Religion & livssyn ⇒ Hva om ?

[Anonymius]

Etter å ha lest denne artikkelen dukket det noen tanker opp i hodet som jeg er sikker på at jeg ikke er alnene om. Tanker om at hva om vi i det fellesskapet vi er i på jorda å kanskje universet, ja ganske enkelt hva om vi mennesker å dyr er mikro organismer vi også. Jeg skal la det stå åpent å la folk tenke å mene selv om vi alle er en del av, hva slags mikrosystem i universet som våres egen kropp eller om dette bare gjelder jorda vi er på som vi vet er levende. Hva vi skal velge å kalle dette større enn oss for gud eller noe annet tenker jeg at også står åpent til hva folk skulle ønske å gi navnet til. Men likheten i menneskekroppen å samfunnet vi lever i hver dag er ganske slående like. Vi er våre egne land å univers som vi må holde i gang etter beste evne. Jeg tror meg å inkludert mange andre sikkert har tenkt på kroppen våres sånn som dette men uansett morsomt å kunne lese hva man selv har tenkt på denne måten http://www.forskning.no/artikler/2013/januar/346011

Et litt morsomt tankespinn som en start på dagen.

[?]

man trenger ikke forskning.no for å ha tanker omkring mikro og makrokosmos, og kanskje kommer man lenger i forståelsen om man rett og slett hopper utenfor den boksen.

der møter det store det lille, og slik fortsetter det til evig tid og dette er vel klinkende klart om man forestiller seg at mennesket er i mellomkosmos..

[Anonymius]

Det er jeg veldig klar over selv. Som sagt så har jeg ikke skrevet at det var noe tanke vekker men at det er morsomt å kunne lese om det man selv allerede er inneforstått med å lese om det. Det var bare ment som en litt morsom tråd på en søndags morgen.

Noen ganger når man leser noe man selv var klar over vil noen, merk noen ikke alle tenke mer over det de allerede viste å kanskje komme frem til flere å nye konklusjoner.

Regner med at de fleste her inne er klar over denne tanken fra før men morsomt uansett å lese å tenke mer igjennom.

Noen er jo også sånn at de har lagd seg opp en mening å ferdig med det å rører ikke temaet igjen, noen leser det igjen for å kunne komme frem til mer

[ludoburgero]

-Hva om vi alle bare er fiktive skikkelser i en William Burrough-bok?
-Tenk hvis hele universet egentlig bare er et hologram i et Project Bluebeam-eksperiment?
-Kanskje vi alle er stjerner? Eller indigobarn? Eller bare kjøttklumper med kjøp-og-forbruks-trang?
-Hvis vi alle er produkter, kanskje vi er eid av staten?

Jeg tror vi kunne fortsatt i evighet. Det er nemlig det at hvis vi godtar at ting er slik de er, så har vi en stor frykt for å stoppe opp i utviklingen; å ikke komme seg videre. Ikke alltid er dette ensbetydende eller uforenlig. En kan gjøre seg kjent i sine omgivelser, jorde seg, og vie mye aksept til at ting er som de er og at noen ting virker enten uforanderlige (vel...) eller utenfor vår rekkevidde av kontroll. Ofte kan man da oppnå mer kontroll på mikronivå.

Det er dessuten, antagelig, det beste stedet å starte.

Store tanker, flyktige og spennende, kan nok bidra med en kjempeartig og stille lek inne i hodet. Leken med tanker, filosofi, gruble, tankespill, forundrelse over livet i seg selv. Det er alle artige aktiviteter å drive med mens livet passerer i nonchalant like stor hastighet videre inn i evigheten. For noen så handler det om å tvert imot gripe enhver anledning til det strevsommelige, hvor vi andre kan bli stresset bare med tanken på hva slags nytt prosjekt de gir seg ut på. Vi har sikkert en milliard ulike vinklinger på ting, og de syv milliardene av oss har sikkert mange tanker som er "RETT" og riktig nok for seg selv å akseptere. Summa summarum, alle mennesker på hele jorden, har kanskje tenkt ut til sammen hvordan det hele henger sammen..?

Men til syvende og sist, så er det bare en lek med tanker. Hvor vi kommer fra og hvor vi skal vil alltid være mysterier, er min oppfatning, mens der vi faktisk er her og nå er det eneste som egentlig betyr noe. Der vi var og dit vi skal er virtuelle landskaper. Tanker, idéer og minner.

Øyeblikket kan iallefall kjennes på alle mulige måter. Det er her, akkurat nå.