Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Forbannelse eller bare født under et "svakt tegn".

[Scorpionen]

Jeg lurer på om det er noen som har synspunkter og ideer på noe jeg har tenkt på lenge. Må bare finne ut av det.

Man sier så mye rart om årsaker og virkninger.

Hva er det som gjør at enkelte ser ut til gang på gang å få den ene tragedien etter den andre, tap og sorg står i kø. De virker som om de tiltrekker seg en slags "ødeleggelse". Ofte mennesker som er "snille".

Andre som ikke er så snille, kan man gjerne seg glade og fremgangsrike, de virker som om de ikke har noe sårbart ved seg.

Kan et menneske være bestemt til solskinn mens et annet ser ut til å ha blitt fordømt fra det ble født?

Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal tro...

[helgemann]

Hva er det som gjør at enkelte ser ut til gang på gang å få den ene tragedien etter den andre, tap og sorg står i kø. De virker som om de tiltrekker seg en slags "ødeleggelse". Ofte mennesker som er "snille".

Det har med karma og gjøre. Karma er slags "ekko" i fra fortiden.

Jeg mener, min mening altså, at vi mennesker har levd tidligere liv. Og ut i fra det livet man har levd, så vil det neste livet gjenspeile seg det. Men man er også her for å lære. Har man vært ond og grusom i sine tidligere liv, så kan det skje, at man havner så langt ned på rangstigen som det går ant, i sitt neste liv. Dette for å lære hvordan det er å leve det livet, men også en slags straff til en selv. For hver onde gjerning du gjør i mot menneskeheten, vil alltid gi ringvirkninger i fremtiden. Jeg tenker at når det snakkes om helvete, så er det det helvete man må gå igjennom her på jorden, pga ens oppførsel i tidligere liv. Mennesker som tar sine liv, kommer ikke til helvete (i flg bibelen/andre bøker), men de stopper opp i sin lære prossess, og må da begynne på nytt, i det neste liv.

Så nei, det er ikke snakk om forbannelse og svake tegn. Men en lærdom og straff som hvert enkelt menneske vil omgi seg, pga deres levemåte i deres tidligere liv.

Andre som ikke er så snille, kan man gjerne seg glade og fremgangsrike, de virker som om de ikke har noe sårbart ved seg.

Nå er jo vi mennesker gode skuespillere. Så man vet jo ikke hva som skjuler seg innenfor "veggene" til menneskene man møter på. Alle har jo et ytre skall som en omgir med. Med den, kan man virke rik og lykkelig, men innenfor skallet, kan det i stede være sorg og smerte. En diktator f.eks. kommer sjelden fram til paradis. Men mest sannsynelig som en fattig person i sitt neste liv, og som kanskje må leve i skyggen.

Kan et menneske være bestemt til solskinn mens et annet ser ut til å ha blitt fordømt fra det ble født?

Vi mennesker tar valg før vi blir født. I det valget kan man bestemme hvem man skal samarbeide med, og hvem som skal være ens fiender. Valgene tas i forhold til ens tidligere liv. Men også hvordan ens neste liv skal være. Et solskinnsbarn kan være et menneske som har lært og erfart i fra sine tidligere liv, at det kan være lurt å være snill og god mot sine medmennesker.

Boken Dårlig Karma, av David Safier, er en tulleroman, men gir et greit bilde på dette med de livene man har levd, og karma. I denne boken, handler det om en tysk kvinne, som lever et hardt og lukseriøst liv, men som får en sattelitt i hodet, og havner som maur i hennes neste liv. Hun må gå en tung og vanskelig lære vei, igjennom mange trinn, før hun blir blir menneske igjen.

[Scorpionen]

Vi mennesker tar valg før vi blir født. I det valget kan man bestemme hvem man skal samarbeide med, og hvem som skal være ens fiender. Valgene tas i forhold til ens tidligere liv. Men også hvordan ens neste liv skal være. Et solskinnsbarn kan være et menneske som har lært og erfart i fra sine tidligere liv, at det kan være lurt å være snill og god mot sine medmennesker.

