktorer, til astrologi, skjebne, osv. osv.. Ikke at det er noe poeng å gjøre det for komplisert for seg selv heller, men interessant er det selv om man får vondt i hodet av det.

[jeditrond]

Oj, nå ble jeg kanskje svar skyldig, jeg har lest så mye rart av bøker opp gjennom åra om den gamle egyptiske religionen/mytologien. Men noen konkret god bok om mytologien, da må jeg tenke litt

Om du ikke har noe i mot og lese fantasy for ungdom kan jeg anbefale Kanekrønikene/ The Kane Chronicles av Rick Riordan. En lettlest trilogi om det onde vs det gode med egyptisk motiv og de gamle gudene som spillere samt mennesker selvsagt. Riordan er god på å skrive en spennende historie samtidig som man lærer om den gamle egyptiske troen og hvordan gudene deres var. Ønsker du å virkelig grave i dypet av oldtidens Egypt kan jeg anbefale hhv. The Land of Osiris og From Light into Darkness av Stephen S. Mehler. Denne forfatteren forteller om den gamle religionen slik den delvis fortsatt praktiseres og fortelles i de muntlige tradisjonene og samtidig får du et godt innblikk i de gamle tradisjonene. From light into darkness forteller forøvrig om hvordan menneskene først hadde direkte kontakt med "gudene" før det etter en stund når menneskene begynte og miste sine evner oppsto det som vi i dag ville kalle prester. En egen yrkesgruppe som påsto seg å snakke på vegne av gudene og skaltet og valtet med tradisjonene etter eget forgodtbefinnende.

Guder og gudinner kom og gikk i popularitet og makt. Slik som søstrene Bast og Sekhmet, de var opprinnelig løvegudinner begge to og beskyttere for øvre og nedre Egypt. Men siden Sekhmet er mer krigersk, ble hun mer populær blant de kongene som bedrev erobringskriger og prestene justerte ting deretter. Derfor ble Bast degradert til "bare" kattegudinne. Men hun lo sist kan man si, Bast var langt mer populær gudinne blant folk flest for sine egenskaper som beskytter av kvinner og barn, jager av onde ånder og fruktbarhetsgudinne og ikke minst var det hun som ble valgt av pappa, solguden Ra, til å beskytte denne mot urkaoset i form av slangen Apep mens Ra sov Slike ting er mao. ikke særlig nytt, religioner tilpasses makthavere og den politiske situasjonen slik at prestene beholder jobbene sine....

Eh, ja, det var litt om et av mine favorittemner Ønsker du tips om bøker om tapte sivilisasjoner, gammel kunnskap fra slike bevart i andre kulturer og sånt noe, har jeg en egen liste over researchmaterialet mitt ifm. boka mi

[Arven]

Jeg må desverre innrømme at jeg ikke helt skjønner hva du sier siden jeg har aldri skrevet at ånden deles. .

Nei du skrev ikke at ånden deles, men du skrev om menneskets sjel/ånd som to deler,- en bundet og en fri.
Jeg prøvde å si at jeg er enig i det, men at jeg i motsetning til det du skrev. tror at ånden deles ved reinkarnasjon.

I min verden har demoner vært/er noe som tilhører historien om helvete og djevel.
En historie jeg ikke tror på.
Men jeg tror på en skapende kraft. Noen kaller det Gud, Allah, Kilden eller noe annet.
Det blir ett fett

[Metatron1985]

Ok, da ble det klarere for meg hva du mente

[Metatron1985]

Ikke for å gjenåpne diskusjonen, men jeg fant noe som var litt artig. Jeg surfet særdeles tilfeldig rundt på youtube når jeg plutselig fant dette http://www.youtube.com/watch?feature=pl ... xM#t=1059s

Den relevante delen av klippet er bare på ca. 1-2 minutt. Men resten av dokumentaren er også veldig interessant i religionshistorisk sammenheng.

Tydeligvis har jeg vært Gnostisk kristen uten å være klar over det Vel minus alt selvhatet...