Religion & livssyn ⇒ Grunnleggende Buddhisme

[Orthrinos]

Hva er grunnleggende Buddhisme?
Hva så Buddha selv på som viktig å formidle etter at han hadde oppnådd Oppvåkning?
Etter rundt 2500 år med Buddhisme, hva er igjen etter grunnleggerens budskap?

Dette er spørsmål jeg vil forsøke å finne svaret på gjennom en studieprosess i buddhistiske tekster.
Samtidig som jeg søker svar fra dere andre her på forumet, vil jeg gjerne tillate meg å legge ut innlegg som beskriver prosessen jeg går gjennom for å finne svar fra de tidlige tekstene innen tradisjonen.

[Orthrinos]

Og slik begynner det...

Først og fremst har jeg gått på wikipedia og funnet noe som heter pediapress.
Pediapress er en funksjon som ligger innbakt i wikipedia, og som tillater at man lager en pdf- versjon av et selvvalgt antall sider, og kan laste ned disse i en fullt klargjort bok.
Man går da inn på wikipedia.org, og på menyknappen til venstre hvor det står "Utskrift", eller på engelsk "Print/Export", og på "Opprett en bok", eller "Create a book".

Jeg gikk inn på wikipedia og kompilerte en bok med alt mulig av forskjellig info om Buddhisme som ble på rundt 400 sider.
Deretter skrev jeg ut 150 av sidene, fordi jeg liker bedre å lese skrift som er trykket enn å lese på en skjerm. Det føles også bedre å holde en bok i hånden for meg
nå har jeg lest ca 120 sider i den, og funnet en del interessant informasjon.

En av de første tingene jeg la merke til er at det finnes veldig mange begreper innenfor Buddhismen.
Begrep som jeg vil tro har en stor nytteverdi for de som velger å studere temaet i detalj, men som kan virke forvirrende for de som søker etter essensen i temaet.
Etter hvert som jeg går frem, kommer jeg til å benytte enkelte begreper, og derfor vil jeg oppdatere begrepslisten i sin helhet med jevne mellomrom i teksten, sånn at det blir enkelt for de som følger tråden å forstå hva det er snakk om til enhver tid.

Hva betyr Buddhisme, og hvordan oppsto begrepet?

Begrepet oppsto først på begynnelsen av 1800-tallet, da en engelsk ordbok skulle beskrive tradisjonen, og kalte den Buddhisme.
Før dette kalte gjerne tilhengerne av tradisjonen denne for Buddha-Dharma.
Dette begrepet betyr ganske direkte Buddha-Fundament

Buddha selv omtalte det som
- Arya Astanga Marga, (Den Åttedelte Veien)
- Brahmayana, (Skapervognen)
- Dhammavinaya, (Disiplinfundament), og
- Jinasasanam, (Kan bety "Sitteavtrykk", noe uklar betydning.)

Buddha selv het Siddhattha til fornavn,
og Gotama til etternavn.
Disse er uttrykt på Pali, Buddhas innfødte språk.

Buddha er en tittel som betyr "Den Oppvåknede", og er en tittel som virker å ha oppstått fordi Siddhattha ble spurt etter å ha blitt opplyst om hva han var, og han svarte "Jeg er våken."

Jeg har kommet en del videre enn dette, men velger å legge det ut litt etter litt

Følg med for neste del!

[jeditrond]

Buddhismen er fascinerende den og er en av få religioner som oppfordrer til å tenke selv slik som det beskrives i Kalamasutta;

Ikke avvis noe bare fordi det er skikk og bruk eller tradisjon, eller

bare fordi folk sier det, og heller ikke ut fra hellige skrifter, antagelser

eller dogmer; heller ikke ut fra overfladisk resonnement eller tvil-

somme filosoferinger; heller ikke ut fra en annens tilsynelatende

autoritet og heller ikke ut fra respekt for en eller annen læremester.

Nei, når dere selv vet at de og de tingene er usunne, disse tingene er

dårlige, disse tingene må tenkende mennesker fordømme, for hvis

en tar opp disse tingene og lar dem modnes, vil det føre til skade og

smerte, – når dere selv vet dette, så avvis de tingene.