Mener du da at man har valgt utfordringene selv. Tenker på overgrep, bli utsatt for vold i oppveksten, vokse opp i et hjem der ene eller begge foreldre er psykopater? Eller bli født inn i en familie der hver eneste dag er en kamp for å overleve, kanskje i et krigsherjet område, der de fleste sivile er på flukt fra ondskap? Noe i den duren?

Hvis jeg for eksempel var en høytstående deltaker i arbeidet med utryddelsesleirene i et tidligere liv så er det som om jeg har øvet svart magi, og må ta følgene av det? Kanskje ved å bli bordellslave for juntamilitære i Sudan i dag? Eller et kjæledyr hos en som mishandler dyr grovt?

Etter å ha levd en stund, har jeg lært at onde mennesker kan gjøre gode handlinger og gode mennesker kan gjøre onde handlinger. Noen lever et helt liv som ond uten å gjøre noe særlig ondt og gode lever et helt liv uten å gjøre særlig mange gode gjerninger. Hva mener du er viktigst, hvem vi er eller hva vi gjør?

Eller er det tankene som styrer retningen? Eller følelsene kanskje? Eller potensialet,dvs graden av utnyttelse av potensialet?

Karma i klassisk forstand handler hvis jeg har forstått i stor hovedsak om hva man gjør.

På den annen side lurer jeg på dette med karma, tid tatt i betraktning. Hva er egentlig fortid og fremtid? Vet vi det? Er tid egentlig tilstede mellom manifestasjonene?

Hvis jeg er ond i dag, kan jeg fødes på ny da for eksempel på et tidligere tidspunkt, la oss si 1270, for å lære noe jeg mangler for å kunne bli "hel".

Dette opptar meg en hel del.

[Lilja]

Velkommen hit!

Jeg syns du stiller mange spennende spørsmål! Selv er jeg fryktelig delt når det kommer til dette. Og jeg blir liksom ikke enig med meg selv heller... På den ene siden tror jeg på reinkarnasjon, og tenker at vi er her for å lære, og at hvert enkelt liv skal gi oss erfaring som vi tar med oss videre. Samtidig klarer jeg ikke helt å se logikken i at vi er nødt til å gjøre oss alle disse erfaringene hvis det er sånn at der hvor vi ender til slutt, og hvor vi også er i mellom jordelivene, finnes ikke noe vondt.

Jeg kjøper heller ikke teorien om at "det er en mening med alt". Jeg nekter å tro at barn blir utsatt for overgrep, at foreldre mister sine barn, eller at noen lever hele livet i fattigdom eller krig, av noen som helst annen grunn enn at verden rett og slett er grusom og urettferdig innimellom.

Jeg vil ikke være en del av et system som sier at hver enkelt har valgt sin skjebne, og velger heller å tro at det noen ganger rett og slett dreier seg om flaks/ uflaks. Men kanskje er det bare en forsvarsmekanisme, i mangel av evnen til å forstå det...

[Scorpionen]

Takk for velkomst Lilja, fint nick forresten.

På den annen side kan man se personer som virkelig har det vanskelig som ikke klager og som ser ut til å ha funne seg selv i alt kaoset og usikkerheten. Det er som om de kan se forbi det materielle og uten å tenke på det vet hva som betyr noe.

Og så har du dem som samler og samler på materielt skrot, uten å så mye som vie dem som har det vanskelig en tanke. Disse som tror penger er trygghet, og setter alt på en hedonistisk livsanskuelse. Når pengene ikke kommer fort nok, eller de tror de holder på å gå konkurs, ja da er de å finne på psykiatrisk.

Hva er et godt liv? Hva er en forbannelse.? Jeg bare spør, fordi jeg har kommet i en situasjon der jeg ikke vet lengre. Ikke det at jeg har det særlig ille. Heller ikke har jeg det for bra. Men i min søken etter en indre mester om man kan kalle det det, er det som om jeg er i tvil om hva jeg skal ta meg til.

