Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Har jeg "besøk"?

[lilleterta]

Hei alle sammen!

Jeg har registrert meg på dette forumet etter snart tre år med guffne hendelser i leiligheten vår.
I starten trodde jeg mest det var min egen frykt som drev tankene mine, men etter at vi fikk barn har jeg begynt å lure på om det kan være noe mer..
Jeg er ikke en spesielt redd person, men ofte kan jeg få en slags "lammelse" av frykt, jeg vet ikke hva jeg er redd for, men jeg blir LIVredd, og tør omtrent ikke snu meg i frykt for at det er noen bak meg.. Noen ganger i dusjen får jeg følelsen av at jeg ikke er alene, og tør ikke lukke øynene et sekund..

Ungen vår har alltid vært utrolig snill og ha med å gjøre, med et helt sinnsykt sovehjerte! Etter at han fikk eget rom, har søvnen derimot blitt så som så.. Noen ganger sover han hele natten, noen ganger småsutrer han som er helt normalt, men noen ganger.. Noen ganger kan han skrike så intenst, stirrer ut i rommet og ser helt panikkslagen ut, og disse gangene har jeg også følt når jeg har kommet inn til han, at her er vi ikke velkomne.. Han roer seg ikke før vi går ut i stua..
Svigermor satt her en kveld, og hadde sett på et program om ånder osv. da hun plutselig hadde hørt skrape- og bankelyder i veggen mellom soverommet til ungen og kjøkkenet, og det har jeg også opplevd.. Vi har en liten gang imellom soverommene, hvor hunden har knurra, og katten har frest flere ganger, selv om det ikke er noe der.. Jeg føler at jeg er "trygg" på vårt soverom, men ikke i gangen imellom og ikke på barnerommet.. Har opplevd at barneleker skrur seg på av seg selv, tv'n har skrudd seg av og på, en gang trodde jeg at samboeren min sto og pustet meg i nakken, da jeg snudde meg lå han på sofaen og sov, her om dagen trodde jeg han sto og tisset mens jeg vasket ansiktet da jeg tydelig så noen i sidesynet, men han hadde ikke vært på badet.. :S

Svigermor og kjæresten lånte leiligheten vår i fjor sommer, da mente kjæresten hennes at hun hadde gått fra badet og inn på soverommet, rett forbi han hadde han sett noen i sidesynet, da han gikk inn på soverommet sto det ingen der.. Og jeg merker at når jeg undersøker eller snakker om slike ting, så får jeg grøsninger over hele kroppen, og det kommer et slags trekk som vedvarer..

I natt har jeg hatt barnefri og vært uten samboeren, og klokken 3 bråvåknet jeg av at noen tuslet ute i gangen.. Da ble jeg redd.. Og da bestemte jeg meg for at jeg må snakke med noen som har litt mer peiling på dette.. Snakket også med ei jeg kjenner som har bodd i akkurat denne leiligheten tidligere, og hun sa at de hadde faktisk fått krydderbokser osv susende ned fra hyllene på kjøkkenet! :S Og opplevd mye merkelige ting, så hun var bombesikker på at her var det noe.. :/

Føler meg GAL, men jeg må bare spørre om hvajeg eventuelt kan gjøre med dette, leiligheten er jo relativt ny så det burde jo ikke være noe spesielt som henger igjen her..
Måtte iallfall få luftet meg litt, og håper jeg kan få noen svar på de merkelige tingene som skjer her..

[Borte..]

Kontakt åndenes makt!

[lilleterta]

jeg vil desverre ikke på tv og tror dessuten ikke at det er så veldig mye å hente i "åndenes makt"..
Men ser det tydeligvis var et dumt spørsmål av meg, og jeg som trodde at jeg kanskje kunne få et litt mer ordentlig svar her enn fra de rundt meg som sier nettopp det samme som deg..

[Borte..]

Jeg kom bare med et forslag jeg. Hadde det vært bedre om jeg skrev snakk med legen din? Eller kjøp litt salvie og spring rundt i leiligheten din med den? Eller kontakt et medium og betal en formue der? Hva vil du at folk skal svare deg da? Når til og med de rundt deg sier noelunde det samme?


Hadde jeg hatt spøkelser i min leilighet hadde jeg kontaktet dem! Har alltid lurt på hva som egentlig skjer bak kulissene der.

[Lilja]

Velkommen hit!

Høres jammen ut som om det er litt av hvert som foregår i leiligheten deres, ja
Men vil kommentere akkurat dette:

Noen ganger kan han skrike så intenst, stirrer ut i rommet og ser helt panikkslagen ut

Dette kan være såkalt nattskrekk (du finner masse info om det hvis du googler det) Det er kjempeguffent å se barna sine når de har sånne "anfall", men det er heldigvis helt ufarlig, og ungene selv husker som regel ingenting av det dagen etter.

Det kan selvsagt være noe annet som gjør at sønnen din oppfører seg sånn, men jeg er veldig tilhenger av å utelukke alle naturlige forklaringer før man leter etter alle de andre


Uansett; Gal er du nok ikke! Men jeg kjenner følelsen av å være redd for å tørne. Jeg tror det viktigste du gjør er å prøve å beholde roen så godt som mulig, holde bakkekontakt. Samtidig som du er litt obs på ikke å henge alt du hører/ føler/ ser på paranormal-knaggen. Prøv så langt du klarer å se nøkternt på ting, så er det så mye lettere å sortere ut hva som virkelig er uforklarlige hendelser.

Jeg anbefaler deg også å prøve å "rydde opp" litt selv før du begynner å betale andre for å ta jobben. Men jeg vet at mange er uenige med meg, og en del mener til og med at man kan gjøre ting verre ved å rote borti dette uten å ha tilstrekkelig kompetanse.
Selv lever jeg mer etter "Det enkle er ofte det beste"-filosofien, og har erfaring med at det kan fungere helt greit å bare bli litt sint og myndig og be hva det nå enn er om å ryke og reise et visst sted. Men tror ikke det er en stuerein metode, altså

Men dette må du vurdere selv! Let litt rundt på forumet her, så vil du finne mange metoder f.eks. til beskyttelse av deg og dine. Og lurer du på noe, så spør du!

Håper du vil ta deg en og bli en stund, ihvertfall!


Lilja

[Lurrev]

På meg virker det som om det er noe der, ja.. Og med at barnet ditt skrike på natten kan også være mareritt, men skal ikke avfeie det som det. Da jeg bodde i forrige leiligheten, som det også skjedde masse ting i, hadde datteren min besøk av ei venninne (de er 3 år begge to) og de sov på samme soverom. Midt på natta våkner jeg at begge hyler som besatt (som av mareritt, men litt spesielt når det er begge to på engang) og peker opp i taket "det er en mann der !". Datteren min skalv og nektet å legge seg inn på rommet for å sove igjen. Det ble til slutt så ille at vi flyttet derfra.