Og likedan, ikke godta noe bare fordi det er skikk og bruk, osv. Når

dere selv vet at de og de tingene er sunne og gode, at tenkende

mennesker vil rose dem fordi de fører til nytte og glede, – når dere

selv vet dette, så godta de tingene.

Hele Kalamasutta finner man her på engelsk; http://www.accesstoinsight.org/lib/auth ... el008.html

[?]

Kåre Albert Lie er vel å regne som en av de fremste oversetterne av palitekster, og inspirator, som er å finne på norsk jord.

enjoy.: http://www.lienet.priv.no/buddh.htm

og jeg anbefaler deg å studere Mahasatipatthanasutta`en men for all del, les hva du selv ønsker..

[?]

og alt for ofte glemmer man å nevne at Buddha, eller Siddharta Gautama, var gift med Yasodhara, som ble igjen i slottet og lengtet etter sin kjære, som da ikke dukket opp igjen.
Hadde kanskje også vært interesant å visst hennes version av dette.
Hadde vel barn også...

[Orthrinos]

Kåre Albert Lie er vel å regne som en av de fremste oversetterne av palitekster, og inspirator, som er å finne på norsk jord.

enjoy.: http://www.lienet.priv.no/buddh.htm

og jeg anbefaler deg å studere Mahasatipatthanasutta`en men for all del, les hva du selv ønsker..

Ah! Takk for tipset:)
Genialt med sånne innspill, da går veien innom der før den deler seg i ..åtte?

Og det der med kona hans er en veldig interessant sak som jeg tenkte å sjekke ut i utgangspunktet, det er tydeligvis flere versjoner av det historien, noen inkluderer henne som en del av det videre livet hans etter oppvåkningen også.

[jeditrond]

og alt for ofte glemmer man å nevne at Buddha, eller Siddharta Gautama, var gift med Yasodhara, som ble igjen i slottet og lengtet etter sin kjære, som da ikke dukket opp igjen.
Hadde kanskje også vært interesant å visst hennes version av dette.
Hadde vel barn også...

Joda, Siddharta hadde både kone og barn som han forlot i årevis for å bli opplyst. Men siden Siddharta var av kongelig ætt, led de neppe noen materiell nød ihvertfall. Det er klart det kan diskuteres om det var særlig "buddhistisk" å forlate kone og barn på den måten

[Orthrinos]

Takk for svar

Buddhismen har flere forskjellige retninger, akkurat som blant annet Kristendom og Islam.
I alle disse retningene er det en fellesnevner, og det er:

De fire Edle Sannheter, og

Den Åttedelte Veien.

Disse to er essensielle i forståelsen av temaet, og jeg har kommet frem til noen interessante tanker rundt dem.

("Edle" kan også oversettes med "Uvanlig")

De fire Edle Sannheter er:

1. Sannheten om Lidelse.
2. Sannheten om Årsaken til Lidelse. Begjær.
3. Sannheten om Lidelsens Opphør.
4. Sannheten om Veien til Lidelsens Opphør.

Av disse er nummer 4: Den Åttedelte Veien.

I dag vil jeg skrive litt rundt de fire Edle Sannheter, slik at det blir klart hva dette egentlig går ut på.
Grunnen til dette er at disse ble lansert av Den Historiske Buddha (heretter "Buddha"), for ca 2500 år siden, på et språk som hadde totalt andre dimensjoner, om jeg får bruke det ordet, enn vi har i vårt språk.
Språket jeg snakker om er Pali.
Mange av skriftene ble etter hvert oversatt til blant annet Sanskrit, selv etter at Buddha forbød spesifikt å oversette sine uttalelser og hans lære til elitistiske religiøse språk. (Språk som primært blir brukt av de som sitter i religiøse posisjoner av forskjellige slag.)
Uten noen videre dom over dette temaet vil jeg si som lekmann at Pali og Sanskrit omtales som forholdsvis lignende språk, og at det i oversettelsene fra Pali til Sanskrit mistes veldig lite av innholdsverdien.
Det som likevel skjer etter en del århundrer er at språkene læren blir oversatt til, ikke nødvendigvis innehar tilsvarende ord hvor man kan oversette direkte fra grunnspråket Pali til Norsk, uten at mye av betydningen blir ganske forkludret.
Here we go, jeg skal forsøke å klare litt opp i hva begrepene som ble brukt egentlig betyr:

1. Sannheten om Lidelse:
Ordet som er oversatt til "Lidelse" er "Dukha". Dette betyr ikke bare direkte lidelse, men en slags blanding av, eller alle disse: stress, frustrasjon, angst, eller utilfredshet.
Dette henger også sammen med "Uvitenhet", oversatt fra "Aviyjja", eller Aviddya, relatert til vårt ord "Video".
Fra sanskrit-roten Aviddya, gjennom Latin, betyr "Aviddya" "Ikke-syn", eller "Blindhet".

Jeg tror disse begrepene er viktige å klare opp i fordi da jeg først hørte om de fire Edle Sannhetene, reagerte jeg med "Jammen, ALT er vel ikke lidelse?". Jeg kan være mer enig i disse sannhetene ut fra den opprinnelige betydningen.

2. Sannheten om Årsaken til Lidelse. Begjær:
Ordet "Begjær" er her oversatt fra ordet "Tanha", som ikke betyr begjær i det HELE tatt. Det betyr "Tørst". ("Årsak" er fra Pali "Samudaya")
Når dette blir oversatt til "begjær", ser det ut til fra mitt perspektiv, at det er under forutsetning av en kristenmoralsk bakgrunn. Også dette uten videre dom over Kristendommen, den har mange av de samme grunnfilosofiene som Buddhismen også.
Når Buddha beskriver hva dette er, sier han at det er ønsket om å beholde det som er behagelig, og ønsket om å frastøte seg det som er ubehagelig, sånn røffly sagt.

3. Sannheten om Lidelsens Opphør:
Her er det flere betraktninger å ta tak i:
"Nirodha" er ordet som brukes for å beskrive "Opphør". Dette ordet betyr ganske bokstavlig talt "Utslettelse" eller "Utblåsning" av et vesen.
Dette er særdeles interessant, fordi ordet ser ut til å aldri brukes om andre hendelser enn spesifikt utslettelse av et vesen, og kan derfor sees som en sannsynlig årsak til at utslettelse av det vi kaller "Ego" har blitt et velbrukt begrep innen åndelige miljøer.
Ordet "Nirvana" er nært relatert til dette ordet, og brukes ofte som synonymer.

4. Sannheten om Veien til Lidelsens Opphør:
Dette kan bli litt mer komplisert, men konklusjonen er forholdsvis enkel:
Dukkha Nirodha Gamini Patipada er ordleggingen av den siste Sannheten.
Disse ordene oversettes med
Dukkha - Utilfredshet, (pluss de ovennevnte)
Nirodha - Opphør
Gamini - Fører til
Patipada - Vei, mål, eller middel (metode).

Jeg ville derfor oversatt setningen med: "Veien som fører til det utilfredse vesens utslettelse".

Disse sakene er meget intrikate til å begynne med, men gjennom en omformulering som forhåpentligvis ligger nærmere den opprinnelige betydningen håper jeg at flere kan forstå hva Buddha faktisk mente, i og med at han gav som grunn for å ikke oversette læren til elitespråk, at han ville at den skulle oversettes til de lokale språkene så nærme som mulig hans grunnuttalelser.

Så langt så godt?

Fra onkel reisende Anders, so long

[jeditrond]

Interessant, hadde ikke fått med meg Buddhas motstand mot å bli oversatt til Sanskrit. Men det passer jo inn i måten han "jobbet" på, dette skulle ikke være en ovenfra og ned livsfilosofi med opphøyde prester, det skulle være for alle som var interessert. Skriftlærd eller ei Og så gjelder jo det samme for Buddha som for Jesus, læresetningene ble ikke skrevet ned før etter hans død.

En vanningsekspert leder vannet, en pilmaker retter ut pila, snekkerne bøyer til treverket, de vise temmer seg selv. - fra Dhammapada

[?]

og, buddha var mange, som bla.a. bollebuddha, i india, og hadde atter andre skikkelser i kina, thailand, afghanistan, mongolia, osv, osv, osv, og noe av dette kan sees i de forskjellige former som buddha er fremstilt, og min favorit er absolut den glade bollebuddhaen..