Personlig tror jeg ikke særlig på forbannelser, men så har jeg en fornemmelse av at alt dette, det materielle som vi omgir oss med og som vi tror definerer oss, er bare en av mange sider ved oss. At kanskje så betyr ikke dette særlig mye, dersom det ikke tilfører oss en åpenbaring eller en aha- opplevelse. Det er som om det er et dukketeater der vi har fått tildelt hver vår dukke og skal spille så godt vi kan med den.

Vel, jeg vet som sagt ikke.

[Moonstone]

Det fysiske Livet er mangfold, ytterpunkter av alle mulige slag.
Mitt oppe i dette befinner vi oss, men vi ER OGSÅ DETTE, for vi er også Livet.

Fra mitt perspektiv finnes det absolutt ingen "svake tegn", bare forskjellige egenskaper og ytterpunkter, som kompleterer hverandre.
En som har sitt Sol-tegn som Løve er ikke bedre enn Vannmannen, bare forskjellige og motsetninger.
Motsetninger skaper dynamikk og en gylden mulighet for ERFARING.
Uten motsetninger er erfaring ikke mulig.
Hvordan oppleverman "kald" om man også ikke opplever "varm" man kan måle det mot?

Mangfoldet er der fordi det er der, og tjener helt klart en funksjon.
Funksjonen er erfaring for Selvet.
Dualisme er et verktøy,og er verktøy Mesteren vet å bruke til sin fordel.
En Mester vet at man ikke kan gå imot høyere Systemer, og derfor jobber heller med dem enn mot dem.
Derfor er det å kartlegge Livets fundamentale prinsipper og funksjoner viktig.
Astrologi, Magi, Alkymi og Kabbalistiske systemer er forsøk på dette, og verktøy Mesteren helt klart får bruk for.

Sol Invictus

[helgemann]

Anbefaler deg å kjøpe boken Bevisthetsskiftet av Lilli Bendris. Der får du svar på alle dine spørsmål.

Måtte lese boken om igjen nå, og ser at jeg har blingset på dette med karma. Beklager så meget!

Legger med sitater i fra boken:

Det meste vi mennesker gjør har sin opprinnelse fra følelsesmønstret fra da vi var små, mens noe er arvet fra foreldre og tidligere generasjoner. Når du starter livet har du allerede med deg litt bagasje som er knyttet til tidligere inkarnasjoner. Dette er ditt karma. Karma er uforløste følelser og opplevelser.
Før vi inkarnerer velger vi vi våre foreldre som stemmer over ens med ditt karma. Det dine foreldre sliter med av følelser og "uforløste ting" stemmer med de tingene du trenger for å forløse ditt karma

Men hva skjer med de som velger å skade, ødelegge og såre andre mennesker? Er det noe rettferdighetssystem som sørger for at de lærer sin lekse? Ja, sier David Wilcock. Hvis vi går imot andre menneskers frie vilje og sårer dem, ødelegger dem og skader dem er universet laget slik at det vi gjør i mot andre vil komme tilbake til oss. Det er karma. Det er som en boomerang. Det du sender ut kommer tibake.

Du kan praktisere den negative vei hvis du ønsker - du kan gå i mot menneskers fire vilje, du kan manipulere, du kan lyve til dem, du kan kontrollere dem, du kan stjele deres penger, men du er den som vil bli stjålet i fra, løyet til, manipuler, kontrollert, misbrukt, slått - og det må du. Dette er karma.

Kilde: Bevisthetsskifte av Lilli Bendris og Camillo Løken, side 141, Kapittel 14 - Karma.

Lilli Bendris og Camillo forklarer og utdyper mange ting. Som inkarnasjon, karma, dna, den frie vilje, osv.

