Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Å se en hjelper

[Slettet_The Wolf]

Hei!

Av ren nysgjerrighet, har dere noen gang sett hjelperen (ene) deres fysisk? De fleste har sikkert sett dem i et indre bilde, men har dere noen gang sett dem her, i vår verden? Tror dere det er mulig..?

Hvordan ser din hjelper ut?

[jeditrond]

Ja, det er nok mulig å se dem i den fysiske verden slik som man ser andre ånder, men jeg har ikke sett min.

[Heksepusen]

Ja jeg har sett to av mine hjelper. jeg må innrømme at jeg ble ikke skremt bare førte meg utrolig trygg. Nå kjenner jeg dem igjen på følesene når dem er i nærheten.

[Arven]

Jeg så to som sto ved sengen mi da jeg var liten. Jeg ble ikke redd, kjente bare trygghet og en følelse av noe kjent. Men hjelperen jeg har nå, har jeg ikke sett ute i vår verden.

[Slettet_The Wolf]

Hvorfor vil de vise seg for oss? Er det en beskjed eller vil de bare at vi skal tro på at de faktisk eksisterer?

Jeg har sett hjelperen min en gang. Hvis jeg skulle sett han ofte, tror jeg at jeg ville blitt litt rar.. Hvis dere skjønner hva jeg mener Men, samtidig er det en mye tydeligere beskjed når vi virkelig ser noe. Vi er jo veldig opphengt i å kunne se ting...

[Heksepusen]

Jeg kan jo bare snakke for min ege del. Men jeg har merket at mine de to jeg ser da.
de viser seg mer som advarsler hvis jeg virkelig er ute på utrygge veier så dukker dem som regel opp og gir meg hint i riktig rettning for og forklare det på en enkel måte.
Jeg vet at når dem viser seg er jeg helt på feil vei og må bare begynne forfra.

[Lilja]

Jeg har ikke sett min egen, men har sett noen sitte ved senga til min eldste datter en gang. Jeg antar det var hennes hjelper

Hun var bare baby, og senga hennes sto inntil senga vår, på min side. Jeg står opp om natta for å gå på do, men på vei inn på badet hører jeg hun begynner å gråte. Jeg snur for å se til henne, men ser at (det jeg trodde var) pappaen hadde satt seg opp og sitter bøyd over henne og stryker på henne. (det var bekmørkt, så jeg så bare siluetter) Litt forundret går jeg tilbake på badet, for han har et utrolig sovehjerte, og det var meg som stort sett tok meg av henne på nettene, fordi han skulle grytidlig opp og på jobb.

Jeg hører henne fra badet, hun lager godlyder og høres svært fornøyd ut. Titter inn på dem igjen på vei ut på kjøkkenet. Drikker et glass vann, går tilbake på soverommet, og der ligger far og sover som en stein! Jeg måtte vekke han og spørre om han hadde vært våken, men han hadde ikke enset noen ting.

Jeg måtte få han til å sette seg opp, sånn som jeg hadde sett "han" sitte, men ser jo da at skyggen jeg hadde sett var mye mindre enn den jeg så da han satt der... Jeg syns egentlig det hele var litt guffent, men trøstet meg med at frøkna virket svært tilfreds med situasjonen, så da var det vel greit

[Ghosty]

Jeg har faktisk sett den fysisk mange ganger, men jeg husker ikke hvordan man for det til

[Brandal]

Har blitt fortalt at eg har en gul katt, men det er visst den eneste eg ikke kan se selv. Men det er den eneste andre kan se.

Ellers er det en ulveaktig skikkelse. Den er mye større og mer ranglete enn enn ulv, så vet ikke helt hva det er. Denne er sett oftest.
En stor, slank katt, ca dobbelt så stor som en Maine Coon.
En liten spøkelsesape.
En mellomstor ugle.
En stor skapning som ser halvveis ut som et menneske, halvt gorilla aktig.
Slange, rundt 2 meter.
Mulig det er flere, kan ikke huske det. De har vært der så lenge eg kan huske. Det er kun meg som kan se disse.
De er alle sammen helt svarte, med mørke øyne.

Aner ikke hva de er for noe, men de er der alltid. De blir kun sett i et kort glimt i øyekroken.

[Trh1996]

Jeg kunne se min hjelper helt opp til jeg var ca 10 år gammel. Det var dog bare en svart silhuett, men jeg kunne tydelig se at det var en mannsskikkelse. Det er jo velkjent at barn er mer sensitive og åpne for slike ting, fordi samfunnet ikke har sperret disse "evnene" ute enda, så for meg var det helt naturlig at denne mannspersonen sto ved fotenden av sengen min hver kveld. Det var også bare noe som sa meg at det var bestefaren min (min fars far), og den dag i dag har jeg det minnet som et slags "bevis" for meg selv at samfunnet lukker evnene våre etter hvert som vi blir større.

