Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Besøk av min døde venninne

[Dreamy]

Min bestevenninne døde brått og tragisk i en bilulykke for noen måneder sia. Etter dette har jeg opplevd åndelig nærvær oftere enn ellers.. Merker det på hunden, og på katten min, de værer også nærvær oftere enn "vanlig". Hennes parfyme dukker plutselig opp i ulike rom, og jeg kan føle en rar kulde som plutselig dukker opp. Kan ta et eksempel fra i ettermiddag: Jeg satt og mediterte, og knappe 2 meter fra stolen jeg satt i, sto varmepumpa på 21 grader. Midt under meditasjonen dukket denne kalde luften opp (og den svirrer faktisk rundt meg nå som jeg skriver..). Meditasjonen gikk jo så som så, men der jeg satt, tenkte jeg at nå skal jeg jaggu se om jeg klarer å kommunisere med ånden, og få den til å skifte side, altså mot venstresida av meg! Etter ei lita stund, skjedde akkurat det! Da ble det "normal temperatur ved min høyreside, mens venstre overarm og helt ned til fingra var bikkjekalde! Noen som har opplevd noe lignende?? Jeg er temmelig sikker på at det ikke er noe placebo, eller syk kreativ fantasi som leker i mitt hode. Saken er den at jeg vanligvis er den med varme hender, og jeg fryser aldri! BTW Mine kollegaer vitser ofte med det, især vinterstid, og jeg har ofte varmet stivfrosne kollegafingre, noe de syns er morsomt at går an Mitt svar til dem er at vi mørkhåra damer er som oftest 1 grad heitere

Tilbake til mine opplevelser... det går i dører her, både jeg og min datter hører det, og bikkja fyker ned trappa "for å hilse på". Vi stresser ikke med det, siden ytterdøra er låst Nattestid kan jeg "høre" vaskemaskinen går (den er vegg i vegg med soverommet)! Jeg hører vannkranene..den lyden det blir når vannet blir skrudd av når vaskemaskina har gjort sitt vanninntak. Jeg er langtfra redd, tvert imot, skulle gjerne ønske at noen vaska klær for meg! Det morsomme er at min venninne var langt med perfeksjonistisk i hjemmet sitt enn meg! Jeg har husdyr, og med de følger det hår. Tenker det er min venninne som rydder og vasker klær! Det er definitivt ikke etter hennes standard i mitt hus.. Jeg sa til min venninne mange ganger: Det er bedre med litt støv i kroka, enn et reint helvete! Hun mente at støv i kroka var et helvete .

Ha en hyggelig seinkveld alle forumvenner, og pliiz, fortell meg om DU har opplevd noe av de ting jeg forteller om

[Arven]

Jeg mista ei nær venninne i fjor sommer og hun var hos meg en stund etterpå. Hun viste meg ting hun satte pris på, jeg kjente lukt, hørte lyder og under meditasjon kjente jeg kald vind mot ansiktet.
Jeg satte pris på å ha henne her, men hun gikk videre etter kort tid

[Dreamy]

Så artig å høre, Arven, at du har så like opplevelser som meg! Ikke bare i forhold til den tette relasjonen, men til fornemmelsene dine også! Jeg vet min venninne "henger igjen" på meg. Jeg har ei anna venninne, som fysisk kjenner døden (når det er like før noen dør, eller det er like etter noen som har dødd), og hun ble temmelig satt ut da jeg kom til henne! Det interessante er at hun ikke visste hvem som hadde dødd, men hun bekrefta at hun var rundt meg, ja! Hun fortalte meg også hvilken dag hun gikk over, men dette visste jeg allerede! Jeg kjente ikke hennes nærvær rundt meg konstant mer den dagen! Hun gav meg masse parfymeluft, og så dro hun!

Men hun var verdens beste menneske, så hennes ånd er det koselig å ha besøk av... For å være ærlig, håper jeg hun fortsetter å stikke innom.

Ha en fantastisk dag!

[Arven]

Jeg kjenner godt følelsen. Jeg savner nærværet av venninna mi jeg også, men det er godt at hun har gått videre på sin åndelige reise og jeg ser henne igjen en gang

[lolah]

jeg vet akkurat hva du mener med kald luft mot huden..bare at denne kalde luften er mer intens en den man får om det skulle være gjennomtrekk f.eks. jeg kan faktisk gå inn og ut av denne energien.. stå på siden og stikke hånda inn i den.. noen ganger er den så sterk at jeg blir uvel..litt kvalm, svimmel og høy puls.. jeg kan også komunisere med den.. "nå ble det litt vel mye nærvær fra deg, det er ubehagelig kan du stille deg lengre unna" å borte blir det ALLTID.. pussig pussig... opplevde dette tidligere som barn også, men trodde det var noe rart med kroppen min...