I mange eksempler har vi sett at de som utøver vold og vonde gjerninger, som regel alltid blir straffet. Hitler mistet makten og tok sitt liv. Gaddafi måtte flykte, men ble senere innhentet og henrettet. Likeså gikk det med Nikolae Chauchesku, han ble også innhentet av folket, og skutt på direkte fjernsyn. De to tingene som skjedde i Østeriket, viser jo også dette med straff. Den ene begikk selvmord, mens den andre sitter inne på livstid.

[Flawelli]

Jeg lurer på om det er noen som har synspunkter og ideer på noe jeg har tenkt på lenge. Må bare finne ut av det.

Man sier så mye rart om årsaker og virkninger.

Hva er det som gjør at enkelte ser ut til gang på gang å få den ene tragedien etter den andre, tap og sorg står i kø. De virker som om de tiltrekker seg en slags "ødeleggelse". Ofte mennesker som er "snille".

Andre som ikke er så snille, kan man gjerne seg glade og fremgangsrike, de virker som om de ikke har noe sårbart ved seg.

Kan et menneske være bestemt til solskinn mens et annet ser ut til å ha blitt fordømt fra det ble født?

Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal tro...

Kom til å tenke på noe en god venn av meg sa ; " Det skjer ikke noe med deg som du ikke er ment og klare. Du får ikke mere å bære enn det du kan klare og løfte. Så bit tenna sammen stå på hvem veit hva som lurer rundt neste sving."


Han som fortalte meg dette har aboslutt ikke hatt noe lett liv, men han har nekta og la seg knekke....
Om vi har flere enn ett liv så er det vell meninga at vi skal lære noe, og desverre er ikke alle tinga vi skal lære særlig positive.

Flawelli

[Scorpionen]

Mange fine tanker her, absolutt.

Takk for boktips Helgemann.

Når man tviler kommer det alltid noe godt ut av det... det er som en "kalibrering" av "utstyret".

Personlig har jeg fått oppleve svært mange forskjellige livs tilstander og er mer eller mindre begynt å "jobbe med", men styre ting mot et mål lengre fremme. Det er så rart. Man sier noe i dag og flere måneder og, ja, år senere, finner man at den indre kraften har gjort alt den skulle og man er ved målet sitt. Som om man har en autopilot, som passer på å slå inn i alle krysninger og krusninger. Det eneste man trenger å gjøre er å være tro mot prinsippene i universet og tro mot seg selv.

Vet at der er en grunn for at jeg uten videre skrev om dette akkurat nå. Jeg trengte ikke noe svar for meg selv, akkurat der og da, men "noen trengte det", det vet jeg...

Spennende forum.

Når man er stille, kan man høre, det er når man hviler øynene at man kan se, når man er rolig kan man kjenne. Skille inntrykk og "sensations" og bare vite, fordi man har kjent, sett og erfart, "det". Men så mister man kanskje fokuset på å ikke fokuserer for hardt.

Kanskje er det noe ubetydelig, og vips så er man på avveie. Og er man uoppmerksom kan man finne seg selv langt "hjemmefra".

Når det skjer, så er det også en læredom, ja, og prosessen vedvarer til endelig glede og henrykkelse og salighet.

[Bride]

Det er en kjent sak at de beste dør først og drittsekker lever evig. Hvorfor vet man vel ikke med sikkerhet. En forklaring kan vel være at de slemme er smartere. De legger planer og tenker konsekvenser og rømningsveier før problemene oppstår.

[Arven]

De fleste drittsekker har også folk i sin omkrets som syns de er fantastiske, så når de går vil også noen tenke at "det er alltid de beste som går"

[xyrea]

En del såkalt 'snille' folk det alltid er synd på er alt anna enn snille, de bare plager omgivelsene med absolutt alt som hender dem av negative ting og lager drama. Eller de greier alltid å få lagt skylda på noen i nærheten, (som da blir den 'slemme') og ofte ser man samme situasjon mange ganger men med en ny 'slem' person hver gang. Sånn som de nye kjærestene som alltid er ekle på samme måte, eller psykopatnaboene som dukker opp HVER gang de flytter.

Litt knølete forklart men passiv-aggressiv er vel også noe man kan kalle dem.