Jeg jobber uansett med meg selv nå for å åpne disse sperrene igjen, og komme nærmere min egen intuisjon, slik at jeg en dag snart klarer å se ham igjen eller i vert fall føle ham. Men som Heksepusen skrev over her, så viser de seg kanskje bare når de trenger å gi deg et dytt i riktig retning?

Lykke til med å komme i kontakt med hjelperen din i alle fall! Det er så betryggende å tenke at vi har slike gode energier rundt oss for å hjelpe Spesielt interessant er det når de viser seg, så ja, det vil jeg si er helt mulig!

[metallapen]

Jeg så to av mine for mange år siden mens jeg lå i dobbelsengen min og hadde et "anfall" av søvnparalyse. Jeg var jo fullstendig lammet i hele kroppen, bare øyeeplene klarte jeg å bevege. *lutselig ble jeg var to menn som satt på hver sin side av meg i sengen. Jeg ble ikke rdd, det eneste jeg tenkte var "Hva f... gjør dere her og hvordan har dere kommet dere inn i huset??"
På venstre side satt det vakreste mennesket som jeg noen gang har sett, med et fantastisk nøttebrunt, krøllete hår. På høyre side satt en mann med utrolig lange bein
Da jeg endelig fikk kjempet meg ut av paralysen ropte jeg høyt "Hva i hel..... gjør dere her?! Og vips, så var de vekk..

Senere har jeg fått vite at den vakre mannen er min sjels elskende og at vi har vært sammen i mange liv, sist i Italia, han het da Marcos og vi ble drept under Moussolinis regime.
Den andre mannen tror jeg kan være min sjelelige far Jonas. Jeg fikk kontakt med de gjennom en kvinne som "ser". De skrev et brev til meg gjennom henne og det sto ting der som denne kvinnen ikke visste noe om, derfor er jeg sikker på at det reelt. Dessuten kan jeg føle de hvis jeg ber de være nær meg, hvis jeg har det tøft.
Jeg håper jeg kan lære meg å komme i kontakt med de på egenhånd, eller at jeg får se de igjen..
"vi sees igjen" skrev Marcos i brevet, så hvem vet?

[Dreamoftomorrow]

Jeg har alltid følt nærværet av en hjelper, men jeg har aldri sett han/henne.
Må innrømme at jeg er litt nysgjerrig på hvordan h*n ser ut men syntes samtidig det er helt ok og bare føle det.
Hvordan kan man forsøke å se de? Jeg mediterer mye men har aldri forsøkt gjennom det,men kanskje jeg skal prøve bare sånn for moro skyld. Hvilke andre metoder finnes det?

[jeditrond]

Jeg har alltid følt nærværet av en hjelper, men jeg har aldri sett han/henne.
Må innrømme at jeg er litt nysgjerrig på hvordan h*n ser ut men syntes samtidig det er helt ok og bare føle det.
Hvordan kan man forsøke å se de? Jeg mediterer mye men har aldri forsøkt gjennom det,men kanskje jeg skal prøve bare sånn for moro skyld. Hvilke andre metoder finnes det?

Meditasjon eller bare å lukke øynene og si til seg selv at man vil gjerne se hjelperne sine kan være et utgangspunkt

[Nattstjerne]

Hei!

Av ren nysgjerrighet, har dere noen gang sett hjelperen (ene) deres fysisk? De fleste har sikkert sett dem i et indre bilde, men har dere noen gang sett dem her, i vår verden? Tror dere det er mulig..?

Hvordan ser din hjelper ut?

Litt usikker hva du mener hjelper/hjelpere.

Men jeg ser skytsenglene mine..(har to) både i indre bilde men også som mennesker.Maria har langt svart bølgete hår og litt tykk/korpulent skikkelse men i uliker aldrer alt etter som.Den andre er mer engel..hvit kappe,svart hår,ikke ansikt og med vinger som står oppover.

Har også en nisse som jeg ser..han er liten som en 3 åring størrelse,har langt hvitt skjegg,blå jakke og lue og en sten i hånda som ham spinner ull på.

Så har jeg en guide som heter zarahustra..han er medlem av det store hvite brorskap .Han har hvit energi og lang hvit kappe ,hvitt skjegg og så har han en lampe i hånda.

Og så er det ulike ånder som er rundt..også som viser seg som mennesker.Flere ganger jeg har sett de stå i handlekø med meg.

Veldig kult egentlig!en er absolutt ikke alene.

[TereseBee]

Jeg så engelen min som en av de aller første åndelige opplevelsene jeg husker. Guiden min Edward har jeg ikke så mye kontakt med, men han er jo der..

Min avdøde farfar derimot dukker opp titt og ofte. Ofte i familiesammenkomster. Hadde ikke så mye kontakt med ham da han levde, men har veldig god kontak med ham nå. Han er utrolig støttende, og hjelper alltid hvis jeg ber om det. :mozilla_wink:

Ønsker selvfølgelig ikke at han var død, men det er godt å vite at noen følger med!