[jeditrond]

Jeg har opplevd det samme ifm. at min far gikk bort for litt over fem år siden. Det begynte med kuldeflekker og gikk fort over i lukten av tobakken hans Så når det er noe han vil at jeg skal vie mer oppmerksomhet pleier han å gi seg til kjenne med "røyklukta" som jeg alltid har forbundet med ham. I noen tilfeller dukker han opp i drømme også og flere ganger når mediterer, antar at det er lettere å komme i kontakt med meg da. Siden både min søster og jeg har arvet pappas luktesans er det vel for ham en grei måte å si "hei, her er jeg" på. Min mor har tilnærmet ingen luktesans, så henne kommuniserer han på med en annen måte. Som å flytte på kubbestolen han fikk til 60-års dagen sin

[Innerlight]

Det Dreamy sier er faktisk sant. Jeg er " den andre veninnen". Jeg kom kjørende på jobb dagen etter at Dreamy`s venn døde i ulykken. Jeg hadde på musikk, og sang med som jeg pleier. ca 5 meter før jeg passerer ulykkes stedet, så sier jeg," barna dine er på sykehuset, du finner de der." så fortsetter jeg med sangen. "Hvem er det jeg prater til" men det fikk jeg jo svar på senere da. Og hver dag når jeg kjørte til jobb og hjemm, følte jeg en enorm sorg. Mange tårer rant på tur hjem fra jobb. Så den dagen hun ble gravlagt, følte jeg ingen ting der, bare fred. Og når Dreamy kom bort til meg, måtte jeg stoppe henne før hun kom helt opp til meg, jeg krysset armene på brystet for å beskytte meg selv, for hun hadde med seg et påheng der. Ikke ubehagelig, men jeg blir så påvirket av det at jeg blir svimmel. Men nå går det bra.

Jeg har følt det slik flere ganger. Dagen før min far døde, så gikk jeg ut av heisen på sykehuset, og med det samme jeg satte bena utenfor heisen, føltes det som om jeg gikk på luftmadrasser. Så jeg spurte en sykepleier om det var noen som hadde død den dagen, men hun kunne ikke si noe om det. Men jeg fikk svar dagen etter. For da jeg kom ut av heisen opplevde jeg det igjen, men denne gangen varte det helt inn på rommet til min far. Så jeg sa til min mor, at i dag drar pappa videre. Han holdt igjen til jeg måtte dra hjem til min mann og barn. Og det tok kansje en halv time etter jeg satte meg i soffaen, så fikk jeg melding fra mor, at nå er det over. Så jeg ønske å få til mer, finne ut hva jeg egentlig kan gjøre, hva min oppgave er ang mediumship osv.

Så jeg håper det er mange som vil dele sin opplevelser med oss her på Paranormal.
Ha en fin kveld alle sammen. Walk in beauty.

[Dreamy]

Innerlight! Jeg har sett deg i action, og jeg har hørt alt du har sagt meg! Vår intuitisjon brakte oss sammen. Det er nok ikke tilfeldig. Du vil utvikles mer, og du vil ha min støtte hele tida.. Mediumship tror jeg ikke du er spesielt langt unna å etablere. Jeg har sett deg hatt kontakt med mennesker som er gått over, spesielt min bestevenninne. Men du var helt rå da vi var på et utested...du møtte en død ansatt og kunne fortelle litt av hvert om den damen!

[Sølv]

Spennende opplevelser.
Har hatt noen lignende. Jeg bodde på internat et år og det gikk ikke lang tid før jeg og romkameraten min fant ut at det ikke bare var oss på rommet om jeg kan si det sånn. Jeg merker fort energier som jeg kaller det. Det er bare en følelse jeg får om at jeg ikke er alene. det startet ganske stille med bare noen uforklarlige lyder ting som falt ned, men etterhvert ble det mer intenst. Når vi la oss for å sove for eksempel kjentes det ut som om noen kravlet nederst i senga eller satte seg ned ved siden av oss. Jeg voknet flere ganger av at noen dyttet borti meg eller dro i dynen. virket som om noen ville ha oppmerksomhet. Jeg hadde alltid på følelsen av at det var en jente. Etter en stund fant vi ut av at det var fler på internatet som var åpene for det samme som oss og en gang når vi satt og konsentrerte oss litt om det som var i rommet kunne jeg se et energifelt, litt i liket som varmebølger.. Veldig vanskelig å forklare. men om du tok på den var det kjempe kaldt, og den beveget seg fra person til person. Det var ikke et omriss av et menneske slik jeg så det hvertfall. Det var mer en klump av energi.
Det som er litt morsomt, eller det blir altfor feil å si, for det er tragisk. En dag fikk vi besøk av foreldrene til en jente som hadde bodd på dette rommet året før oss. Datteren deres hadde dødd en tragisk død. Noe vi fant forklarende til opplevelsene våres.
noen måneder senere fikk vi besøk av en dame som drev med å sende ånder over på andre siden til daglig og hun fant ut av det samme som vi visste fra før, før hun sendte jenta over på den andre siden. Etter det var rommet helt tomt og stille.
Jeg hadde aldri noe imot å ha en ekstra romkamerat, tvert imot. Men vi fikk vite at hun hadde lengtet til å komme seg over på andre siden, og da er det godt å tenke på at hun ikke sitter fast her på jorda lenger.